Kommentarer til: Leif Edward Ottesen Kennair svarer Inger Nordal og Ottar Brox

Av: Kjell Polse

Kjell Polse — Thu, 10 Mar 2011 13:10:36 +0000

Dette er helt syyyyykt!!!!

Hvorfor er det ingen som ser dette fra to sider!!! Eia er ikke usaklig. Han er journalisten og han bestemmer spørsmålet fordi han lager programmet!! Du som intervjuobjekt kan ikke si, det er mye hyggeligere å snakke om…. Det er ikke opp til deg å bestemme. «Han virket uinteressert da jeg la frem det jeg hadde forsket på», det er fordi det ikke hadde noe med saken å gjøre.

Kvinner og menn er forskjellig. Ikke bare fordi vi har gjort dem det, men fordi det er sånn!!! Skaff dere briller!!

Av: Lance Bern

Lance Bern — Sat, 17 Apr 2010 19:59:20 +0000

Leffa Kennair har ikke peiling. «Som evolusjonspsykolog» er hans standardfrase. Bare tomme ord og krigersk retorikk. Internt i psykolog-miljøet er han lite ansett og har svake kvalifikasjoner, slik som Bolsø var demonstert. Ille at denne manne får så mye plass.

Av: Inger

Inger — Tue, 23 Mar 2010 07:32:37 +0000

Eia var vi der. Flotte programmer med gode spørsmål. Jeg lurer virkelig på hvilke kriterier som legges til grunn for å bli ansatt som forsker. Ante ikke at det var så mange tilsynelatende dumme folk i samfunnsfagene. Jeg er selv realist, men hoppet fra realfagstudier til et mer matnyttig høyskolestudium. Jeg har også stått på barikadene i kvinnekampen. Jeg tror hovedproblemet er at det faktum at mennesket også er et dyr blir fornektet av mange. Angående delt foreldrepermisjon, er det til barnets eller foreldrenes beste? Hvis vi ser på hvor traumatisert et apebarn som mister moren sin blir, så burde det ringe noen klokker for hva som skjer hos et lite menneskebarn som «mister» moren sin til jobben. Hvordan påvirker det barnet at den naurlige syklusen med amming brytes før den skulle det naturlig. Det bedrives et gedigent eksperiment på menneskebarn, til hvilken pris? Ved å studere oppførsel hos dyr i naturlig miljø kan vi se store likheter med oppførsel hos mennesker. Noen og enhver burde få mistanke om at arv er viktig også for oss når det faktisk er det for alle de andre artene, men de fornekter kanskje også at vi har instinkter? Hanlaksen biter sine konkurenter, hva gjør menn som ikke skjerper seg?Darwin satte igang en tankerekke som slett ikke har nådd inn til alle miljøer, selv her i Norge?

Av: Anne

Anne — Mon, 22 Mar 2010 22:17:24 +0000

Synes Eia er flink – og tålmodig – i samtale med forskere som sier at alle andre har feil, men som selv stotrer og stammer når de får et direkte spørsmål som ender i at «Svarer er ikke interessant»(!)Helt utrolig! Dette er arroganse på høyt plan, utrolig provoserende. Programmet er interessant og underholdende. Stjerne til Eia 🙂

Av: mia

mia — Sat, 20 Mar 2010 08:19:05 +0000

Evolusjonær eller ikke – psykologi er ikke en naturvitenskap. Mange teorier, mye synsing, og mange vinklinger basert på egen politiske/kulturelle ståsted. Etter å ha lest rapporten det henvises til ovenfor (http://www.interpersona.org/pdf/ftxpdf4a91e89753421.pdf) så er jeg forundret over at dette overhode kan presenteres som «bedre» forskning enn annen samfunnsvitenskapelig forskning. En antyder konklusjoner basert på spørreundersøkelser, og resultatene blir omtrent så gode som spørsmålene er. Dvs. formet innenfor begrensninger av spørsmåls-stillers fantasi eller erfaringsområde.

Kan Leif Edward Ottesen Kennair gi en peker til denne informasjonen:
«Hypotesen til Nordal har blitt testet – ved at jenter i flere tiår har forsøksvis blitt gitt tekniske leker, uten at mange av dem ser ut til å fenge. Det kan se ut som om interesseforskjeller er viktigere enn evneforskjeller for normalområdet.»

Av: Torill Iversen

Torill Iversen — Fri, 19 Mar 2010 14:02:57 +0000

Hei Harald, Fantastisk debatt!!! Tusen takk!!! Her kommer noen argumenter fra meg;

1. Når vi blir født har vi allerede på cellenivå arvet minimum 8 generasjoner bakover med «gleder og sorger» dette påvirker vår fysiologi markant. Vi blir faktisk født med ulike forsvar som vi kan observere i nyfødte barn.
2. Vi kan endre genmaterialet vårt ved å endre vår historie eller slektas historie på cellenivå.
3. Liniær tenkning skaper polariteter og vil altid skape enighet kontra uenighet, derfor er det ikke mulig å ta en del eller en detalj og si at det er sannheten.
4. Trekker vi inn holistisk tenkning så må vi også trekke inn Energifeltet rundt kroppen, jorden og universet. Jeg er usikker på om vi mennesker er i stand til å tenke holistisk.

