Ukategorisert – Kongshavn

Penga rår

carl henrik grøndahl — Sun, 30 Jan 2011 10:38:44 +0000

Jeg har fått spørsmål om hvorfor vi sendte Kongshavns 12 episoder gjennom jul og nyttår. En tid med mye avbrudd i rutiner og mindre radiolytting. Hvorfor ikke i januar – mars? Svaret er enkelt. Her gjelder ikke lytterundersøkelser eller lyttervaner. Her gjelder regnskap. Utgiftene til Kongshavn regnskapsføres ikke når de betales ut, men når produktet sendes. Hadde vi sendt alle episodene samme år, ville produksjonen gjort solid innhogg i budsjettene. Fordeler vi sendingene på to år, blir det mer igjen til annen moro begge årene.

Ettersom alle episodene ble lagt ut på nettet ved sendestart og blir liggende ute til begynnelsen av mars, er det ikke lenger avgjørende når episodene distribueres på radio.

Radioens styrke er at den når deg overalt, Kongshavn kan nå deg på radio helt uforberedt uten at du egentlig har valgt å høre på, og du kan gjøre noe annet mens du lytter. Radioens svakhet er at distribusjonen er autoritær. Det er NRK som bestemmer når det passer deg å lytte, og du må høre alt når du først lytter. Du kan ikke komme tilbake to timer senere og få med deg resten. Radio og nett sammen er en ideell distribusjonsform for lyddramatikk.

Nedlasting er neste etappe. Danskene har fått det til. Du kan laste ned all dansk lyddramatikk gratis. I Norge gjenstår noen forhandlinger med rettighetshavere …

Flatskjerm og forfall

carl henrik grøndahl — Wed, 19 Jan 2011 11:49:23 +0000

Kongskrap lever høyt på vår overflod og kan få sin selvfølelse styrket ved å vite at bedriften henter inn vår sløsing ved å få den tilbake til produksjon igjen. Men Otto Ross har utvilsomt tenkt disse tankene:

I første halvdel av det 20. århundre – da Kongskrap ble til, produserte verden varer som var helt livsnødvendige. I andre halvdel skapte vi maskiner og programvare som gjorde det lettere og billigere å produsere dette livsnødvendige. I begge tilfelle ble det skapt nytte som ikke stanset ved sluttbrukeren.

De siste 20 årene har det meste av vår teknologiske utvikling og produksjon vært innstilt på å fyre opp under vår personlige tilfredsstillelse – med slikt som større flatskjermer, iPod, Facebook, alt som kiler oss og styrker vår identitet som forbrukere.

Det er kanskje ingen tilfeldighet at dette skifte i teknologi faller sammen med økonomiske problemer verden over, når så mye av den tekniske kreativitet, kompetanse og kapasitet går med til å underholde oss?

Og hva kommer etter: «Jeg sitter her. Gi meg noe nytt og spennende!»?

Mørket

carl henrik grøndahl — Sat, 08 Jan 2011 12:22:36 +0000

Elise Ross kjører inn i garasjen på Kvitfjell og forsøker å ta livet av seg etter å ha blitt herjet med av mostandere og jaget av pressen. Når Martin spør henne hvorfor hun gjorde det, svarer hun at hun alltid har hatt dette mørket i seg.

Den amerikanske bloggeren Bill Zeller hengte seg i forrige uke i et mørke som er ufattelig. Han etterlater et brev på nettet. Det er et dokument som utvider våre perspektiver. Han skriver:

Please save this letter and repost it if it gets deleted. I don´t want people to wonder why I did this. I disseminated it more widely than I might have otherwise because I´m worried that my family might try to restrict access to it. I don´t mind if this letter is made public.