Anne Linnet. Foto: Per Ole Hagen

Det er deilig å være norsk i Danmark, sies det i reklamen. Hvis du legger turen til Skagen i overgangen juni til juli, får uttrykket et nytt innhold. Skagenfestivalen startet for 40 år siden og er Danmarks eldste musikkfestival, og det merkes på byen. Og når det voldsomme uværet som rammet store deler av Danmark og Sverige i helga dro utenom Skagen ble det dobbelt deilig.

Her finner du flere bilder fra fredag og lørdag på festivalen

Publikum på Skagenfestivalen. Foto: Per Ole Hagen

Frem til 1989 het festivalen Skagen Visefestival, men da skiftet de navn til Skagen Festival. De utvidet også repertoaret til å beholde en kjerne av viser og folk, men åpnet også for andre sjangere som rock og blues. Festivalen varer i fire dager, torsdag til søndag, men det er fredag og lørdag som er hoveddagene. Musikken får du hele dagen på to utescener i byen, og om kvelden på to innescener, i Badmintonhallen og Skagen Kultur og Fritidsscenter. I tillegg spilles det omtrent på hvert gatehjørne hele dagen.

Åge Aleksandersen var det store navnet på årets Skagenfestivals første dag, og Åge har vært en gjenganger her siden han spilte solo første gang i 1984. Jeg kom hit først på fredag, men det ryktes at Åge og bandet hadde gjort en solid og god konsert for et stort publikum i Skagen Kultur- og Fritidscenter. Den høytidelige åpningen ble holdt fredagen på Badmintonhallen, før Povl Dissing gikk på scenen.

Povl Dissing. Foto: Per Ole Hagen

Povl Dissing kjenner de fleste nordmenn fra Reiseradioslageren Svantes lykkelige dag, eller Om lidt er kaffen klar, som mange tror den heter. Han sang to sanger fra tiden med Svantes tekstforfatter, Benny Andersen, men hovedvekten var på hans siste CD, Smertelige Sange. Flott konsert og flott band, hvor to av hans egne sønner var med. Etter Dissing spilte Anne Linnet, og hun skuffet ikke da hun spilte Tusind Stykker, som opprinnelig er hennes sang, samt En Forårsdag.

Sanne Salomonsen. Foto: Per Ole Hagen

Fredagens høydepunkt var i Skagen Kultur- og Fritidscenter, hvor Sanne Salomonsen avsluttet kvelden. Sanne var en tredjedel av Anne Linnet Band sammen med Liz Sørensen på tidlig 80-tall, men er en større stjerne i Danmark enn de andre to. Hun ble innannonsert som Danmarks «Rock mamma», og konserten var veldig bra, langt bedre enn da jeg hørte henne sist på slutten av 90-tallet. Sanne er en ekte rocker og har god kontakt med et publikum som virkelig strekker seg fra tenåringer til deres besteforeldre.

På dagtid lørdagen var byen full av festivaldeltagere, hvorav svært mange nordmenn, både med og uten norske flagg. Det er helt tydelig at Skagenfestivalen er et yndet reisemål for godt voksne nordmenn på seiltur, eller på sommerhusferie. Flere av de vi snakket med hadde vært her i flere år. Det har også mange norske artister. Åge Aleksandersen er nevnt, og Lillebjørn Nilsen har også vært gjenganger her, i likhet med Henning Kvitnes, Bjørn Eidsvåg og flere andre.

Hush. Foto: Per Ole Hagen

Fredagens konserter i Badmintonhallen og Skagen Kultur- og Fritidscenter var utsolgt, mens lørdagens kveld i Kultur- og Fritidscenteret var et stykke fra fullt. Muligens skyldte dette at et av trekkplastrene, Savage Rose, meldte avbud dagen før på grunn av sykdom, og Hush, på alle måter dyktige og sjarmerende, men nok ikke like store som Anisette med Savage Rose, steppet inn på kort varsel. Hush var med på et norsk-dansk samarbeidsprosjekt i NRK P1-regi i 2005 sammen med Ane Brun, The Real Ones og Christer Knutsen og er en country- og popduo. De leverte et veldig bra sett, men det er ikke lett å være vikar, og det var langt fra fullt da de spilte.

Scrum er et band i samme gate som The Pogues og Floggin Molly, og til tross for sekkepipe og kilt, kommer de fra Nederland. Men de spilte her også i fjor, og de leverer en veldig god publikumsvennlig pakke med kjente skotske og irske drikkeviser spilt med stor dyktighet og autentisitet.

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Siste artist på scenen lørdagen var Beth Hart. Hun har bygd seg opp et stort publikum i Norge, og spilte for ikke så lenge siden på Rockefeller. Hun spiller også på Notodden Bluesfestival i år. Det var tydelig at hun er populær i Danmark også, og det var bra fullt i den store salen da hun gikk på scenen med sine utadvendte og selvutleverende låter. Beth Hart har levd et hardt liv i ungdommen, men har snudd dette til suksess, og hun har hatt et par middelsstore hits så langt. Hun er også en trygg booking, da hun trekker et stort publikum. Bandet hennes er også veldig bra, men jeg får en snikende følelse av at nå har jeg kanskje hørt henne nok for en stund. Men de som ikke har hørt henne før, bør absolutt unne seg en konsert med Beth Hart.

Festivalen fortsetter søndagen, og avsluttes med legendariske The Chieftains om kvelden. Som førstegangsreisende frister Skagenfestivalen absolutt til gjentagelse. Den kan trygt anbefales alle som er over den aller første ungdommen. Begge de to store konsertarenaene har sitteplasser – hele salen i Badmintonhallen, og sittetribuner pluss ståplasser på Kultur- og Fritidscenteret. På dagtid er det mulig å høre musikk i hele Skagen, og for de som vil ha pause, er det strender og mye annet som vi nordmenn elsker ved Skagen.

Skagenfestivalen lørdag bød på en avlysning av Savage Rose, men Hush var en god erstatter. Dessuten spilte Beth Hart og nederlandske Scrum. Her er bilder fra lørdagens kveldskonserter.

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Scrum. Foto: Per Ole Hagen

Scrum. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen