Jan Erik Vold. Foto: Per Ole Hagen

Her er bilder fra lørdagens konserter, og fra avslutningskonserten søndag.

Hans Bolandsås. Foto: Per Ole Hagen

Jon Diamond fra Dana Fuchs Band. Foto: Per Ole Hagen

Lil' Ed And The Blue Imperials. Foto: Per Ole Hagen

Kåre Virud. Foto: Per Ole Hagen

Vidar Busk spilte sammen med Hans Bolandsås. Foto: Per Ole Hagen

Dana Fuchs. Foto: Per Ole Hagen

Lil' Ed And The Blue Imperials. Foto: Per Ole Hagen

Jan Erik Vold og Kåre Virud. Foto: Per Ole Hagen

Hans Bolandsås. Foto: Per Ole Hagen

Lil' Ed And The Blue Imperials. Foto: Per Ole Hagen

Vidar Busk spilte sammen med Hans Bolandsås. Foto: Per Ole Hagen

Kåre Virud. Foto: Per Ole Hagen

Hans Bolandsås. Foto: Per Ole Hagen

Joe Bonamassa, Jason Bonham og Glenn Hughes fra Black Country Communion. Foto: Per Ole Hagen

Her er bilder fra fredagen på Notodden Buesfestival.

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

De tre søsknene Schnebelen i Trampled Under Foot. Foto: Per Ole Hagen

Joe Bonamassa fra Black Country Communion. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Danielle Schnebelen i Trampled Under Foot. Foto: Per Ole Hagen

Glenn Hughes fra Black Country Communion. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Nick Schnebelen i Trampled Under Foot. Foto: Per Ole Hagen

Black Country Communion. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Nick og Chris Schnebelen i Trampled Under Foot. Foto: Per Ole Hagen

Eric Burdon. Foto: Per Ole Hagen

Neste år blir det 50 år siden The Animals startet med Eric Burdon som vokalist. Låtene deres fra de første årene er allemannseie, og fredag på Notodden Bluesfestival var et duket for konsert med Eric Burdon And The Animals. Bandet er nytt, men Burdons stemme er fortsatt imponerende bra, og allsangfaktoren var skyhøy.

Eric Burdon. Foto: Per Ole Hagen

The Animals var det første britiske bandet basert på blues og rhythm and blues som hadde suksess utenfor England. Mye av æren for denne suksessen har låten House Of The Rising Sun, men vokalist Eric Burdon skal likevel ha en stor del av æren for bandets suksess. Han har da også fortsatt som sanger, og det er ingen ting å si på stemmematerialet. Han fyllte 70 år tidligere i år, men synger som en 30-åring.

Eric Burdon. Foto: Per Ole Hagen

På Notodden hadde han med seg et relativt nytt band, med veldig dyktige musikere, og han gikk ikke i fella med å spille de gamle slagerne så likt originalen som mulig. I ny drakt låter det likevel umiskjennelig Animals, og når du har låter som We Got To Get Out Of This Place, Boom, Boom, When I Was Young, nevnte House Of The Rising Sun – for å nevne noen av dem, kan det ikke gå feil.

Eric Burdon. Foto: Per Ole Hagen

Hovigs Hangar på Notodden var fyllt av over 3000 glade publikummere som fikk valuta for pengene. Konserten etter Burdon ble forsinket fordi han holdt på i nesten 2 timer, men ingen klagde på det, spesielt ikke når House Of The Rising Sun avsluttet det hele. NRK P1 tok opp konserten, og radiolytterne kan høre den i programmet P1-scenen i løpet av høsten og vinteren.

Eric Burdon. Foto: Per Ole Hagen

Vidar Busk leverte en kjempekonsert på Notodden. Foto: Per Ole Hagen

Vidar Busk har i mange år vært en av våre aller beste bluesartister. I år har han gjenopplivet sitt gamle band, Vidar Busk & His True Believers. Torsdag kveld holdt han show på Notodden, på samme scene som Dana Fuchs og Robert Cray hadde spilt før ham.

Vidar Busk. Foto: Per Ole Hagen

Det er rart med det, gode artister er en fryd å høre og se, uavhengig av sjanger. Vidar Busk er en typisk bluesartist, men han har utforsket omtrent alt som er mulig innen den store sjangersekken som vi kaller blues. Når han nå vender tilbake til utgangspunktet, i hvertfall slik vi møtte ham i Norge på midten av 90-tallet, er det gledelig å høre at det låter enda bedre enn da.

