Partilederdebatten i 2007. Bare Åslaug Haga er byttet ut i kveld.

Endelig fredag. Endelig fredag før valget. Og endelig partilederdebatt. Det er fest, det er høytid og stemningen kommer til å være elektrisk i Samfunnssalen i Oslo i kveld.

I år feirer partilederdebatten 50 år. Ingenting tyder på at denne institusjonen er blitt mindre viktig med årene. Tvert imot. Min faste fysioterapeut mener trenden i år er at folk ikke orker å følge med på alle debattene gjennom valgkampen. Flere av hans pasienter har sagt de i stedet skal sette av kvelden, fredag 11. september. Så skal de stemme på den som klarer seg best.

Valgforsker Bernt Aardal –som har et litt større empirisk materiale- bekrefter inntrykket. 1 av 3 velgere bestemte seg like før valget i 2005. 11 prosent bestemte seg ikke før på valgdagen!

Hva har de så gått glipp av –de som hoppet over alle debattene i valgkampen? Her er spørsmålene jeg stilte i bloggen foran debatten som startet hele tv-valgkampen. Dessverre har disse fire ukene ikke gitt så mange svar.

**Jens Stoltenberg: klarer han å legge bort robot-Jens og vise oss hvorfor han egentlig VIL ha fire år til?

Jeg er jammen ikke helt sikker. Han har som alltid vært svært god og humørfylt i debattene. Han har slått knallhardt og humoristisk mot politiske motstandere. I går var han tilbake igjen i statsminister-rollen, også kalt Robot-Jens. Den ansvarlige, som alltid har svar, men som sjelden overrasker eller snakker til hjertet. VIL han ha fire år til? Jo, vi får tro ham på det. Men det store prosjektet heter ”stø kurs”.

**Siv Jensen: klarer hun å framstå som dypt sjokkert opposisjonspolitiker OG ansvarlig landsmoder i én og samme debatt?

Ikke i samme debatt, men absolutt begge deler gjennom valgkampen. En stund var landsmoder-Siv så ansvarlig at vi lurte på hvor mye av Frp-politikken hun hadde tenkt skulle stå igjen. Men etter at 100-dagersprogrammet ble en parentes, har vi sett mer av den velkjente Siv Jensen. Absolutt mest dypt sjokkert i asyldebatten.

**Erna Solberg: klarer hun å få folk til å huske at hun også er statsministerkandidat?
Jammen har hun klart det. I dag går partiet fram 4,6%, og Erna snakker i Aftenposten om å bli størrre enn Frp! For fire uker siden var det ingen som trodde det. Godt hjulpet av at Venstre og KrF så inderlig ønsket seg en statsministerkandidat.

**Lars Sponheim: klarer han å finne en pedagogisk forklaring på hvordan det kan bli regjeringsskifte uten at Siv Jensen skal få ha noe med saken å gjøre?

Vel, det har han egentlig slitt med i fire uker. Og det skal han høyst sannsynlig slite med å forklare i de neste dagene også.

**Kristin Halvorsen: klarer hun å få fram SVs viktigste saker uten at noen spør hvorfor de har tapt på akkurat de samme sakene?

Svaret er nei (se gårsdagens blogg). Bare neiet til oljeboring i Lofoten og Vesterålen står igjen, men hvor ble det av den saken?

Liv Signe Navarsete: klarer hun å få fram SPs viktigste saker uten at regjeringskollegene framstår som de viktigste hindringene på veien?

Det er ikke godt å si. Navarsete har ikke vært mye framme i debatten, så hun kan ha sagt mye uten at vi Oslo-baserte har fått det med oss.

Dagfinn Høybråten: klarer han å komme til orde?

Svaret er vel nei der også. Eller sjelden.

Kanskje kvelden gir nye svar?

Men før vi kommer så langt skal kollega Hege Duckert og jeg lede en bred kulturdebatt med alle partiene til stede på Litteraturhuset i Oslo. Den begynner klokka 19, og kan også høres på NRK P2 i morgen klokka 1603.

Etterpå blir det partilederdebatt på storskjerm. Da kan vi studere svarene, mimikken og retorikken ekstra nøye. Enhver partileder har lov til å være nervøs i kveld.

Meningsmålingene skaper sin egen politiske dynamikk, som nå ser ut til å endre hele valgkampen. Men når Siv Jensen har mistet sin plass i solen og Erna Solberg hår trådt inn, kan det være greit å minne oss alle om at grunnlaget er syltynt.

