Og Kongshavn-bloggen? Slett ikke umulig at den går over til å bli en Drama-blogg.

Takk til alle dere lesere for engasjement og kommentarer og entusiastisk mottakelse av denne hørespilleserien!

Takk for glitrende radioteater! Godt de lå på nett sånn at jeg kunne høre mer enn én episode i slengen.  Håper virkelig kvalitetsserier på radio blir et satsingsområde for NRK framover. Er forøvrig enig med et par av kommentarene tidligere om lyden. Riktignok har jeg hørt serien på pc, men det er “bakgrunnsstøyen” som maskiner eller musikk, og ikke lydstyrken, som et par ganger gjorde det vanskelig å høre. Med hodetelefoner skjedde det bare to-tre ganger, men det er verdt å tenke på til neste gang. For det blir vel en neste gang?

Takk for trivelig reaksjon. Og vi håper jo på at kvalitetsserier blir et satsningsområde – og at det blir en neste gang.

Før serien hadde premiere, ble jeg invitert til Blindeforbundets hørespill-klubb, som lyttet på første episode og kom med flere gode innspill som førte til omredigering. Også de blinde var entydige på at vi er for flinke med lyd noen ganger. Teksten kan bli borte. Som lytteren sier: Verdt å tenke på!

Vi har hele tiden vært klare på at serien ender med det den store teatermannen Peter Brook kaller comfort. En underliggende bekreftelse på at livet lar seg leve. Tross alt. Vi ender ikke med nedtur og forferdelse.

Peter Brook setter opp tre elementer han mener et kunstuttrykk bør inneholde:

For det første: Søken etter sammenheng og mening, utforskning av tilværelsens mysterier. For det andre: Utforskning av menneskets myldrende og  mangslungne sosiale liv. For det tredje: Trøst. En underliggende bekreftelse på at livet lar seg leve.

I 12. episode tror vi alle tre elementene er rikt representert. Hvis noen lurer på hvor pater Nowak henter sine tanker fra om mennesket som fragment av en helhet, anbefaler vi Eric Wilsons lille bok Against Happiness: In Praise of Melancholy.

Denne bloggen med alle episodene tilgjengelig ligger ute på nettet til 6. mars. Avtalene vi har med rettighetshaverne forutsetter at vi fjerner nett-tilgjengeligheten fire uker etter siste sending.

Spre gjerne ordet: Du finner hele Kongshavn på nettet i fire uker til!

Takk for følget så langt.

f.v: regissør Aslak Moe, Agnes Kittelsen (Lena) og Axel Aubert (Martin)

Gratulerer til Agnes Kittelsen! I Kongshavn spiller hun Lena på finlandsvensk. I filmen Sykt lykkelig spiller hun en av hovedrollene, og filmen har fått den store prisen på Sundance-festivalen, iflg VG.

Lenas farbror, pater Nowak, har tidligere antydet at Lena er et løvetannbarn. Bak sin styrke har hun en nokså tøff barndom. Martin har behov for å fri seg for vond samvittighet for Lenas sammenbrudd. I 11. episode deler  pater Nowak litt mer om hvilken arv Lena har med seg.

I all beskjedenhet – vi er meget vel tilfreds med de to siste episodene i Kongshavn…

Steinar Berthelsen og Kamilla Grønli Hartvig. Foto: Antonia Pambou/NRK

Her starter alle på samme nivå. Alle er nervøse første gang de står foran mic’en og skal fortelle hva de heter og hva de fikk til jul. Mye handler om trygghet

sier Radioteatrets regissør Steinar Berthelsen. Han snakker om studenter på Teaterhøgskolen, som har en ukes kurs i å opptre foran mikrofonen. De følger i fotsporene etter mange generasjoners skuespillere. Steinar Berthelsen:

På en måte er det en nisjegreie. Men vi har 35 millioner lyttere hvert år, ingen andre driver med dette, så det er jo en egen kunstart som NRK er aleine om. Vi driver en spesiell ting.

Hele saken her.

Clas Molin har vært strategidirektør i Recyc Scandinavia og er mannen bak all faenskapen mot Kongskrap og Elise Ross. Som man ville sagt i Dicke Dick Dickens: fremragende spilt av Kåre Conradi. Nå har han fått atskillig mer å bite i i NRK Drama. Han spiller hovedrollen som Jonas Wergeland i Erobreren, basert på Jan Kjærstads romantrilogi. En tv-kjendis. Regissøren Eva Isaksen sier at dette

først og fremst blir Kåre Conradis store rolle. Som Jonas Wergeland er han midt i blinken.

Man har selvfølgelig spekulert i om TV-geniet Jonas Wergeland  kan være virkelighetens Dan Børge Akerø, men Kåre Conradi mener Wergeland kan være flere:

Jonas Wergeland kan være både Dan Børge, Fredrik Skavlan og Erik Bye. Egenskaper fra alle disse, finnes i skikkelsen Jan Kjærstad har skapt. Jonas Wergeland er en person som absorberer forskjellige personligheter – som en slags kameleon. Han er et ekstremt følsomt menneske og han er ambisiøs. Samtidig er valgene han tar, så basert på lidenskap, en slags total besettelse og nysgjerrighet. Jeg synes han er fryktelig sammensatt og spennende.

