Redd Volkaert sammen med Heybale! Foto: Per Ole Hagen/NRK

Hvis du går på Continental Club på South Congress i Austin en hvilken som helst lørdag ettermiddag eller søndag kveld, får du høre Redd Volkaert, en av de beste gitaristene jeg har oppplevd i et langt konsertliv. Jeg møtte ham før Heybale!s konsert siste søndag i mars.

Redd Volkaert kom til Austin for ti år siden, og rett etterpå var han med og startet Heybale!. Fra samme sommer har de spilt hver eneste søndag kveld på Continental Club, bortsett fra noen få ganger. Det skulle bli rundt regnet 500 spillejobber. Når du ser bandet første gang, er det vanskelig å tro at han korte, men tilsvarende breie gitaristen med caps, kraftige underarmer og tilsvarende korte og kraftige fingre kan få til stort på gitaren. Der tar de fleste grundig feil. For maken til virtuost spill skal man lete lenge etter.

Redd Volkaert sammen med Heybale! Foto: Per Ole Hagen/NRK

Heybale! spiller country, med innslag av western swing, og Redd veksler mellom hardt og rocka spill, typiske countryfraseringer og rene jazzakkompagnement i stil etter størrelser som Barney Kessel. Konfrontert med det siste, blir Redd Volkaert nesten flau.

– Nei, jeg er ikke i nærheten av sånne folk. Jeg har lyttet mye til western swing-gitarister og lært mye av det. Men jazz vil jeg ikke kalle det. Han er i hvertfall den ukronede kongen av Telecaster i Austin, selv om han varierer med andre gitarer også. Når folk som Ray Benson fra Asleep At The Wheel feirer sin fødselsdag med stor konsert med mange kjente solister, er Redd fast medlem av kompet.

Redd Volkaert sammen med Ray Benson Foto: Per Ole Hagen/NRK

I Austin er det et sted mellom 10 og 25.000 musikere. Et fåtall av disse er profesjonelle i betydningen at de lever av det, og Redd Volkaert er en av disse. I tillegg til Heybale!s faste jobb på søndagene, spiller han med eget band på lørdag ettermiddag samme sted.

– Jeg har vanligvis mellom 5 og 7 jobber hver uke. Da jeg snakket med ham palmesøndag kveld på the Continental Club, skulle han ha tre jobber på tirsdagen etter og flere andre jobber resten av uka.  Det er lett å forstå at du må spille ofte for å klare deg. De fleste spillestedene betaler enten en fast hyre, og så prosenter av dørsalget, eller du spiller for døra. Continental Club tar 8 dollar for å høre Heybale!, en snau 50-lapp, og det er ikke plass til stort mer enn 150-200 tilhørere før det er fullt. Da blir det ikke fantasihyrer til bandet.

På scenen er Redd Volkaert konge. Han flørter med publikum, smiler og ler, og observerer hva som skjer mens han spiller. Med Heybale! er det Gary Claxton som er hovedsanger, men de har også med Earl Poole Ball, Johnny Cash sin faste pianist gjennom 20 år. Han synger Johnny Cash-låter, og Redd bidrar med endel låter også. I en lang periode var Redd Volkaert Merle Haggards faste gitarist, og en av hans faste bidrag i Heybale! er Merles hit, That’s The Way Love Goes.

Redd Volkaert på Ray Bensons fødselsdagfest. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Redd Volkaert har gitt ut noen CD-er, slv om ingen av dem har vært noen kjoskvelter. Han er en typisk liveartist, og han er også interessert i å lære andre å spille. På nettsoden hans, www.reddvolkaert.net, legger han ut noter til løp og fraseringer, og her er det mange triks å plukke opp. I tillegg kommer humoren hans frem her også i form av en stor porsjon selvironi. I 2009 spilte Heybale! på Countryfestivalen Seljord, og det var første gang Redd spilte i Norge etter at han var med på en noe mislykket turné med en norsk countryartist for en del år siden.