Ingen ting å si på antrekket og sveisen til Vidar Busk. Foto: Per Ole Hagen

Konserten på Notodden Bluesfestival var et overflødighetshorn av gamle og velkjente låter, men med den ekstra spissen som kommer med en spillesugen og sprek artist som har modnet gjennom mange år med litt uklar retning. Konklusjonen er klar: Vidar Busk er tilbake, bedre enn noen gang.

Dana Fuchs. Foto: Per Ole Hagen

Torsdagskvelden på Notodden er det alltid konsert på kun én scene, og i år var det, foruten Vidar Busk, Dana Fuchs og Robert Cray som sto får åpningskonserten. Dana Fuchs startet, og hun er et fyrverkeri av en sanger med et veldig bra og tett band, men personlig sliter jeg med at hun blir litt for mye en kopi av eldre artister som for eksempelJanis Joplin.

Dana Fuchs. Foto: Per Ole Hagen

Som publikumsartist er hun uansett veldig bra, og spesielt den mannlige delen av publikum satte tydeligvis stor pris på henne. Det var lang kø etter konserten for å få signert CD og bli fotografert sammen med henne, og jeg så svært få kvinner i den køen!

Robert Cray. Foto: Per Ole Hagen

Etter Dana Fuchs spilte Robert Cray, som gjester festivalen for andre gang. Første gang var i 1996, og på mange måter var torsdagens konsert en gjentagelse av denne. Bevarses, Robert Cray er en fantastisk artist, med kjempestemme, og lekkert gitarspill, men i lengden kan det bli noe ensformig. Uansett skal han ha mye av æren for at Bluesen fikk stt oppsving på 80-tallet, gjennom samarbeidet med gary More og Stevie Ray Vaughan, og han har senere samarbeidet med blant andre Eric Clapton.

Robert Cray. Foto: Per Ole Hagen

NRK P1 har tatt opp alle konsertene torsdagskvelden, og de blir å høre i P1-scenen i løpet av høsten og vinteren. I kevld kl. 21-24 blir det også gjenhør med smakebiter fra torsdagen, sammen med direktesendt musikk fra fredagens konserter.

Årets vinner av Bluesprisen på Notodden, Kid Andersen. Foto: Per Ole Hagen

Tradisjonen tro åpnet Notodden Bluesfestival torsdag ettermidag med gratis show på Torget. Flere flotte artister, offisiell åpning ved kulturminister Anniken Huitfeldt og utdeling av en velfortjent bluespris til Kid Andersen. Showet blir sendt på NRK P1 samme kveld kl. 22.05.

Anniken Huitfeldt åpnet Notodden Bluesfestival 2011. Foto: Per Ole Hagen

På åpningsshowet får publikum høre smakebiter av flere av artistene som spiller på de offisielle konsertene i løpet av festivalen. Årets show var intet unntak, og både Vidar Busk, Kåre Virud og Espen Fjelle, Rita Engedalen, The Boogie Boys, Kid Andersen og Elvin Bishop, Trampled Under Foot og Dana Fuchs viste seg frem på scenen.

Kåre Virud fremførte Ild og vann til minne om terrorofrene. Foto: Per Ole Hagen

Men før musikken hadde ordfører på Notodden, Lise Wiik holdt en kort minnetale for ofrene på Utøya og i regjeringskvartalet. Det ble en varm og god markering, som ble avsluttet med 1 minutts stillhet. Etter Kåre Virud og Espens Fjelle stemningsfulle fremførelse av Ild og vann, holdt Anniken Huitfeldt åpningstalen

Bluesprisvinner Kid Andersen poserer sammen med tidligere vinner Vidar Busk. Foto: Per Ole Hagen

Årets bluesprisvinner Kid Andersen føyer seg inn i en god tradisjon av norske bluesgitarister som startet karrieren pur ung, spilte på klubber som Muddy Waters i Oslo, før han dro til USA som 21-åring for å spille i bandet til munnspillkongen Charle Musselwhite. Siden overtok han jobben i bandet til Rick Estrine & The Nightcats, og nå spiller han i bandet til blueslegenden Elvin Bishop. Kid Andersen har spilt inn plater med disse bandene, pluss med blant andre Junior Watson og Vidar Busk, og han har også gitt ut fire solo CD-er. Kid Andersen er en verdig bluesprisvinner 2011.

Rita Engedalen vant bluesprisen i fjor. Foto: Per Ole Hagen

Tidligere vinnere er bl.a. Pinetop Perkins, Morten Omlid, Jostein Forsberg, NRKs Geir Hovig, Knut Reiersrud, Reidar Larsen, Rita Engedalen og John Mayall.

