Ray Davies. Foto: Per Ole Hagen/NRK

På SXSW er det først og fremst nye band som slipper til. Men hvert år er det enkelte “spesial guests” som får en plass på plakaten. I fjor var Metallica en av disse, med en intimkonsert – til dem å være – foran 2100 mennesker på Stubb’s. I år spilte Ray Davies fra The Kinks på La Zona Rosa.

Ray Davies. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Ray Davies har i mange år hatt et konsertprogram som er en blanding av ting han har gjort de senere 20-30 årene, og gamle Kinks-låter. Disse gjør han som regel alene eller som duo, og for tiden er han på turné med gitaristen Bill Shanley og bandet The 88’s. De er oppvarmingsband på turneen og også er med på slutten av konserten hans. Konserten på La Zona Rosa torsdag kveld var så langt den beste jeg har sett og hørt med Ray Davies, både med og uten band.

Ray Davies. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Er det noe Ray Davies har lært gjennom et langt liv på scenen, er det å gi publikum det de vil ha. Og de vil jo ha alle låtene de har hørt før. Samtidig vil han jo også gjerne servere nye låter, og han startet med en av de nyere, i betydning “ikke Kinks-låt”, men allerede andre låt var en god gammel Kinks-klassiker, og slik fortsatte konserten, som for anledningen varte i over halvannen time. Allerede fra andre låt var det full allsang, og et fullstappet lokale sang og gaulet med av full hals.

I løpet av konserten fikk vi servert klassikere som All Day And All Of The Night, Dedicated Follower Of Fashion, Victoria, Where have All The Good Times Gone, Dead End Street, Tired Of Waiting, Sunny Afternoon, og også 20^th Century Man, Ape Man og mange flere. Det er få band fra 60-tallet, utenom The Beatles, som har en så høy gjenkjennelsesfaktor på katalogen sin som The Kinks! Størstedelen av konserten var i duoformat med Bill Shanley, men så kommanderte han The 88’s opp på scenen, og fra da tok konserten skikkelig av. Til å være en snart 66 år gammel mann, er Ray Davies forbausende sprek, og stemmen er fortsatt helt på topp og lett gjenkjennelig.

Tidligere på dagen var jeg på et seminar, hvor kjente rockfotografer presenterte seg selv og bildene sine. Blant dem var Bob Gruen, som blant annet tok det berømte bildet av John Lennon med New York t-skjorte. Da jeg sto, tett som sild i tønne, sammen med de andre fotografen foran scenen under de tre første sangene, står plutselig Gruen rett ved siden av meg med et lite lommekamera. Mens han spiller, får Ray Davies plutselig øye på ham, og rekker tunge!

Ray Davies får øye på konsertfotolegenden Bob Gruen i fotograva. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Jeg har hatt mange store konsertopplevelser på SXSW, og denne konserten er nå trygt inne på topp 5-lista.