– En dag ga vi opp hele prosjektet, kjørte til nærmeste flyplass og dro hjem. Siden har han vært engstelig for å komme tilbake hit. Forhåpentligvis forsto han at Norge vil ha mer av musikeren Redd Volkaert, og at han er hjertelig velkommen tilbake. På turneen lærte han seg noen norske ord, som han villig deler når det er nordmenn blant publikum, men de egner seg dårlig på trykk!

Ray Benson blåser ut fødselsdagskaka. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Hvis det hadde vært en adel på musikkscenen i Austin, ville Willie Nelson og Ray Benson helt sikkert ha vært en del av den. Ray Benson har vært leder av Asleep At The Wheel, USAs ledende Western Swing band siden 1970. Hvert år feirer han fødselsdagen sin 16. mars med en stor ”invitation only” konsert på La Zona Rosa. Jeg var til stede på feiringen av 59-årsdagen hans.

Asleep At The Wheel har vunnet 9 Grammier siden starten, og de var nominert for sin seneste utgivelse sammen med Willie Nelson, Willie And The Wheel, i år. I tillegg til bandet er Ray også leder for Bismeaux Studio og Bismeaux Records, og gir ut deres egne plater i tillegg til Carolyn Wonderland og Texas Tornados. Ray Benson flyttet til Austin i 1974, og har vært en viktig del av musikkscenen her siden da.

Redd Volkaert. Foto: Per Ole Hagen/NRK

På festen sto Ray på scenen hele kvelden sammen med Asleep At The Wheel, forsterket med supergitarist og humorist Redd Volkaert, mens gjesteartistene kom og gikk. De som spilte var Carolyn Wonderland og Shelley King, Dale Watson, Band Of Heathen, Reckless Kelly, Texas Tornados,  Radney Foster, JD Souther, Gary Nicholson og Raul Malo. Selv om du kan se flere av dise artistene rundt omkring på Austins forskjellige scener, er det sjelden å se alle disse på én kveld.

Carolyn Wonderland. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Carolyn Wonderland vant to Austin Music Awards i fjor, og er en av de aller beste gitaristene og vokalistene i Austin. Hun har spilt på tre festivaler i Norge foreløpig.

Radney Foster. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Radney Foster er først og fremst låtskriver, og har hatt flere låter på topp på country, Americana og Texas lister.

Band Of Heathens. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Band of Heathens ble kåret til Best New Act på Austin Music Awards i 2007.

Shawn Sahm og Flaco Jimenes fra Texas Tornados. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Augie Meyers fra Texas Tornados. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Texas Tornados er Doug Sahms band fra 70-tallet. Da Doug Sahm døde i 1999, var det stille rundt bandet, før sønnen hans, Shawn Sahm tok opp tråden etter faren. Flere av de originale medlemmene, blant dem Augie Meyer og Flaco Jimenez, er fortsatt med, mens Freddy Fender døde i 2006.

Dale Watson. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Dale Watson er outsideren som har holdt seg til sin egen stil og gradvis vunnet berømmelse for dette. Han har vunnet flere priser, og gradvis fått anerkjennelse for musikekn sin. Hver mandag kveld spiller han på The Continental Club i Austin.

Raul Malo. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Raul Malo er sangeren fra The Mavericks, som har valgt å gå solo.

Shelley King. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Shelley King ble valgt som Texas State Musician i 2008, en ære hun deler med Willie Nelson, Ray Benson, Dale Watson og Billy Joe Shaver.

JD Souther. Foto: Per Ole Hagen/NRK

JD Souther er først og fremst låtskriver, og han har skrevet låter for The Eagles (New Kid In Town, How Long), Linda Ronstadt, (Faithless Love), James Taylor (Her Town Too) og en mengde andre.

Gary Nicholson. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Gary Nicholson er en låtskriver som har skrevet for mange artister. Er også artist. Hans siste, og mest kjente låt er Falling and Flying, som han skrev sammen Stephen Bruton for filmen Crazy Hearts.