Jeg vil bare si takk for mange timer med god brass musikk. Jeg synes det var veldig hyggelig å bli spurt om å skrive litt fra nett TV sendingen, og håper det kan tolkes noe vettugt ut av det jeg skrev. Skal innrømme at jeg er litt små sliten i hodet nå, og veldig glad jeg ikke er dommer…

Hadde egentlig tenkt meg ut for å øve litt nå, men her i oslo har det blitt fullstendig snøkaos. Så tror nok jeg må holde meg her inne (øvde i dagmorges også, så ingen panikk… hehe). Er vel strengt tatt greit å hvile hodet litt nå også.. (er jo grand prix i dag! velvel..)

Jeg er veldig imponert over fremførelsene i dag, og jeg ønsker dere alle lykke til på premieutdelingen i kveld. (Og en god fest selvfølgelig…)

Har bare lyst til å komme med to små innspill helt til slutt:

1. Opp med humøret! Vi spiller jo fordi vi synes det er gøy (eller?), og jeg vet at det er masse spenning og nerver i spill. Men et smil hjelper veldig! Ikke la sidemannen arve dine nervøse vibber (eller omvendt), et smil kan gjøre alt mer behagelig (det er da ikke liv eller død… eller?)

2. Brass Band tradisjonen. I alle deler av det klassiske musikklivet jobbes det med forandringer. Jeg håper at dere norske brassband kan gå foran som gode eksempler og bruke brass band tradisjonen som noe positivt samtidig som dere kan bruke forandringene som skjer ellers. Det gjelder stil, klang, artikulasjon, nyanser, karakter osv. Jeg vil at dere skal beholde den herlige brassband klangen, men samtidig låte som et fullt symfoniorkester som spiller mahler, et tidligmusikkensemble på originalinstrumenter og en strykekvartett som spiller mozart. Jeg tror det kan bli et helt fantastisk resultat av det!

En liten personlig ytring der altså…

Da vil jeg bare takke for meg og ønske dere alle en flott kveld, måtte den beste vinne!

Siste korps ut, Oslo Brass. Og du verden så mange kjentfolk!

Først så må jeg bare si at jeg ikke fikk hørt hele, kl.19:35 sluttet sendingen på nett TV og siden det var litt forsinket fra Grieghallen fikk jeg ikke med meg de siste minuttene.

Dirigent i Bunad, Frode Amundsen kjører stil, det liker vi (nesten like bra som skotske menn i kilt…). De har valgt et spennende verk, The Night to Sing. Det beskriver følelser fra 8.mai 1945, og slikt blir det mange både stemningsfulle og mer artige musikalske innslag av.

Mange flotte solo innslag i alle grupper. (du verden for en hyling i euphonium, Lise!). Det er også mange fine klangfarger og karakter skifter.

Jeg skulle nok ønske meg enda mer av det sistnevnte, det kan på en måte aldri bli for mye av det… Enda mer trøkk kunne også kledd noen partier. Korpset har en fin klang, men kanskje enda litt mer «brass band» klang hadde vært på sin rett? Da hadde nyansene kunnet bli enda større. Fine rytmiske overganger og detaljer.

En fin fremføring av et band med mange individuelt gode utøvere. Trodde kanskje aldri jeg skulle si dette men: savner litt brass band klang…?!?

Paganini variasjonene. Det er et veldig kjent verk! Veldig krevende å spille – spesielt fordi «alle» vet hvordan det er.

Min nett TV har ikke vært helt venn med meg i dag, så jeg fikk ikke hørt så mye av den rolige varisjonen.

Jaren gjør en del veldig fine ting. Fine euphonium og fin tuba solo. Mye trøkk i den siste variasjonen!

Dette er et veldig krevende verk å velge. Jeg skulle kanskje ønske meg enda mer karakterforskjeller, og klanglig variasjon. Samklangen er ikke alltid like god, men vil ta frem god klang helt i starten av den rolige delen.

Dette var det niende korpset, ett igjen. Oslo, here we comes… (begynner å bli litt trøtt i hodet nå…)

Verket beskriver altså tre forskjellige malereier av L.S. Lowry. Og det er tre forskjellige satser her, med ulike karakterer som må frem.

Molde spiller fint, jeg liker godt avslutningen av 1.sats, god avslutning i slagverk og resten av bandet.  God åpning av  andre sats, fin hornklang! Savner enda bedre frasering i hele satsen så oppbyggingen blir endelig mer tydelig. Litt bedre struktur.

Det smiles mellom 1.kornettene i pausen mellom 2. og 3. sats, det liker jeg!

I trendje satsen får vi inn elementene fra fiolipartita no 3 i E dur av Bach. Som jeg skrev i stad til Stavanger skulle jeg ønske barokk elementet kom enda bedre frem, men mye fint i den siste satsen.

Da er det Jaren…

Det er et helstøpt verk som bygger på en god idé. Må få trekke frem Euphonium – mange krevende solobiter med vanskelige intevaller og form. Fine solo kornett innslag. Likte også godt overlappingene over i Eb-kornett (uhørbare).

Det var da en fløytelyd der i midten? Hvor kom den fra? Interessant og artig kameraføring her på nett TV

Synes generelt det var en fin fremføring av et spesielt verk. Frasene kunne vært enda tydligere og dramaturgien enda mer spennende. Samklangen er god, men enda større kontraster hadde gitt publikum enda større fantasi muligheter.

nå er det molde…

(hvor ble det av alt publikummet som var der i stad (!?!), kom dere inn å hør igjen! Masse god musikk igjen :-))

Ja, da var vi tilbake igjen etter en liten pause. (Jeg fikk hentet meg kjeks, men teen får jeg ta senere…) Revelation – en hyllest til Herny Purcell.  Hadde du hørt det hvis ikke du var blitt det fortalt?