5. Sist, men kansje det mest utrolige i vår såkaldte utviklede verden er at vi ikke har en reell definisjon av menneske. Vi har sammenligninger og kategoriseringer, men vi har ingen definisjon av menneske som vitenskapen tar utgangspunkt i.

Jeg gleder meg til fortsettelsen Harald Eia – og jeg som trodde du bare kunne tulle:)

Av: Selma

Selma — Wed, 17 Mar 2010 11:57:24 +0000

Det er jo litt besnærende at så mange hevder at man ikke må blande «er» med «bør» i denne debatten, samtidig som nettopp Kennair jo er av dem som virkelig har gjort det. Som Magne Nilsen skriver over, var Kennair meget aktiv i debatten om tredeling av fødselspermisjonen i 2008, der han og biolog Terje Bongard hevdet at det kunne være skadelig for babyer dersom far skulle være hovedomsorgsperson i 1/3 av permisjonstida (dvs. fra barnet er 8 mnd gammelt, om man regner 12 mnds permisjonstid). At han i innlegget over skriver at han mest mente å opponere mot de som per def mente at forandring uansett er til barns beste, rimer ikke helt med det han faktisk uttalte den gangen (-det er bare å google, så finner man det alt sammen).

Av: Magne Nilsen

Magne Nilsen — Tue, 16 Mar 2010 21:01:14 +0000

Hei Leif og takk for svar!

Eg er heilt samd i påstaden om at å hevde at endring er til barnets beste – utan å framlegge bevis er problematisk, men eg oppfatta ikkje i 2008 at det var det du prøvde å kommunisere. Dersom du sa det same i 2008 beklager eg at eg misforstod din posisjon den gongen.

Av: Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair — Tue, 16 Mar 2010 19:07:37 +0000

Det er viktig å poengtere at genetisk determinisme er umulig å få til dersom funnene fra atferdsgenetikken er at miljøet påvirker mer enn genene, og at tilfeldighet er den beste begrepssettelsen av det miljøet..! ; )

Til spørsmål om normal stimulering, så mener jeg akkurat som i 2008, at det er viktig. Jeg mener at manglende normalstimulering KAN problematiseres – og reagerte dengang på at de samme som avkles i serien hevdet at endring ville være til BARNETS BESTE. Det er slike påstander UTEN BEVIS som er problematiske. Samtidig kan man poengtere at mens foreldre bør ivareta barnas sikkerhet og normale behov for omsorg, stimulering, og mat, ikke FORMER barna. Det er to veldig forskjellige analysenivå!

Jeg setter pris på tilbakemelding og engasjement. Håper flere begynner å lese forskning, fremfor bare stole på guruer… og man skal selvsagt stille kritiske spørsmål begge veier.

Hittil er vi på dette nivået: forsker har publisert i science, annen forsker har ikke noe å legge frem som underbygger påstand – hvem fortjener mest kritsk utspørring?! Men selvsagt skal man stille kritiske spørsmål til de som viser til forskning. Min erfaring er at de kan svare meget godt for seg, og til og med vise til data.

Av: Gro Ladegård

Gro Ladegård — Tue, 16 Mar 2010 17:59:52 +0000

At gener kan bestemme noe av våre valg, vår personlighet og vår seksuelle legning er knapt noen bombe. Men det finnes et etisk dilemma i denne serien, som Harald Eia dessverre ikke tar opp. Dette etiske dilemmaet ligger under mye av den norske samfunnsforskningen, og det handler om biologisk determinisme. Det vil si at ikke bare at noe er genetisk bestemt, men hvilke kjennetegn det har, også er bestemt. For eksempel at kvinner er dårlige til å lese kart, eller at menn har dårligere omsorgsevne enn kvinner. Når forskjellene i gjennomsnitt mellom kjønnene er svært lav, og overlapp er stor, som den er i de fleste tilfeller, er faren for stereotypifisering stor, og man får et selvoppfyllende profeti. Menn kan bare droppe å ta omsorgsroller, for de har ikke genene til det. Det hindrer oss i å utforske hva dette handler om, det hindrer oss i å se variasjonene fordi det skjærer alle over en kam. Homo-antennen er et godt eksempel på det. Folk mener de kan gjenkjenne hvem som er homo, og det vet de jo bare fordi de har gjort det noen ganger. De har ikke telt de gangene hvor de IKKE har gjenkjent en homo. Hvis vi bestemmer oss for at menn har dårlig omsorgsevne, er de bare de mennene som oppfyller dette kriteriet vi ser, og ikke alle de andre, og vi bekrefter hypotesene og lager en virkelighet som passer den. Dette er både uetisk og farlig. Det er dette samfunnsforskerne prøver å motvirke. Det er viktig å si at gener er med på å bestemme hvem vi blir, men å lage så konkrete genetisk bestemte forskjeller er bare tull. Hva som er omsorg er for eksempel kulturelt bestemt. Jeg syns Eia godt kan problematisere biologisk determinisme mer enn han gjør.