Kommentarer til: Leif Edward Ottesen Kennair om program 2.

Av: vonbråtengut

vonbråtengut — Fri, 26 Mar 2010 01:20:43 +0000

@Sebastian: Det å være forsker innebærer ikke at man besitter et slags supergen som gjør at man aldri sier eller gjør ubetenksomme ting. Forskere er muligens over middels intelligente, men de færreste er det man kaller universalgenier.

Ikke det at jeg er noen stor fan av kjønnsforskning eller noe sånt, men det må da for pokker være lov å drite seg ut uten at man skal henges. Lorentzen kom ikke heldig fra sine tv-opptredener. Det skyldes delvis ham selv, og delvis at Eia har drevet taskenspill. Dersom nordmenn hadde vært flinkere til å nyte livet og dårligere til å henge seg opp i andres svakheter, hadde det ærlig talt ikke vært noen stor sak.

Av: Sebastian

Sebastian — Tue, 23 Mar 2010 23:17:13 +0000

Noen klager på klippingen; at alt det smarte som forskerne som driter seg ut på tv sier blir klippet og at de blir fremstilt som noen dumme spørsmålstegn. Hvorfor holder de seg ikke bare til fakta og sier saklige ting så hadde de sluppet denne fremmtillingen og programme kunne ikke vært vinklet slik. Eller har de noe fakta å komme med?

Av: mia

mia — Sat, 20 Mar 2010 08:32:13 +0000

Jeg leser i innlegget»:
«..Og vi står i dag i en situasjon der vi rett og slett må innrømme at vi ikke vet hvorfor lille Per blir utadvent, eller lille Lise får en tvangslidelse. I dag er faktisk en av de beste forklaringene: Tilfeldighet.
…I dag vet vi ikke. Utover at noe skyldes genetikk. Tidligere kunne man ikke behandle tilstandene derimot, i dag har vi i det minste effektive behandlinger!»

Hva menes med effektiv behandling her? (om en ikke vet, hva behandler en da med?)

Av: Justice4

Justice4 — Thu, 18 Mar 2010 22:14:11 +0000

Eias programmer er topp underholdning, og holder også vann rent populærvitenskapelig etter mitt syn. Dagens diskusjonsprogram på NRK 1 er det mest interessante program som noen gang er vist på norsk TV. Atle Bjurstrøm er dyktig!

Av: Svein Finstad

Svein Finstad — Thu, 18 Mar 2010 09:14:29 +0000

Jeg synes alle skråsikre forskere fortjener en oppskrift:

HØNSEHJERNELAPSKAUS

Lag hønsehjernelapskaus fra grunn av eller bruk rester etter en middag. En lapskaus er full av deilige rotgrønnsaker.
4 Porsjoner
Ingredienser
600 g hønsehjerner, helst uten bein
2 ss smør til steking
6 stk potet
3 stk gulrot
1 skive kålrot (tykk skive)
1 stk persillerot
4 dl vann med buljong
1 ts salt
½ ts grovmalt pepper
Slik gjør du:
1. Skjær hjernene i terninger og brun dem i små porsjoner.

2. Ha hjernene i en gryte og hell over vann/buljong. Tilsett grønnsaker og poteter skåret i terninger og la alt trekke på middels varme til alt er mørt.

3. Rør minst mulig slik at lapskausen ikke blir grøtet, men pass på at den ikke svir seg i bunnen. Smak til med salt og pepper.

Lapskausen serveres til selvhøytidelige forskere.

Vel bekomme!

Av: Tom Roger

Tom Roger — Wed, 17 Mar 2010 00:13:46 +0000

Glimrende program fra Eia & co!

Dagens program om homofile var særdeles interessant. Godt å se at lisenspengene mine går til annet enn intetsigende såpeserier.

Må også bemerke at de tre norske forsker-«jentene» (to homofile og en jente) som ble intervjuet hadde veldig like meninger. Ingen hadde noen teknisk forskning å vise til, og avslo all annen forskning med egen synsing på området.

«Forskerne» syntes oppfatningen av homofile på det følelsesmessige planet var det eneste som telte, og teknisk forskning på området var ikke interessant. MEN det er jo ikke rart! De tenker jo som jenter alle tre, og dermed blir det kun Eia selv som tenker som en gutt, med gutters typiske interesse for å finne tekniske løsninger på problemene.

Jeg selv er definitivt ikke homofil, men synes teknisk forskning på dette er et veldig spennende tema.

En norsk forsker kunne aldri ha laget et så bra program når de er så komplett navlebeskuende! De hadde jo ingen forskningsrapporter å vise til. Å komme drassende med «egne erfaringer» som eneste grunn blir bare alt for tynt!