Vidar Busk og NRK P1-programleder Bård Ose fant tonen sammen. Foto: Per Ole Hagen

Åpningsshowet blir sendt på i «P1-scenen» på NRK P1 kl. 22.05, men det kan også høres på NRKs nettradio i 30 dager etter sending.

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Nok en variert og god konsertkveld med Mathias Eick, Kaizers Orchestra og Kenneth Kapstad Group på onsdagens Moldejazz. Været var lunefullt, men Kaizers snudde et trist styrtregn til suksess, og fikk lurt frem sola på Romsdalsmuseet.

Kenneth Kapstad. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick og Kenneth Kapstad er eksempler på yngre jazzmusikere som har nådd et høyt internasjonalt nivå og som hevder seg godt i konkurranse med langt større navn. Nå er ikke disse to helt unge lengre, men de representerer en generasjon norske jazzmusikere som er klar til å overta tronen etter sine eldre forgjengere. Disse to musikerne spiller også begge i forskjellige bandkonstellasjoner, og hopper utvunget mellom ulike sjangre, og også mellom jazz og rock. Det samme gjelder musikerne de spiller med, Morten Quenild, Torstein Lofthus, Audun Erlien, Ola Kvernberg, Even Helte Hermansen, for å nevne noen av de som var med i går.

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick åpnet på Romsdalsmuseet med et utvidet band, og jeg er helt uenig med Romsdals Budstikke om at det var feil scene for bandet. Det er tvert i mot sprekt av festivalen å la jazzartistene dele scene med de store kommersielle trekkplastrene. Mer av det! Mathias og bandet leverte en 75 minutters konsert med en solid jazzfeeling, samtidig som det rytmiske, forsterket av tre trommeslagere – Gard Nilsen, Erland Dahlen og Torstein Lofthus, og med Audun Erlien på bass, rocket og groovet gjennom hele konserten. En flott konsert med flotte ensemble- og enkeltprestasjoner.

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Kaizers Orchestra startet sin konsertt i øspøsende regn, men klarte å lokke sola frem i løpet av konserten. Les mer om konserten og se flere bilder her.

Kenneth Kapstad. Foto: Per Ole Hagen

Onsdagen ble avsluttet på Kulturhuset med Kenneth Kapstad Group. Kenneth er blant annet trommeslager i Motorpsycho, og den ene halvparten av Monolithic, og han er en teknisk brilliant trommeslager, samtidig som han har en rytmisk og musikalsk intelligens som gjør det vel verdt å høre kun på trommene. Bandet besto av Ola Kvernberg på fele, Even Helte Hermansen på gitar, Trond Frønes på bass og Erlend Slettevold på tangenter. Jeg fikk gode referanser til Chick Coreas Return To Forever-band på midten av 70-tallet, og også til tidlig Cobham. Men først og fremst til Kenneth Kapstad.

Flere bilder fra onsdagens konserter.

Morten Quenild. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Ola Kvernberg, Even Helte Hermansen og Trond Frønes. Foto: Per Ole Hagen

Andreas Ulvo. Foto: Per Ole Hagen

Ola Kvernberg med Kenneth Kapstad Group. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Even Helte Hermansen og Trond Frønes. Foto: Per Ole Hagen

Mathias Eick. Foto: Per Ole Hagen

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Kaizers inntok Romsdalsmuseet mens regnet pøste ned, og vokalist Janove Ottesen hoppet ut blant publikum og sang derfra, i solidaritet med alle de regnvåte fansene.

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

At Kaizers Orchestra er god booking for festivaler, har både Hove, Roskilde, Moldejazz og Øya oppdaget. Hvorvidt det er riktig eller ikke å ha dem på en jazzfestival er uinteressant her. På Romsdalsmuseet i Molde trakk de flere tusen tilskuere, og ut fra jubelen var det tydelig at fansen hadde stilt opp. Dette er skrevet på grunnlag av den første halve timen av konserten, da jeg måtte løpe for å rekke andre konserter.

Terje fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Rett før Kaizers skulle spille, begynte regnet å bøtte ned. Da de kom på scenen, var publikum gode og våte, og Janove fikk plassert et bord midt blant fansen, hvor han sang flere sanger og ble skikkelig god og våt. Det inngir respekt å velge bort en tørr og regnfri scene på denne måten. De er også så drevne som sceneartister at uansett forhold gir de god valuta for pengene.

Geir og Terje fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Kaizers Orchestra spiller på Øyafestivalen i august. og hele konserten vil bli streamet på NRK.no sine sider.

