Siv forteller om hjemkomsten

Opplevelsesrikt. Fantastisk. Slitsomt. Ubeskrivelig – tror jeg kunne skrevet en hel bok om turen, jeg!

Når jeg nå ser tilbake på de opplevelsene, utfordringene og overraskelsene vi opplevde på tur blir jeg helt målløs. Dette var ikke som jeg hadde forventet meg, det var bedre. Om vi da ser bort i fra utslett i ansiktet, bading med blodigler, og vann i soveposen, hehe.

Jeg har ikke fått samlet alle inntrykkene mine enda, tror faktisk ikke jeg skjønner helt hva vi har vært i gjennom før det blir sendt på TV. På turen var vi alle så konsentrerte om å klare de ulike utfordringene vi sto ovenfor at jeg føler ikke vi fikk sett den vakre naturen vi befant oss i på ordentlig. 

Kroppen er sterkere enn før

Dagene gikk og turen var plutselig over. Etter masse komisk-flotte stunder og en god del slit, var vi endelig fremme. Jeg er veldig overrasket over hvor primitiv man kan bli, selv jeg. Det gikk jo virkelig over all forventning. Det å komme hjem til dusj, do, masse mennesker, seng og ordentlig middag kom som et sjokk på kroppen min, den ble skikkelig forkjølet og lat. Men, nå trener jeg 3 ganger daglig 7 ganger i uken. Nei, det var en løgn. Haha. Men jeg merker at kroppen er sterkere enn før, og den vil ikke ligge og sløve på sofaen så mye lenger, tro det eller ei. Jeg har fått så mye positivt ut av denne turen som jeg vet vil være bra og ha med seg videre.

Og utrolig koselig å møte mine søsken, mine venner og min familie da jeg kom hjem. Også fikk jeg kjempekoselig besøk av kjæresten min som studerer i Moskva for tiden. Det satt jeg veldig stor pris på. Jeg ble kastet ut i eksamen i politikk og offentlig forvaltning da jeg dro opp til Bodø etter turen, den er nå levert og jeg håper det går bra? (Selv om mine tanker ofte svingte inn på villmark, ingen grenser, lavvo og Real Turmat). 

Ny hobby: klatring

Jeg savner alle sammen så mye. Jeg har bestilt billett til Oslo, der skal jeg nemmelig besøke Suzanna og Grethe. Det ser jeg virkelig fram til. Ellers så har en snill venninne i klassen tatt meg med på klatring, og det er nå på vei til å bli min nye hobby. Ingen grenser har fått meg til å åpne øynene for nye utfordringer. Se for dere jeg henger dinglende opp i en vegg, det er sikkert veldig gøy å se på, kan jeg tenke meg. 

Det jeg husker aller best fra turen er lavvo gjengen min – Frode, Grethe, Kjell og Geir Arne. De lærte meg ting jeg vil være evig takknemmelig for. Jeg har hatt vanskeligheter med å godta at kroppen min faktisk er annerledes enn det vanlige. De andre hadde alle sammen et avslappet forhold til sine kropper, og dette er noe som virkelig har fått meg til å begynne tenke litt mer positivt i forhold til meg selv også. De imponerte meg stadig vekk med voksne utsagn. Kanskje fordi de fleste var litt mer voksen enn meg? Hehe, uansett så er jeg utrolig glad for at jeg fikk tilbringe en måned i skogen med alle disse flotte menneskene. Jeg beundrer alle som virkelig sto på for at dette skulle være en uforglemmelig tur.  

Venner for livet – Minner for livet. Sterke inntrykk – Sterke relasjoner.

Siv Toverød