Selv om det (selvfølgelig) har fremkommet mye ny kunnskap i de ca 10 årene mellom «The Bell Curve» og de nevnte artiklene, støtter likevel de to senere artiklene funnene og forklaringsmodellene i «The Bell Curve»

Det er om er relevant i «Hjernevask-kontekst» er den normative blokkeringen som har vært anvendt for å la være å undersøke bestemte spørsmål, og de rådende «paradigmene» — det vi kan kalle «kulturkrigen» mellom nature- og nurture forklaringsmodeller.
Vestlig sosiologi, kriminologi, kjønnsstudier m.m. har i alt for lag tid vært dominert av folk som har begått «the Moralistic Fallacy (sensu Davies).

Her er avslutningen til Rushton and Jensen (2005)
http://www.udel.edu/educ/gottfredson/30years/Rushton-Jensen-reply-to-commentaries-on-30years.pdf
—————————————————-Beginquote
Consequently, the more we remove environmental barriers and
improve everybody’s intellectual performance, the greater will be the relative
influence of genetic factors (because the environmental variance is being removed).
However, this means that equal opportunity will result in unequal
outcomes, within families, between families, and between population groups. The
fact that we have learned to live with the first, and to a lesser degree the second,
offers some hope we can learn to do so for the third.
———————————————-Endquote

Som du ser trekker også disse frem ( i likhet med Harald Eia da han diskuterte kjønn i Norge/Skandinavia) et testbar prediksjon som er naturlig å fremsette når en har en forklaringsmodell som forutsetter ett eller annet forhold mellom arv og miljø (50 – 50, 80-20, eller noe annet).

For at vi ikke skal diskutere skinnuenigheter.
Jeg hevder ikke at selv om vi aksepterer at en betydelig del av obervererte forskjeller er «naturgitt», er ikke dette noen argument for at vi IKKE skal gjøre noe med det, tvert om.

Det er ingen grunn til å anta at naturen/verden i utgangspunktet er fair, og det finnes gode moralske grunner til å forsøke å gjøre noe med dette. Det virker ikke spesielt smart å late som om verden er annerledes enn den faktsik er når en skal finne gode og effektive metoder for å gjennomføre tiltak.
(I den grad det er av interesse, jeg betrakter meg som en slags Rawls’k utilitarist).

Cassanders
In Cod we trust

Nå er disse artiklene over 10 år etter The Bell Curve ble publisert, men hovedpoenget mitt står enda; at 15 år etter sitter vi fortsatt å tar boka opp. Selv etter dens sterke kritikk; på prinsippet moralsk feiltro eller ikke!
Artiklene presenterer et nyere syn i sosial teori, intelligens og adferd – med en sterkere logikk enn psykometriske skolen innen rase spørsmålet, som Murray identifiserte seg med. Artiklene er riktignok større støttet av psykologer enn av sosiologer på sosial teori, intelligens og adferd. MEN det skader aldeles ikke å lese dem!

Det er mulig Åmås har lest dem (selv om jeg tviler på det), men det er i hvert fall lite som tyder på at UC Berkeley studenten kjenner dem. Det kan sikkert være nyttig å lese disse

http://www.udel.edu/educ/gottfredson/30years/Rushton-Jensen-reply-to-commentaries-on-30years.pdf

http://www.udel.edu/educ/gottfredson/reprints/2005hereditarian-hypothesis.pdf

også.

Cassanders
In Cod we trust

Når man rusker opp løv, finner man både ekle ting og vakre ting. Får vi en undersøkelse på hvilke grupper av profesjoner og andre som har tendends til å ha overfokus på det ekle?

Nordmenn kapper ned trær fordi de skjermer for sol og utsikt, men de planter ikke tre nye som erstatning.

«Damer har vært nødt til å utvikle en evne til å være lite interessert i sex fordi det var hardt å ta vare på barn i steinalderen».

eller:

«Jøder har utviklet høyere iq fordi posisjonen deres i samfunnet har vært mer intelligens-krevende enn andres»

Denne typen hypoteser er jo fullstendig løsrevet fra biologenes forskningsdata og de ble fremmet etter at dataen kom på bordet som en type «logisk, biologisk forklaring» (som hvem som helst kan finne på når de observerer en eller annen forskjell mellom noen folkegrupper). Det har ikke vært noen forutsetninger for å gå inn å undersøke hvordan hypotesene skulle utspille seg i praksis. Hypotesene har sågar ingenting med forskning å gjøre, men nå ser det ut til at slike «forklaringer» kommer til å slå seg opp som de nye «sannhetene» i folks dagligtale -jfr Sånnerlivet.
Værsågod, det er bare å finne på nye!

Hvis man absolutt skal se et program om dette spørsmålet, anbefaler jeg heller programmet «race and intelligence» fra britiske Channel 4. Også de har intervjuet de kontroversielle forskerne, men også mange andre som tilbakeviser disse rasistiske studiene med grunnlag i forskning. Det tas opp mange sosiale forklaringer på forskjeler i skoleprestasjoner mellom etniske grupper, noe som overhodet ikke ble diskutert i kveldens hjernevask (i hvertfall ikke fra et vitenskapelig ståsted)! Programmet kan sees på dailymotion:

http://www.dailymotion.com/video/xb9i7a_race-and-intelligence-1-7_school

Veldig mye bedre enn Hjernevask-episoden, vitenskaplig sett.