Her er flere bilder fra konserten:

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Terje fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Helge fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Janove fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Geir og Terje fra Kaizers Orchestra. Foto: Per Ole Hagen

Liz Wright. Foto: Per Ole Hagen

Moldejazzen er godt i gang, og her kommer noen inntrykk og bilder fra tirsdagen. Konsertene står i kø, og det er umulig å rekke over at, men NRK P2 sender direkte herfra hver dag, og flere av konsertene vil bli å høre i samme kanal utøver høsten.

Dianne Reeves, Angelique Kidjo og Liz Wright. Foto: Per Ole Hagen

Sing The Truth

Tirsdagens Moldekveld startet på Bjørnsonhuset hvor sangerne Dianne Reeves, Liz Wright og Angelique Kidjo hadde turnéavslutning på programmet Sing The Truth. Tre forskjellige og fantastiske sangere som gjorde ting sammen, og hver for seg. Det jeg så av konserten var veldig bra, og salen var stappfull med et entusiastisk publikum.

Radka Toneffs Minnefond

Før konserten startet sangeren Eldbjørg Raknes Radka Toneffs Minnefonds pris på kr. 50.000,- for 2011. En særdeles fortjent tildeling til en artist som i tillegg til det rene jazzrepertoaret også har gjort en stor jobb med å spre kvalitetskultur til barn.

Vinner av Radka Toneffs Minnefonds pris for 2011, Eldbjørg Raknes. Foto: Per Ole Hagen

Supersilent og John Paul Jones

Kvelden ble avsluttet på Kulturhuset med trioen Supersilent forsterket ed den legendariske bassisten John Paul Jones. Kanskje ikke så kjent for jazzfolket, men han var bassist i Led Zeppelin, og har de seneste årene også vært med i ”supergruppa” Them Crooked Vultures sammen med Dave Grohl og Josh Homme. Supersilent består av Arve Henriksen, Ståle Storløkken og Helge Sten, og spiller relativt tungt tilgjengelig jazz i skjæringa mellom elektronisk og støy. Det var på alle måter en interessant konsert, og Jones så ut til å kose seg mens svetten rant i strie strømmer. Kulturhusets lille sal må være Moldes varmeste og fuktigste konsertsal.

Supersilent med John Paul Jones. Foto: Per Ole Hagen

Her er flere bilder fra tirsdagens konserter i Molde.

Angelique Kidjo. Foto: Per Ole Hagen

Dianne Reeves. Foto: Per Ole Hagen

Liz Wright. Foto: Per Ole Hagen

Angelique Kidjo. Foto: Per Ole Hagen

Dianne Reeves. Foto: Per Ole Hagen

Liz Wright. Foto: Per Ole Hagen

Angelique Kidjo. Foto: Per Ole Hagen

Dianne Reeves. Foto: Per Ole Hagen

Liz Wright. Foto: Per Ole Hagen

John Paul Jonest. Foto: Per Ole Hagen

Ståle Storløkken fra Supersilent. Foto: Per Ole Hagen

John Paul Jones og Arve Henriksen fra Supersilent. Foto: Per Ole Hagen

John Paul Jones og Arve Henriksen fra Supersilent. Foto: Per Ole Hagen

Anne Linnet. Foto: Per Ole Hagen

Det er deilig å være norsk i Danmark, sies det i reklamen. Hvis du legger turen til Skagen i overgangen juni til juli, får uttrykket et nytt innhold. Skagenfestivalen startet for 40 år siden og er Danmarks eldste musikkfestival, og det merkes på byen. Og når det voldsomme uværet som rammet store deler av Danmark og Sverige i helga dro utenom Skagen ble det dobbelt deilig.

Her finner du flere bilder fra fredag og lørdag på festivalen

Publikum på Skagenfestivalen. Foto: Per Ole Hagen

Frem til 1989 het festivalen Skagen Visefestival, men da skiftet de navn til Skagen Festival. De utvidet også repertoaret til å beholde en kjerne av viser og folk, men åpnet også for andre sjangere som rock og blues. Festivalen varer i fire dager, torsdag til søndag, men det er fredag og lørdag som er hoveddagene. Musikken får du hele dagen på to utescener i byen, og om kvelden på to innescener, i Badmintonhallen og Skagen Kultur og Fritidsscenter. I tillegg spilles det omtrent på hvert gatehjørne hele dagen.

Åge Aleksandersen var det store navnet på årets Skagenfestivals første dag, og Åge har vært en gjenganger her siden han spilte solo første gang i 1984. Jeg kom hit først på fredag, men det ryktes at Åge og bandet hadde gjort en solid og god konsert for et stort publikum i Skagen Kultur- og Fritidscenter. Den høytidelige åpningen ble holdt fredagen på Badmintonhallen, før Povl Dissing gikk på scenen.

