Brukte morgenen på å fortelle svenske radiolyttere hvordan det ligger an med valget i Norge. Jeg fortalte om rødgrønt flertall torsdag og fredag, borgerlig flertall i helga og nå rødgrønt igjen i dag. Det er utrolig jevnt, og vanvittig spennende. Jeg sa at ingen tør spå noe som helst, ikke jeg heller. Men ja, det stemmer at Erna Solberg nå er den mest sannsynlige statsministerkandidaten på borgerlig side.

Sveriges Radio lurte også på hvordan Norge har klart å få så mange kvinnelige partiledere. Jeg svarte at norske kvinner ser ut til å velge politikk framfor næringsliv. Men i morgen kan flere av kvinnene få seg en real blå-tirsdag. Erna Solberg har gått fram, men risikerer fremdeles å gjøre et nesten like dårlig valg som i 2005. Siv Jensen ser ut til å ha tapt velgere gjennom hele valgkampen. Kristin Halvorsen kan være med på å senke den rødgrønne regjeringen, om ikke SV gjør det bedre enn mange målinger viser. I dag skal de tre følges av hver sin Dagsrevy-reporter – når de legger stemmesedlene i urna.

Det ble bestemt på det stilleste morgenmøtet siden midten av juli. Her kommer folk på jobb utpå ettermiddagen. De som er her nå, er egentlig ganske misfornøyd. Alle skulle egentlig ønske de var med på kvelds- og nattelaget. Enten på en av valgvakene, eller i ett av studioene som sender direkte hele kvelden og deler av natta. Dette er kvelden alle har jobbet mot.

Men det blir selvsagt ikke stille her i morgen heller. I denne redaksjonen tror ingen på en stille uke bare valget er over. Vi er like mye på plass når landet skal få nytt Storting og (eventuelt) ny regjering. Sjøl planlegger jeg utvidet morgensending i Politisk Kvarter. Alle partilederne er invitert, men all erfaring tilsier at bare vinnerne orker å stå opp. De andre sender nestlederne. Det er umulig å planlegge hvem som skal snakke først, hva jeg skal spørre om og hvordan sendinga skal bli.

Som sagt. Det er utrolig jevnt, og vanvittig spennende. Her er det bare å komme tilbake utpå kvelden.