Jan Erik Vold. Foto: Per Ole Hagen
Her er bilder fra lørdagens konserter, og fra avslutningskonserten søndag.
]]>
Joe Bonamassa, Jason Bonham og Glenn Hughes fra Black Country Communion. Foto: Per Ole Hagen
Her er bilder fra fredagen på Notodden Buesfestival.
]]>
Eric Burdon. Foto: Per Ole Hagen
Neste år blir det 50 år siden The Animals startet med Eric Burdon som vokalist. Låtene deres fra de første årene er allemannseie, og fredag på Notodden Bluesfestival var et duket for konsert med Eric Burdon And The Animals. Bandet er nytt, men Burdons stemme er fortsatt imponerende bra, og allsangfaktoren var skyhøy.
The Animals var det første britiske bandet basert på blues og rhythm and blues som hadde suksess utenfor England. Mye av æren for denne suksessen har låten House Of The Rising Sun, men vokalist Eric Burdon skal likevel ha en stor del av æren for bandets suksess. Han har da også fortsatt som sanger, og det er ingen ting å si på stemmematerialet. Han fyllte 70 år tidligere i år, men synger som en 30-åring.
På Notodden hadde han med seg et relativt nytt band, med veldig dyktige musikere, og han gikk ikke i fella med å spille de gamle slagerne så likt originalen som mulig. I ny drakt låter det likevel umiskjennelig Animals, og når du har låter som We Got To Get Out Of This Place, Boom, Boom, When I Was Young, nevnte House Of The Rising Sun – for å nevne noen av dem, kan det ikke gå feil.
Hovigs Hangar på Notodden var fyllt av over 3000 glade publikummere som fikk valuta for pengene. Konserten etter Burdon ble forsinket fordi han holdt på i nesten 2 timer, men ingen klagde på det, spesielt ikke når House Of The Rising Sun avsluttet det hele. NRK P1 tok opp konserten, og radiolytterne kan høre den i programmet P1-scenen i løpet av høsten og vinteren.
]]>Vidar Busk leverte en kjempekonsert på Notodden. Foto: Per Ole Hagen
Vidar Busk har i mange år vært en av våre aller beste bluesartister. I år har han gjenopplivet sitt gamle band, Vidar Busk & His True Believers. Torsdag kveld holdt han show på Notodden, på samme scene som Dana Fuchs og Robert Cray hadde spilt før ham.
Det er rart med det, gode artister er en fryd å høre og se, uavhengig av sjanger. Vidar Busk er en typisk bluesartist, men han har utforsket omtrent alt som er mulig innen den store sjangersekken som vi kaller blues. Når han nå vender tilbake til utgangspunktet, i hvertfall slik vi møtte ham i Norge på midten av 90-tallet, er det gledelig å høre at det låter enda bedre enn da.
Konserten på Notodden Bluesfestival var et overflødighetshorn av gamle og velkjente låter, men med den ekstra spissen som kommer med en spillesugen og sprek artist som har modnet gjennom mange år med litt uklar retning. Konklusjonen er klar: Vidar Busk er tilbake, bedre enn noen gang.
Torsdagskvelden på Notodden er det alltid konsert på kun én scene, og i år var det, foruten Vidar Busk, Dana Fuchs og Robert Cray som sto får åpningskonserten. Dana Fuchs startet, og hun er et fyrverkeri av en sanger med et veldig bra og tett band, men personlig sliter jeg med at hun blir litt for mye en kopi av eldre artister som for eksempelJanis Joplin.
Som publikumsartist er hun uansett veldig bra, og spesielt den mannlige delen av publikum satte tydeligvis stor pris på henne. Det var lang kø etter konserten for å få signert CD og bli fotografert sammen med henne, og jeg så svært få kvinner i den køen!
Etter Dana Fuchs spilte Robert Cray, som gjester festivalen for andre gang. Første gang var i 1996, og på mange måter var torsdagens konsert en gjentagelse av denne. Bevarses, Robert Cray er en fantastisk artist, med kjempestemme, og lekkert gitarspill, men i lengden kan det bli noe ensformig. Uansett skal han ha mye av æren for at Bluesen fikk stt oppsving på 80-tallet, gjennom samarbeidet med gary More og Stevie Ray Vaughan, og han har senere samarbeidet med blant andre Eric Clapton.
NRK P1 har tatt opp alle konsertene torsdagskvelden, og de blir å høre i P1-scenen i løpet av høsten og vinteren. I kevld kl. 21-24 blir det også gjenhør med smakebiter fra torsdagen, sammen med direktesendt musikk fra fredagens konserter.