Erna Solberg med statsministerambisjoner Foto: Scanpix

Denne helga endret Jens Stoltenberg hovedmotstander – fra Siv til Erna. Erna Solberg har fått sine vel fortjente minutter med smilebilder og gledesintervjuer. Hun har hatt en tung vår, og en blytung start på valgkampen. Det er lett å unne partileder Solberg litt medgang.

Men hva er så grunnlaget for all denne viraken?

Høyre, Venstre og KrF sier de vil danne regjering dersom de til sammen er større enn Frp. Det har de vært på målingene i VG, Dagsavisen og TV2 i forrige uke. I NRK, Dagbladet og i Klassekampen i dag, er Fremskrittspartiet størst.

Du kan jo velge sjøl hvem av disse du har lyst til å tro på. Inntrykket som er skapt, er at en blågulgrønn regjering plutselig kan bli en realitet.

Hvorfor valgte så Jens Stoltenberg å utrope Erna til hovedmotstander lørdag formiddag? Sannsynligvis fordi han håpet at Siv Jensen skulle bli akkurat så gretten som hun ble lørdag kveld, direkte i Lørdagsrevyen. Intern krangel blant de borgerlige gir velgerne et inntrykk av kaos. Samtidig er det viktig for Stoltenberg å unngå at folk tror de kan stemme omtrent hva de vil, og likevel ende opp med ham som statsminister.

Hvorfor blir Siv Jensen så gretten? Sannsynligvis fordi Fremskrittspartiet tross alt er langt større enn de andre borgerlige partiene, og har en velgerskare som forlanger å bli hørt. Dessuten har hennes velgergaranti om ikke å støtte en regjering hun ikke sjøl er med i, begynt å brenne under føttene hennes. Ifølge VG truer Frps bidragsytere med å stemme Høyre om ikke partiet bruker alle mulige midler for å avskaffe arveavgift og formuesskatt.

Hvorfor lar så mediene inntrykket leve? Fordi det er nytt, og fordi endring alltid er godt stoff. Flere målinger viser at Fremskrittspartiet fremdeles ligger an til å gjøre sitt beste valg noensinne, mens Høyre ligger an til å gjøre sitt dårligste valg noensinne. Men det er gammelt nytt. For andre målinger kan tyde på at en blågulgrønn regjering kanskje ikke er helt urealistisk likevel.

Det symboltunge bildet av Erna oppå bordet (av alle ting!) sammen med de to kompisene i Venstre og KrF har hatt større effekt enn de to sentrumskameratene kunne våge håpe på. Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim har slitt lenge med å få folk til å tro at alternativet i det hele tatt var realistisk. Fredag ettermiddag prøvde Høyres rådgivere å få i stand et bilde av Erna Solberg sammen med Siv Jensen også. De ringte både Dagsrevyen og VG. Men Jensen var i Nord-Norge, og bildet ble ikke noe av.

Det skal bli spennende å se hvor ivrige Høyre-folkene er på å få i stand et slikt bilde denne uka. Det er varmt og behagelig i solskinnet, og for Erna Solberg må det være mye gøyere å være statsministerkandidat sammen med to små brødre i sentrum, enn det er å være lillesøster for Siv.

Men det er ikke smart av Høyre-lederen å velge bort en samarbeidspartner ei uke for tidlig. Såpass kan vi slå fast, vi som leser meningsmålinger.

Det kristelige folkepartiet vil så gjerne være et parti for hele kristenfolket.

Problemet – og utfordringen –  er at kristenfolket består av så uendelig mange flere enn dem som nå prøver å ta hevd på tittelen.

Organisasjonen «Kristenfolket» – med Norge i Dag-redaktør Bjarte Ystebø i spissen – måler kommende stortingsrepresentanter ut fra hva de mener om Israel og ekteskapsloven. De som står bak Kristenfolket har i lang tid tatt til orde for at KrF må samarbeide med Frp.

Da Dagfinn Høybråten i går kveld smalt igjen døra til Jens Stoltenberg, tolket Frps Sylvi Listhaug dette som tegn på at Kristenfolket har gjort jobben. De har ryddet vei for at FrP og Høyre kan styre, med KrF som et slags støtteparti i Stortinget. Problemet er imidlertid at det ikke er mange saker de to er enige om. Dessuten mener bare sju prosent av KrFs velgere at partiet bør samarbeide med Frp.

