Det var inngangen til TV2s debatt om kriminalitet i går. Deretter slapp fire relativt enige menn (fem med programlederen) til i en debatt der begreper som utlendinger, asylsøkere, bander, innbrudd, lav oppklaringsprosent og lovløse tilstander ble pøst ut i stor fart.

Ingen av paneldeltakerne fant på noe tidspunkt grunn til å trekke pusten mellom ordene ”kriminell” og ”asylsøker”.

– Det er 18.000 asylsøkere i dette landet som begår kriminalitet heile tida, slo Frps Per Sandberg fast. Justisminister Knut Storberget kunne ikke gå for at ALLE var kriminelle, men kunne opplyse at Oslo-politiet nå har gjort en god jobb med å fengsle 300 av dem. André Oktay Dahl påpekte at regjeringen ikke hadde kontroll over kriminaliteten, nå som 18.000 asylsøkere slipper inn i landet.

– Jeg skjønner ikke hvor de har tallene fra, sier pressevakta i UDI når jeg ringer og spør om hvor mange asylsøkere som begår kriminalitet. Der mener de bestemt at politiet melder om svært få kriminelle asylsøkere rundt omkring i landet. Men hun har altså ikke tall. Kanskje Politidirektoratet har? – Nei, slike tall finnes ikke, sier Politidirektoratet. Hva med Politiets Utlendingsenhet? Nei. Der har de kun en rapport fra 2001 som viser at asylsøkerne antas å stå bak mindre enn 1% av det totale antall lovbrudd som ble oppklart.

UDI og politifolkene jeg har snakket med i dag viser til at Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er den eneste som har vært ute med tall på kriminelle asylsøkere. I går sa Johannessen til Dagbladet at ”bare i år vil 18.000 ID-løse asylsøkere stjele, rane, utøve vold og omsette narkotika”. I dag er samme Johannessen ute i en notis. Han beklager og legger seg flat. Tallet 18.000 er for asylsøkere som mangler pass. Tallet sier ikke noe om at disse er kriminelle.

Tragikomisk blir debatten likevel når SVs Akhtar Chaudry kommer til orde. – Dette er langt mer alvorlig for meg enn for Sandberg, fordi jeg må stå til ansvar som innvandrer, sa SVs Akhtar Chaudry. – Å, tenker jeg hjemme i stua. – Må du det? Chaudry er da virkelig opprinnelig pakistaner med norsk statsborgerskap. Hva i all verden skulle han ha med østeuropeiske bander og kriminelle asylsøkere å gjøre?

Inn fra sidelinja kommer André Oktay Dahl og snakker varmt om jern-Erna som egentlig burde kalles hjerte-Erna fordi hun i 2001 var hard mot de harde og tok vare på de som trengte asyl. Husker han ikke at de fleste asylsøkerne som ble lempet ut i 2002 og 2003 var fra Bulgaria? De hadde absolutt ingen grunn til å få asyl i Norge. Det blir fort litt mer komplisert å skille forfulgte fra lykkejegere når asylsøkerne er fra land som Afghanistan, Eritrea, Somalia og Irak.

På et norsk folkemøte halvannen uke før valget er det lettest å snakke litt bredt. Aller tryggest er det å snakke om ”utlendingene”, så slipper man å holde orden på alle disse landene.

Det uvanlige ved debattmøtet var at Fremskrittspartiet endelig fikk snakke om innvandring og asylpolitikk. De har prøvd så lenge, men ingen av de andre partiene har tatt opp tråden.

For Høyre vet at Frp alltid vil levere mer og strammere politikk enn de selv vil komme opp med. Arbeiderpartiet vet at de vil tape velgere på debatten, så de nøyer seg med å si at de strammer inn. SV vet at de vil måtte svare for innstrammingene, så de holder kjeft. Venstre vet de får troverdighet blant innvandrere ved å bruke Abid Raja, selv om han snakker mest om seg sjøl.

Alle vet dessuten at det er få stemmer å hente på å være snille med utlendinger i en valgkamp. Særlig etter debatten i går.

Per Sandberg leder arbeidet med 100-dagersprogrammet. Foto: Scanpix

Frps 100-dagersprogram blir ukens store sak. I ett år har Frp-toppene jobbet med programmet som skal vise hva partiet kan få til i løpet av 100 dager.

Siv Jensens ansvarlige linje den siste uka, med glideflukt bort fra kontroversielle partistandpunkt, tyder på at programmet blir mindre spenstig enn planlagt. Men på ett punkt skal partiet være å kjenne igjen: på området asyl og innvandring.

– Frp kan bare regne med 100 dager – og knapt nok det – på å vise at vi har noe i regjeringskorridorene å gjøre, sa generalsekretær Geir A. Mo i juli i fjor. Den gang var Frp landets største parti, men ingen ville samarbeide med dem.

Dagsnytt avslørte at Frp hadde skrevet brev til samtlige departementer for å finne ut hvilke forskrifter og fullmakter de hadde. Innvandringspolitisk talsmann Per Willy Amundsen sa rett ut at de ville finne ut hvor langt de kunne gå i politiske endringer uten å gå veien om Stortinget. Geir A. Mo var rasende da partiets framgangsmåte ble kritisert for å være useriøs. Han mente både kritikerne og vi NRK-journalister hadde fått solstikk.

I dag er Frp nærmere regjeringskorridorene, selv om partiet er rykket ned til andreplass i størrelse. Blir det regjering sammen med Høyre, er sannsynligheten også stor for at de får mer enn 100 dager. Men forventningene til 100-dagersprogrammet har vokst seg så store, at Siv Jensen planlegger å gjøre maksimalt ut av begivenheten. Dessuten gir det henne en kjærkommen anledning til å sette partiets fanesak på dagsordenen helt i innspurten av valgkampen.

Bare Fremskrittspartiet ser ut til å tjene på at innvandringspolitikk blir tema i valgkampen. Arbeiderpartiet kan stramme inn så mye de vil, og sende ut apostler mot fundamentalisme og snillisme. Frp ligger alltid et skritt foran blant dem som vil ha mer av den slags.

For oss som jobber i media er det bare å gjøre seg klar til faktasjekk. For vi vet en del om hva som kommer. Er det mulig med en ”forsvarlig behandling” av 80 prosent av asylsøknadene i løpet av 48 timer? Går det an å si at kun 1000 asylsøkere oppfyller kravene til FNs flyktningkonvensjon, uansett hvor i verden de kommer fra? Og skal bistand kuttes fordi norske skattepenger virkelig har gått til privatfly for afrikanske diktatorer?

Arbeidet med 100-dagersprogrammet er del av Frps ansvarliggjøring, sa Geir A. Mo i fjor. Programmet skulle vært lagt fram før sommeren. Så skulle det komme før valgkampen. I dag har vi hørt at 100-dagersprogrammet kommer i slutten av uka. Jeg tipper Frp-toppene skal bruke uka på å diskutere nøyaktig hvor ansvarlige de skal være.