]]>Årets vinner av Bluesprisen på Notodden, Kid Andersen. Foto: Per Ole Hagen
Tradisjonen tro åpnet Notodden Bluesfestival torsdag ettermidag med gratis show på Torget. Flere flotte artister, offisiell åpning ved kulturminister Anniken Huitfeldt og utdeling av en velfortjent bluespris til Kid Andersen. Showet blir sendt på NRK P1 samme kveld kl. 22.05.
På åpningsshowet får publikum høre smakebiter av flere av artistene som spiller på de offisielle konsertene i løpet av festivalen. Årets show var intet unntak, og både Vidar Busk, Kåre Virud og Espen Fjelle, Rita Engedalen, The Boogie Boys, Kid Andersen og Elvin Bishop, Trampled Under Foot og Dana Fuchs viste seg frem på scenen.
Men før musikken hadde ordfører på Notodden, Lise Wiik holdt en kort minnetale for ofrene på Utøya og i regjeringskvartalet. Det ble en varm og god markering, som ble avsluttet med 1 minutts stillhet. Etter Kåre Virud og Espens Fjelle stemningsfulle fremførelse av Ild og vann, holdt Anniken Huitfeldt åpningstalen
Årets bluesprisvinner Kid Andersen føyer seg inn i en god tradisjon av norske bluesgitarister som startet karrieren pur ung, spilte på klubber som Muddy Waters i Oslo, før han dro til USA som 21-åring for å spille i bandet til munnspillkongen Charle Musselwhite. Siden overtok han jobben i bandet til Rick Estrine & The Nightcats, og nå spiller han i bandet til blueslegenden Elvin Bishop. Kid Andersen har spilt inn plater med disse bandene, pluss med blant andre Junior Watson og Vidar Busk, og han har også gitt ut fire solo CD-er. Kid Andersen er en verdig bluesprisvinner 2011.
Tidligere vinnere er bl.a. Pinetop Perkins, Morten Omlid, Jostein Forsberg, NRKs Geir Hovig, Knut Reiersrud, Reidar Larsen, Rita Engedalen og John Mayall.
Åpningsshowet blir sendt på i «P1-scenen» på NRK P1 kl. 22.05, men det kan også høres på NRKs nettradio i 30 dager etter sending.
]]>Pinetop Perkins, fra utdelingen av Bluesprisen på Notodden Bluesfestival i 2008. Foto: Per Ole Hagen
En av bluesens aller eldste, Pinetop Perkins, døde 21. mars 97 år gammel i sitt hjem i Austin. Han er mest kjent som pianisten til Muddy Waters gjennom hele 70-tallet. I 2005 fikk han Grammy Lifetime Achievement-prisen, og i 2008 mottok han Bluesprisen på Notodden Bluesfstival, hvor han også holdt konserter. Helt til sin død spilte han et par ganger i uka på en klubb i Austin, i tillegg til sporadiske jobber sammen med blueseliten i byen.
Pinetop Perkins heter egentlig Joseph William Perkins, og han starter sin musikalske karriere som gitarist. Men han ødela noen sener i venstre arm i en slosskamp med en kvinnelig korist, og han gikk derfor etter hvert over til piano. Navnet Pinetop fikk han da han spilte inn Pinetop’s Boogie Woogie i 1953. Sangen er skrevet av en annen Pinetop, med Smith som etternavn, men siden Perkins sang denne sangen på plate og på livejobber, ble han kalt Pinetop.
PInetop Perkins på konsert på Antone's i Austin i 2004. Den skadede armen kommer fra en bilulykke samme år. Foto: Per Ole Hagen
I tillegg til Muddy Waters har Pinetop Perkins spilt med utalge store navn innen blues, blant dem Hubert Sumlin, Jimmy Rogers og Jimmie Vaughan. Etter at han sluttet i Muddy Waters sitt band, startet han The Legendary Blues Band sammen med Willy «Big Eye»s Smith. Bandet er med i The Blues Brothers, hvor de backer John Lee Hooker.
Pinetop Perkins var først og fremst en dyktig bluespianist, men han var også en stilig mann i klesveien. Slipsene hans hadde uten unntak et pianotema, og han var alltid pen i tøyet. Han hadde en sterk humoristisk sans, og var i tillegg en damenes mann helt til det siste. Pinetop Perkins vil bli savnet i bluesverdenen.
]]>