Kristelig Folkepartis velgere er nemlig like opptatt av bistand, miljø, fattigdom og alkoholpolitikk som de er av Israel og homo-ekteskap. På KrF-landsmøtet i vår sto jeg ved siden av en stortingspolitiker som sukket tungt da Dagfinn Høybråten gjorde kampen mot ekteskapsloven til en hovedsak i debatten. Hun mente det var feil sak å profilere KrF på, fordi den støter bort den liberale delen av kristen-Norge.

Nå i valgkampen prøver Dagfinn Høybråten å favne dem alle sammen. Han har fått god hjelp av Frps vedtak om aktiv dødshjelp  for å hente tilbake de kristen-konservative. Samtidig strever han med å hente inn stemmene som har gått til Arbeiderpartiet og Venstre. I går kveld valgte Høybråten å markere større avstand til venstresida enn til Frp.

Kanskje hadde han fått signaler inn fra et valgmøte i Kristiansand i går kveld, der kristne velgere ropte halleluja for Frp-samarbeid? Ifølge referatet i Fedrelandsvennen ble KrF-ledelsen beskyldt for å bruke altfor mye tid på de rødvinskristne. Men Høybråten og KrF-toppene vet like fullt at det er de rødvinskristne som kan redde KrF fra et nytt katastrofevalg.

Det historisk dårlige resultatet for KrF var på 6,8 prosent i 2005. I 2007 gikk partiet ned til 6,4 prosent. I 2009 ligger de i snitt på 6,0 prosent. Dagfinn Høybråten har slitt med dårlige målinger og med intern splid siden han tok over som partileder. Men til forskjell fra Høyre, er ikke ledervervet oppe til diskusjon i KrF. Der har de mer enn nok med å diskutere hvor kristelig og hvor folkelig partiet skal være.

– De må i det minste kunne snakke med Fremskrittspartiet, sa Reidun oppgitt i slutten av april. Jeg traff henne i forbindelse med KrFs landsmøte i Kristiansand.  Reidun Førde mente KrF burde samarbeide med FrP for å stoppe den rødgrønne regjeringens avkristning av Norge. Ektemann Arne var en av mange i venneflokken hjemme i Vennesla som hadde bestemt seg for å stemme FrP. De forlangte klar tale mot ekteskapsloven som likestiller homofile og heterofile ekteskap. Og klar og ubetinget støtte til Israel. Bare Frp var klare nok. 

Men nå blir det altså KrF likevel. Fremskrittspartiets ja til aktiv dødshjelp var dråpen. Fra før var begeret fullt av ukristelige forslag som å innføre alkoholsalg på bensinstasjoner.

Langs hele Sørlandet og langs deler av Vestlandet har kristenfolket reagert på FrPs vedtak og forslag fra forsommeren. Derfor brukte også Siv Jensen anledningen til å avlyse hele forslaget om aktiv dødshjelp da hun talte på torget i Kristiansand i går. Forslaget hun sjøl stemte for i mai, er nå utsatt på ubestemt tid. Derimot vil hun gjøre alt hun kan for å reversere ekteskapsloven.

Kampen om de kristne velgerne har ført Siv Jensen, Carl I Hagen og Per Sandberg til mangt et bedehus de siste årene. Fram til i vår har de blitt godt mottatt. Norge i Dag-redaktør Finn Jarle Sæle er blant dem som har brukt FrPs suksess til å advare KrF-ledelsen mot å bli for slappe med kristen- budskapet. Han er av den typen som aldri lar en sjanse gå fra seg til å kritisere eget parti, samtidig som han nekter plent å melde seg ut. Det blir alltid godt stoff av folk som kritiserer sine egne.

For Arne Førde er likevel flørten med FrP over for denne gang. Jeg fikk en sms fra Vennesla i går kveld etter at Jensens torg- tale var ute på nett og radio. ”Siv sitt nei er vel egentlig en taktisk uttalelse. Hun har nok fått mer motbør enn ventet”, skriver han.

Siv Jensen har til nå klart det kunststykket å tiltrekke seg både milliardærer og minstepensjonister, liberalister og harry- turister og dem som vil ha bedehus og dem som vil ha billig sprit. Om Siv vil ha dem alle, er det ikke sikkert alle disse vil ha hverandre.

I kveld kan du høre og se Siv Jensen i partilederutspørring på NRK1. I morgen tidlig kan du høre Dagfinn Høybråten i partilederutspørring på Politisk Kvarter.

