Grethe forteller om hjemkomsten

Da er jeg tilbake til den «grå» hverdagen igjen! Sammenliknet med den fantastiske opplevelsen turen har vært, blir det temmelig «stusselig» å sitte foran PC’en og fakturere – he,he… Trøsten får være at vi allerede er i gang med å planlegge ny tur til sommeren på Hardangervidda, med påfølgende Sildajazz i Haugesund.

Jeg hadde mine tvil før vi reiste om hvordan jeg ville takle å være sammen med så mange mennesker 24 timer i døgnet. Jeg trenger vanligvis mye alenetid, så jeg trodde jeg måtte «omfavne et tre» i løpet av turen for å komme unna folk. Men makan til trivelige mennesker som var med på turen, både foran og bak kamera – skal man lete lenge etter. Jeg trodde ikke det var mulig og bli så glad i noen man har kjent så kort tid, og jeg savner dem veldig!

Julesanger og 70-tallsheavy

Det har vært en helt fantastisk tur, som jeg aldri vil glemme. Store naturopplevelser, som jeg gleder meg til å se på TV, for vi gikk mye med nesa i «grusen», og fikk ikke alltid med oss omgivelsene rundt oss. Det var kjempehardt til tider, med mange morsomme og noen ikke fullt så artige utfordringer. Litt trist at vi aldri rakk å fiske, for jeg hadde gleda meg til å lære det av Lars. Men han fikk noen fine ørreter, som vi spiste om kvelden – kjempegodt! Det var mye latter og ikke minst sang mens vi gikk, padla osv. Vi har sunget gjennom det meste, fra julesanger til 70-tallsheavy, men vi var utrolig dårlig på tekster – så det ble mye «da, da, da». Lars sa forresten at det ikke var noe rart at vi ikke så noen dyr, for vi bråka verre enn en skoleklasse.

To nye «døtre»

Jeg har forresten fått flere barn i løpet av turen. Jeg har «adoptert» Siv og Suzanna – som er to helt herlige jenter, så datteren min Kine har nå fått flere «søsken»! Jeg storkoste meg som reservemamma! Nå har jeg blitt en ”racer” på å sette opp lavvo, forresten! Da det var på det hardeste, var tanken på turmat i soveposen og «jazzhjørnet» til Kjell store motivasjonsfaktorer. Vi hadde en utrolig god stemning i lavvo’en!

Møtet med bikkjene er vel det jeg husker aller best. Jeg ble så glad da jeg så dem at jeg begynte å grine, og det var ikke fordi jeg var lei meg – he he… Jeg er kjempeglad i dyr, og – som de fleste sikkert har fått med seg nå – veldig glad i Ducati, så for meg ble jo hundekjøring høydepunktet! Det frister til gjentagelse, men da på vinteren i slede.

Veldig uvant å komme hjem og sove i senga si igjen. De første 14 dagene sov jeg kjempedårlig, for jeg trodde jeg var i teltet og krabba rundt i senga og leita etter de andre. Men der var det jaggu ingen! Savner både lavvo og å kunne gå på do over alt – veldig praktisk!

På onsdag fikk jeg besøk av Kjell, Per Christian, Erik og Suzanna. De fikk servert turmat og 200 g sjokolade hver. Ikke alle som ble like glad for det, Suzanna – he he, men jeg måtte bare. Det ble kjempetrivelig til langt på natt! Suzanna ble over, så vi lå og skravla til kl 04.30.

Nå gleder jeg til Hardangervidda og Sildajazz!

Grethe Fure