Ja, komposisjonen henviser tydelig til et verk av Purcell. Jeg har hørt (og spilt) musikk av Wilby tidligere, og det er komplisert og vanskelig musikk å spille. Det krever godt innblikk i hele verket og i den dramaturgiske oppbyggingen.

Stavanger er et godt band, og de gjøre mange veldig bra ting. Mange fine soloinnslag, gode mute effekter og mye trøkk. Skulle gjerne vært i salen og hørt, for tror nok mange av disse effektene oppleves helt annerledes i salen. Måten bandet sitter på, og solo innslagene feremme, concerto grosso formen. Artig tenkemåte av komponisten, og så får jo musikerne rørt litt på seg

Fin euphonium solo (og mute solo ekko-effekt). Og bra slutt.

I barokkmusikk så snakker man om  at vibrato skal brukes for en grunn. (det skal den jo egentlig i all musikk, men spesielt i barokken :-)) Vibrato er et virkemiddel. Jeg synes nok kanskje at det kunne vært tydligere henvisninger til Purcell og barokken i form av frasering og klang og bruk av vibrato. (kunne man tørt helt non-vibrato noen steder…?) Jeg synes det hadde vært helt fantastisk å høre et brass band som hadde turt å spille som tidligmusikkensembler, ta den helt ut, og legge brassband tradisjoner littbort og bare tenke musikk! (Bare et lite egenønske det :-))

Er forresten moro at det er så mange publikummere og hører på alle korpsene!

Krohnengen har mange fine elementer, og de gjøre mye veldig bra. Slutten av siste sats er jo veldig svær og de ga alt, det er alltid moro å høre! Jeg likte nyanse forskjellene mellom skarpt og «munmling» i starten av siste sats.

Jeg savner kanskje litt tydligere fraseringer, spesielt i 2.sats. (musikken må nok ta noe av skylden).
Er jo alltid et godt tegn at publikum hyler før man er ferdig med siste tone .-)

God fremføring og mange flotte soloinnslag.

Da er det en liten pause før vi er på’n igjen, får hente meg litt kjeks og te… Moro å se at mange er inne å kommenterer. Skulle selvfølgelig gjerne vært i salen og hørt skikkelig, nett TV blir ikke helt det samme.

Tchaikowsky var en herlig komponist, og her får vi høre små glimt av noen av hans kanskje fineste verker. Andante Cantabile, pathetique symfonien og nesten 1812.

Eikanger er jo et band med veldig høyt nivå både på teknikk og klang. Jeg er spesielt imponert over de gode tekniske prestasjonene i de unisone og «nesten unisone» partiene i verket.

Flasker! Jeg liker stemningen og effekten det gir. Nesten et gamelan orkester, men kanskje enda noen små tankejusteringer for at det skal bli enda bedre. Veldig flott marimba solo!

Nå forsvant min nettTV forbindelse de siste tre minuttene av verket, desverre… men alt i alt er det en flott prestasjon av Eikanger.

Hvis jeg skal komme med noen små synspunkter (som de, hvis de vil, kan tenke på når de skal spille EM) så synes jeg spesielt åpningen kan være mer levende frasert. Hadde vært enda mer spennende hvis henvisningene til Tchaikowsky ikke bare kommer i form av tonene og melodilinjene men også enda mer karakter. Verket i seg selv er så bra og har så stort potensiale at her skal man aldri si seg fornøyd før man har funnet alle små og store farger og stemninger. (Og et lite smil om munnen skader heller ikke, dette gjør vi jo fordi vi synes det er gøy, gjør vi ikke?)

Men, du verden, en flott fremføring med mye trøkk.

Lykke til i EM!

I dette verket av Ellerby får man noe av den samme følelsen. Men jeg må nok si at mens Wagners overture er genial treffer ikke Ellerby like mye spikeren på hodet. Etter min smak.

Det er et veldig krevende verk, mer krvenede enn man nok tenker over. Tonespråket er på grensen til klisjé fylt engelsk brassband og alt høres. Det er krevende musikk og forme og å skape karakterforskjeller i.

Når det er sagt synes jeg Sandefjord gjorde en flott prestasjon, det var mye veldig fint. Spesielt var det mange rytniske partier som hadde god drive og groove. De rolige partiene kunne til tider virke litt flate, men det er nok mer musikken enn korpset.

Mange svært krevende soloinnslag.

Til slutt må jeg nevne positiv smiling i trombonegruppa, og jammen har dere ikke en Åge Hareide kopi i bandet!

Urfremføring! Førsteinntrykk (før spilling): Uniformer! (jeg blir sjarmert i senk)

Det er spesielt en musiker jeg sitter igjen og tenker på: basstrombone!  Med lyse lokker og pen som en engel, go girlpower

Det er alltid spennende med helt nye verk, og jeg synes dette verket passet veldig godt til korpset. Dirigent Peter Szilvay har gjort en strålende jobb med formen, jeg synes dramaturgien kommer veldig godt frem. Liker måten komponisten lar en ting påvirke den neste, det får musikken til å føles  spennede og følge med på for oss publikummere.  Jeg fikk desverre ikke med meg akkurat midtpartiet i sin helhet pga at nett TVen min sluttet å gi fra seg lyd… og bildene hakket i vei. Men, jeg kom raskt tilbake!

God samklang i korpset og fine soloinnslag.

Hvis jeg skulle si noe (uten å ha hørt stykket før eller sett et partitur, og at jeg ikke sitter i salen…) måtte det være at det kunne vært enda mer av det det var. Enda tightere rytmikk (spesielt mot slutten), og enda større klangfarge forskjeller. Men dette er jo noe man for alltid jobber med, uansett..

Takk for flott nytt verk fremført av et veldig godt band!