Men nå altså – først Clas Molin som igjen trer inn på arenaen i Kongshavn, full av ambisjon og faenskap etter å ha blitt avslørt av Theis. Vær sikker. Han tar hevn.

I 10. episode Kongshavn prøver vi oss fram. Etter en røff familiemiddag, der alle har sterke behov, alt går over stokk og stein og ingen lytter, forsøker vi å ta det ned og – nettopp – berøre. Vi gjør det av alle ting med to politifolk, som forteller på politiradioen hva som skjer. Nøkternt og kjølig gir de oss sterke bilder. Så prøver vi med sang som når Martin.

Får vi det til? Blir du berørt?

En lytter skriver her på Kongshavn-bloggen:

Jeg hørte alle episodene i løpet av 2 dager. Hadde det vært flere episoder, hadde jeg sittet klistra fremdeles. Samtidsteater på sitt beste!

Trivelig å høre. Klistra. Hva mer kan vi ønske oss. Klistra også fordi du blir berørt?

Her er morens historie.

Merete Fiske sto i melkebutikken på hjørnet av Gudes gate og Eidsvollsgate i Trondheim. Det var her Didrik Ross handlet sin studentmelk, da han gikk på NTH. Han ba henne ut, vartet henne opp, sjarmerte henne grundig og fikk henne inn i en forlovelse. Merete hadde bare ett ønske: å komme seg bort fra Trondheim. Man kunne ane at hun hadde mye kraft, men hun var stille og sky. Hun tinte opp under Didriks tilbedelse.

Merete snakket lite om sin bakgrunn. Hun bodde på Moholt sammen med moren, Solveig Fiske, opprinnelig fra Støren. Hun og moren og lillebroren hadde flyttet til Trondheim etter krigen. Det var ingen grunn til å feire bryllup i Trondheim.

Sommeren 1955 giftet de seg i Kongskirken i Kongshavn. Martin Ross stelte istand stort bryllup, og Didrik roste faren i sin tale, takket ham for det internasjonale hjemmet han var vokst opp i, de rike impulsene han hadde fått gjennom oppveksten, sa han var imponert over hva faren hadde bygget opp og gledet seg til å gå inn i firmaet sammen med sin vakre gåtefulle kone.

Etter seks års ekteskap skjer det noe avgjørende med henne. Datteren Elise var fem år og lekte med en kamerat i haven. Hun fikk  en lekepistol mot hodet. Da svartnet det for Merete. Hun fikk et raserianfall, slengte gutten mot veggen, løp ut på gaten hylende og desperat. Hun ble fanget opp av politiet og innlagt. Psykotisk gjennombrudd, sa overlegen. Merete var innlagt i ti måneder, og i terapien begynte minnene å dukke opp.

Faren, Oskar Søraune, ble ordfører i en kommune Sør-Trøndelag i 1941. Han mente at noen måtte ta på seg oppgaven, og ettersom alt skikkelig folk trakk seg eller stakk av til Sverige, hadde NS bare kryp og udugelighet å sette inn, sa han under rettsaken etter krigen. Oskar meldte seg inn i NS og prøvde å ivareta kommunens og folkets interesser så godt han kunne overfor okkupasjonsmakten.

Sommeren 1944 ble han oppsøkt av Henry Rinnan, som hadde snust opp at milorg-folk holdt til i noen kojer inne i skogen. Rinnan ville ha ordføreren til å vise vei. Oskar Søraune nektet. Da grep Rinnan den 11 år gamle Merete, satte pistolen mot hodet hennes og sa at faren kunne velge. Merete måtte følge faren og Rinnan og de tyske soldatene gjennom skogen. Under skuddvekslingen ble en av de fire milorg-karene drept. De tre andre arrestert. De sprakk senere under avhør og tortur, og et stort nettverk ble avslørt. Åtte mann ble henrettet.

I 1946 ble Oskar Søraune dømt for angiveri til 15 års tvangsarbeid. Han hengte seg på Falstad. Moren skiftet navn og tok med seg de to barna til Trondheim. Merete husket etterhvert mye fra oppveksten, særlig hvordan hun ble holdt utenfor i skolegården og alltid hadde båret på en følelse av mørk skyld og redsel for hissighet.

 Etter innleggelse og terapien ble Merete intenst investert i å renvaske faren. Da hun døde, fant de kasser med utklipp  om rettsoppgjøret. Når han var full, kunne Didrik skryte av at han hadde hatt en kone som hadde overlevde Rinnans pistol mot hodet , og en svigerfar som hengte seg, fordi han måtte grave opp russiske krigsfangelik og bøte for henrettelsen av åtte selvgode mannfolk ,som søkte spenning og stort sett brukte kojene til å knulle kvinnfolk og mente de tjente konge og fedreland heltemodig på den måten.

Lasse Lindtner er en kjær gjest i NRK. Etter rollen som Otto Ross i Kongshavn er han nå blitt underholdningsjef i NRK! Riktignok i dramaserien Erobreren.