Replikken smalt under en stemmeprøve før NRKs partileder-debatt for to år siden. SV-lederen var ikke spesielt fornøyd med å se Siv Jensen som en slags kloning av henne selv. De to var akkurat like kortklipte og blonde, og de hadde akkurat like røde jakker. Det var bare vi som satt i salen som fikk med oss irritasjonen. Da rødlyset kom på, var de to politiske konkurrentene tilsynelatende opptatt av andre ting.

I kveld er de i gang igjen. Klokka 2145 blir det partilederdebatt i Kristiansand, direktesendt på NRK1. Da vil samtlige partiledere med rådgiverkorps ha forberedt klesdrakt og hårklipp ut fra tv-prinsippet om å ta seg best mulig ut, uten at oppmerksomheten skal tas fra budskapet. De har garantert forberedt triks for å få ut budskapet sitt mest mulig usensurert og uavbrutt også. Viktig og riktig, alt sammen. Men hovedspørsmålene for oss som skal se på, vil være:

Jens Stoltenberg: klarer han å legge bort robot-Jens og vise oss hvorfor han egentlig VIL ha fire år til?

Siv Jensen: klarer hun å framstå som dypt sjokkert opposisjonspolitiker OG ansvarlig landsmoder i én og samme debatt?

Erna Solberg: klarer hun å få folk til å huske at hun også er statsministerkandidat?

Lars Sponheim: klarer han å finne en pedagogisk forklaring på hvordan det kan bli regjeringsskifte uten at Siv Jensen skal få ha noe med saken å gjøre?

Kristin Halvorsen: klarer hun å få fram SVs viktigste saker uten at noen spør hvorfor de har tapt på akkurat de samme sakene?

Liv Signe Navarsete: klarer hun å få fram SPs viktigste saker uten at regjeringskollegene framstår som de viktigste hindringene på veien?

Dagfinn Høybråten: klarer han å komme til orde?

Vi får se. Klokka 2145 i kveld, altså. Eller i TV2s oppvarmingsrunde litt tidligere på kvelden.

nb! Rødt og Torstein Dahle får ikke bli med i kveld. Til gjengjeld fikk han 18 minutter alene i partilederutspørringen på Politisk Kvarter i dag. Du kan høre ham her.

Ifølge Vårt Land kommer toppen av svineinfluensaen til å inntreffe på valgdagen 14. september. Politikerne kan fort bli blant dem som smittes tidlig. Deres jobb er å hilse på flest mulig i valgkampen. Det ville ta seg dårlig ut for en politiker å innføre artige alternativer til håndhilsing, slik Oslo-studentene driver med om dagen.   Statsrådene har nå fått desinfiserende servietter i veska, som skal fjerne virus og eventuelt annet svineri etter at de har håndhilst på førti pasienter på eldresenteret eller femten barnehageansatte og tretti snørrete barnehagebarn. Ingen tror vel egentlig det hjelper, men det er jo verdt å prøve.  

   Mest lurer jeg likevel på hva Venstre har tenkt å gjøre for å beskytte Lars Sponheim mot svineinfluensaen. Jeg har undret meg over Sponheim i flere valgkamper. Han er bortimot fraværende gjennom sommeren og i begynnelsen av valgkampen. Venstre går ut av fokus mens de andre krangler. Såpass nær sperregrensa partiet alltid har vært, er det en vågal strategi. Men når så alle partiene har skjelt ut hverandre tilstrekkelig lenge, dukker Sponheim opp i manesjen de siste ukene. Han er en mester i onelinere, og er derfor blant dem som alltid gjør det bra i folkemøter og partilederdebatter. Dessuten har han fordelen av å framstå som et alternativ for frustrerte velgere over hele skalaen fra SV til Høyre. Strategien har vært vellykka så langt. Men hva om én av de to viktige Sponheim – ukene skulle forsvinne i svineinfluensa?  

Det er liten grunn til å tro at medarbeiderne rundt Siv Jensen og Jens Stoltenberg er mindre redd for smitten. Jens skal møte Jensen 13 ganger de neste ukene. Det blir ikke det samme å erstatte Jens med nestleder Helga eller Jensen med nestleder Sandberg. Men for oss som skal følge valgkampen, kunne det jammen vært spennende. Som Dagfinn Høybråten sa til Dagens Næringsliv i forrige uke: – Det er som med svenske danseband. Har du hørt én «Jens og Jensen» -duell, har du hørt dem alle.