Rase og privilegier

hjernevask — Tue, 13 Apr 2010 15:21:12 +0000

Eia-debatten tok med raseprogrammet (NRK 1 12.april) en ny vending. Jeg har tidligere påpekt at arv og miljø debatten manglet innsyn i handlingsfriheten, hvordan vi nok kan betraktes som objekter, men at vi alle er subjekter i våre egne – og andres – liv. Særlig er vi subjekter i formingen av det sosiale, begreper, avtaler og institusjoner. Vendingen i raseprogrammet var bort fra fakta om kroppene og handlingene våre til diskusjon av rasebegrepet og hvordan rase kan undersøkes. Spørsmålet var finnes raser og er noen raser overlegne andre. Svarene var usikre, men spørsmålene ble stående, tross påstander om at spørsmålet var dårlig. Det som manglet denne gangen var begrepsinnsikt. Begreper er sosiale fakta. Begreper får mening ved at ting og lyder tildeles status. Lyden hus betyr hus. Begreper finnes ikke i den fysiske naturen. Men dermed kan begreper ha status uten at de tilsvarer noe i den målbare, registerbare virkeligheten. Mennesker kan dessuten ha interesse av å omgjøre sosiale fakta til natur. Raseteorien kan være en slik omgjøring. Hvite europeere tok – gradvis – makten i Sør Afrika. Slik måtte det være fordi hvite europeere er biologisk mer rasjonelle enn svarte afrikanere. Eller slik måtte det være fordi det var guds vilje. Denne begrepskritikken, omformingen av sosiale privilegier til natur, var tilstede i programmet, men den ble ikke utviklet. Spørsmålet «finnes raser» ble stående som et godt spørsmål. Begrepshistorien og forskningen som ble referert på biologiske forskjeller mellom grupper tilsa vel det motsatte.

Thorvald Gran

Knut Olav Åmås presiserer

hjernevask — Mon, 12 Apr 2010 18:44:42 +0000

”Hjernevask”-redaksjonen har gjort et halvannet minutts utdrag fra to til sammen tre timer lange intervjuer med meg om ”rase”, arv og miljø. Det har redaksjonen gjort på en måte som stort sett er meget dekkende for det jeg faktisk sa.

På ett punkt gjør imidlertid redigeringen at det kommer skjevt ut: Et sted i ”Rase”-programmet sier jeg noe i retning av at jeg synes ”biologi er uinteressant for alt som har med mennesket å gjøre”. Konteksten for dette utsagnet er ikke med i programmet. Utsagnet uttrykker mitt eksistensfilosofiske menneskesyn bygget på at mennesket former sitt liv og sin tilværelse mer eller mindre fullstendig fritt, ut fra frie valg. Dette er et normativt og filosofisk standpunkt (et perspektiv, en mening) – det er slik jeg mener mennesket bør betraktes. Utsagnet uttrykker ikke mitt vitenskapssyn eller mitt syn på kunnskap om mennesket. Både biologi og andre naturvitenskaper har selvsagt mye å tilføre forståelsen av mennesket.

Mvh

Knut Olav Åmås

Kultur- og debattredaktør i Aftenposten

Rase – Hjernevask

Rase og privilegier

Knut Olav Åmås presiserer