Povl Dissing. Foto: Per Ole Hagen

Povl Dissing kjenner de fleste nordmenn fra Reiseradioslageren Svantes lykkelige dag, eller Om lidt er kaffen klar, som mange tror den heter. Han sang to sanger fra tiden med Svantes tekstforfatter, Benny Andersen, men hovedvekten var på hans siste CD, Smertelige Sange. Flott konsert og flott band, hvor to av hans egne sønner var med. Etter Dissing spilte Anne Linnet, og hun skuffet ikke da hun spilte Tusind Stykker, som opprinnelig er hennes sang, samt En Forårsdag.

Sanne Salomonsen. Foto: Per Ole Hagen

Fredagens høydepunkt var i Skagen Kultur- og Fritidscenter, hvor Sanne Salomonsen avsluttet kvelden. Sanne var en tredjedel av Anne Linnet Band sammen med Liz Sørensen på tidlig 80-tall, men er en større stjerne i Danmark enn de andre to. Hun ble innannonsert som Danmarks «Rock mamma», og konserten var veldig bra, langt bedre enn da jeg hørte henne sist på slutten av 90-tallet. Sanne er en ekte rocker og har god kontakt med et publikum som virkelig strekker seg fra tenåringer til deres besteforeldre.

På dagtid lørdagen var byen full av festivaldeltagere, hvorav svært mange nordmenn, både med og uten norske flagg. Det er helt tydelig at Skagenfestivalen er et yndet reisemål for godt voksne nordmenn på seiltur, eller på sommerhusferie. Flere av de vi snakket med hadde vært her i flere år. Det har også mange norske artister. Åge Aleksandersen er nevnt, og Lillebjørn Nilsen har også vært gjenganger her, i likhet med Henning Kvitnes, Bjørn Eidsvåg og flere andre.

Hush. Foto: Per Ole Hagen

Fredagens konserter i Badmintonhallen og Skagen Kultur- og Fritidscenter var utsolgt, mens lørdagens kveld i Kultur- og Fritidscenteret var et stykke fra fullt. Muligens skyldte dette at et av trekkplastrene, Savage Rose, meldte avbud dagen før på grunn av sykdom, og Hush, på alle måter dyktige og sjarmerende, men nok ikke like store som Anisette med Savage Rose, steppet inn på kort varsel. Hush var med på et norsk-dansk samarbeidsprosjekt i NRK P1-regi i 2005 sammen med Ane Brun, The Real Ones og Christer Knutsen og er en country- og popduo. De leverte et veldig bra sett, men det er ikke lett å være vikar, og det var langt fra fullt da de spilte.

Scrum er et band i samme gate som The Pogues og Floggin Molly, og til tross for sekkepipe og kilt, kommer de fra Nederland. Men de spilte her også i fjor, og de leverer en veldig god publikumsvennlig pakke med kjente skotske og irske drikkeviser spilt med stor dyktighet og autentisitet.

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Siste artist på scenen lørdagen var Beth Hart. Hun har bygd seg opp et stort publikum i Norge, og spilte for ikke så lenge siden på Rockefeller. Hun spiller også på Notodden Bluesfestival i år. Det var tydelig at hun er populær i Danmark også, og det var bra fullt i den store salen da hun gikk på scenen med sine utadvendte og selvutleverende låter. Beth Hart har levd et hardt liv i ungdommen, men har snudd dette til suksess, og hun har hatt et par middelsstore hits så langt. Hun er også en trygg booking, da hun trekker et stort publikum. Bandet hennes er også veldig bra, men jeg får en snikende følelse av at nå har jeg kanskje hørt henne nok for en stund. Men de som ikke har hørt henne før, bør absolutt unne seg en konsert med Beth Hart.

Festivalen fortsetter søndagen, og avsluttes med legendariske The Chieftains om kvelden. Som førstegangsreisende frister Skagenfestivalen absolutt til gjentagelse. Den kan trygt anbefales alle som er over den aller første ungdommen. Begge de to store konsertarenaene har sitteplasser – hele salen i Badmintonhallen, og sittetribuner pluss ståplasser på Kultur- og Fritidscenteret. På dagtid er det mulig å høre musikk i hele Skagen, og for de som vil ha pause, er det strender og mye annet som vi nordmenn elsker ved Skagen.

Skagenfestivalen lørdag bød på en avlysning av Savage Rose, men Hush var en god erstatter. Dessuten spilte Beth Hart og nederlandske Scrum. Her er bilder fra lørdagens kveldskonserter.

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Scrum. Foto: Per Ole Hagen

Scrum. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen

Beth Hart. Foto: Per Ole Hagen