Det hadde også vært veldig interessant om redaksjonen kunne lagt ut linker til de norske og utenlandske forskningsrapportene som er laget slik at vi seere (og lesere) kan bedømme selv. Jeg er iallfall spent på de norske forskningsrapportene. Såvidt jeg vet er de norske forskerne lønnet av våre skattepenger så da må vi kunne få rapportene på bordet!

Av: negil

negil — Mon, 15 Mar 2010 14:37:05 +0000

Nostradamus:
«Av den grunn må den miljømessige koblingen brytes (eks. ved bruk av adoptivbarn) før en kan avklare den relative betydningen av genetikk og miljø.»

Du er inne på noe der, men adopsjonsstudier må da kontrollere for den miljømessige koblingen som skjer prenatalt. Flere studier har indikert en svært stor effekt av nikotin, alkohol og mors stresshormoner på psykisk og kognitiv utvikling.
Videre må man sørge for at adopsjonsbyråene ikke selekterer adoptviforeldre innenfor et svært smalt spekter (slik de pleier).
Man må også ta høyde for om selve adopsjonsprosessen og tiden før kan ha innvirkning på barnet (barnet bør overleveres umiddelbart etter fødselen).
Så har vi momentet at adoptivforeldrene kan behandle adoptivbarnet annerledes enn sine eventuelle biologiske. Dette er det vanskelig å kontrollere skikkelig for, men kanskje ikke helt umulig.

Av: negil

negil — Mon, 15 Mar 2010 13:58:15 +0000

Metodefeilene ved tvillingstudier er blant annet:
1) manglende kontroll for om eneggete tvillinger kan ha opplevd et likere miljø enn toeggede som barn (miljøforskjeller kan forklare deler av eller hele konkrodanseforskjellen mellom eneggede og toeggede)
2) manglende kontroll for prenatale faktorer (eneggede deler som regel morkake, toeggede aldri (i en reanalyse av over 200 tvillingstudier på IQ fant Devlin og co ut at slike faktorer kunne forklare en stor del av konkordansen),
3) spørsmål om generaliserbarheten fra tvillinggrupper til barn som vokser opp med mellomrom mellom søsken eller som enebarn.
4) uklare diagnoser (mye av den forskningen som finner høye arvelighetstall bla.a på schizofreni og bi-polar er gjort ut fra svært uklare og subjektive kriterier. Trenden er: jo bedre kriterier, jo lavere tall for arvelighet),
5) ikke-blind diagnostisering
6) biasering i retning av større lihet for eneggete (mange har kommet i søkelyset og blitt inkludert i studier FORDI de hadde like egenskaper (gjelder spesielt TRA-studier).

Antakelsen om likt miljø (punkt 1 og 2) er et grunnpremiss for tvillingstudier som sådan. Det er ingen prosentdebatt når denne forutsetning ikke kan vises å holde. Og adferdsgenetikerene sitter her med bevisbyrden for at deres egen forskning kan slå genetiske sammenhenger «sikkert fast».

Av: oldman

oldman — Mon, 15 Mar 2010 13:27:54 +0000

Tragisk å se psykologer i aksjon igjen. De kommer stadig fram til karrikerte beskrivelser av virklighet. Og allt bunner i såkallte empiriske undersøkelser ! Noen burde tatt doktorgrad i allt som har vært vist av dennne gruppen av populister opp gjennom årene. Nå er hjulet snudd enda noen grader. De argumenterer mot sine egne forestillinger. Eia må en bare unnskylde. Han er ikke intelektuell, kunnskapsmessig en novise og i bunn og grunn en komiker. Det eneste vesentlige ved disse programmene er at de er latterlige..

Av: busboy

busboy — Sun, 14 Mar 2010 22:08:30 +0000

For det første synes jeg programmet er veldig interessant! Den første episoden var veldig tankevekkende, den andre var etter min mening ikke like presis. Data og forskning om IQ, personlighet, psykiske lidelser etc. ble blandet og konklusjoner ble altfor lettvint overført fra det ene området til det andre. Som mange allerede har påpekt trenger ikke genetisk betinget IQ å bevise at også andre egenskaper er like genetisk betingede.

Et annet aspekt som jeg også synes kunne blitt belyst, er spørsmålet om det går an å ha et nøytralt utgangspunkt til disse spørsmålene, og konsekvensene hvis svaret på dette spørsmålet er nei. Hva med raseforskning for eksempel, som var veldig populært før krigen, men av forståelige grunner ikke har vært veldig populært etterpå? En deskriptiv beskrivelse kan fort føre til en normativ holdning, selv om det ikke nødvendigvis var intensjonen. Bør forskerne være seg bevisst konsekvensene av (mulig forhastede) konklusjoner, eller bør det være irrelevant for en fri forskersjel?