Folkemusikeren Susanne Lundeng er solist i "Imella" av Rolf Wallin. Foto: Guri Dahl.

Wallins musikk tilbyr noe nytt. Å høre på de tre verkene Imella, The Age of Wire and String og Drei Gedichte von Rainer Maria Rilke er som å tre inn i en ny og annerledes virkelighet. Alle tre verkene tilbyr en ganske kompakt og helhetlig klangverden. Men samtidig lokker musikken meg til seg. Tonespråket er åpent og suggererende. Wallins musikk har en evne til å både overraske og fenge, omtrent som et abstrakt maleri hvor du stadig oppdager vakre, symmetriske mønstre i nydelige farger.

Komponist Rolf Wallin. Foto: NRK.

På det horisontale planet fenger de små motivene og melodisnuttene som gjentas som om de var lokkesignaler, og som skaper til tider heftige og suggererende rytmer. Lytter du vertikalt, altså til samklangene, så oppdager du et  lekkert og sensuelt klangunivers. Wallins musikk låter sjelden tjukt og ugjennomtrengelig. Dette er svært grasiøs musikk. Ikke rart han har skrevet mye musikk for dansere.

Ny CD fra Rolf Wallin: Wire and string

Verket Imella (2009) skiller seg mest ut på denne platen. Her lar Wallin seg utfordre av innslag fra en annen tradisjon; nemlig toneganger fra slåttemusikken. Susanne Lundeng er en av Nordlands sterkeste folkemusikkformidlere, og her er hun solist på to forskjellige feler i en ny og ”Wallinsk” stemming som gir en karakterisktisk, heftig spellemannskvalitet. Det overraskende er hvordan det kunstmusikalske og det folkemusikalske mixes med en minimalistisk bruk av virkemidler til en enhetlig stemme. Det bærende felles elementet er den suggererende effekten i strøket, draget, i det lille gjentagende motivet. Repetisjonene kan på kort sikt virke litt anmasende, men lytter du på langs blir dette rett og slett suggererende og lekkert.

Wallins tilnærming til folkemusikken skiller seg klart fra Lasse Thoresen, som er Norges mest erfarne komponist på det feltet. Thoresens rike bruk av folkemusikkelementer i en kunstmusikalsk setting gjør at jeg til tider føler meg bombardert (i positiv betydning) av inntrykk fra hele musikkhistorien. Wallin snevrer heller inn, finner en kjerne,  som med stadig små utvidelser hekter deg på og som gir en enhetlig spenningsutvikling. Dette ligner mer på klassisk musikk i moderne tapning, noe som karakteriserer også de andre stykkene på CDen.

Bodø Sinfonietta. Foto: NRK

”The Age of Wire and String” samt”Tre dikt av Rainer Maria Rilke” med sopransolist Siri Torjesen viser utøvere som har en meget god hånd med denne musikken. Christian Eggen har en helt unik evne til å få lydbildet til å bli transparent, presist og skinnende.  Til tider kan jeg savne litt mer variasjoner i den klanglige teksturen fra både ensemble og sangsolist; dette låter ganske polert og klanglig likt over det hele.  Men dette er mer enn godt nok for å få musikken til å fly. Bodø Sinfonietta befester sin stilling som et samtidsmusikkensemble i norsk toppdivisjon. Særlig blir Kjærlighetssangen av Rilke poetisk og flott fremført, med gode, vide rom for at kjærlighetbudskapet fra begynnelsen av 1900-tallet får sette seg i Wallins unike klangunivers.