Hvem hadde trodd at en hvilken som helst fotballkamp i Sveits kan gi deg møte med vold, narkotika, urin, flygende brostein og klistremerker!? Vi veit, det er drøyt.

Gaute (medlem nr 119, 187 cm, BMI 23 og trikserekord på 7), er for tiden på akademisk utveksling i Zürich. Selv kaller han Zürich verdens minste verdensby, og vi vil gjerne tillegge at den ble kåret til verdens beste by å bo i ifjor. Så gratulerer med det, Gaute. Uansett, Gaute tok med seg kamera og penn på fotballkamp i Sveits, og det var overraskende dramatisk. Bare se:

I 2006 vant FC Zürich serien foran Basel etter et mål i det 94. minutt i siste kamp mot FC Basel i Basel! Målet førte til at Basel-supportene stormet banen og angrep FC Zürich-spillerne. Hendelsen er i etterkant kjent som «Disgrace of Basel». Kampene klubbene imellom er både før og etter dette rangert som mest risikable kampen i Sveits.

Med disse fakter i bakhodet var det et naturlig mål med oppholdet her i Zurich å kunne bivenå dette oppgjøret. Fc Zurich var da også den naturlige klubben å holde med. Så forrige søndag tok vi plass på FC Zurich-toget til Basel, med korrekte blå og hvite FC Zurich-farger i skjerfene. Dette toget var den eneste måten å entre borteseksjonen av tribunen og var i tillegg en god oppvarming i sveitsisk supportertradisjon. Enkelte togpassasjerer var henrykt over å ha «ekte ariske venner» med seg! Etter en time blant tungt ølkonsum og heftig marjiuanarøyking ankom vi St. Jakob-Park i Basel. Våre reisefeller var raskt ute med å markere området med klistremerker og urin!

Det var tydelig at politiet i Basel hadde god erfaring med oss Zurichfolk. Området vi fikk bevege oss på ved stadionet var omringet av ca. 200 onkel politi, flere utstyrt med tåregass og gummikulevåpen, i tillegg til heftig ishockeybeskyttelse.

Vi ble raskt klar over alvoret i situasjonen da flere av våre medsupportere dro ned finlandshettene og bombarderte politiet med vannballonger! Av andre fikk vi tips om å ikke gå først ut etter at kampen var over, da man kunne vente seg å bli møtt av nettopp gummikuler og tåregass.

Sveitsisk fotball er på linje med norsk. Da er heller livet på tribunen mye bedre. Vi sang «Scheisse Basel» og «Schwiizermeister FCZ lolololololo…», men måtte trist se at Basel vant 2-1. Hva var mer interessant var et av flaggene på Basel sin tribune. Der var et stort norsk flagg.

For oss var det et stort mysterium. Basel har rød og blå drakter, så teorien må være at de har funnet et flagg etter et vikingbesøk eller noe i den dur. Kan vår ærede redaksjon gi en bedre teori? Det var dessverre umulig å observere flaggbæreren elle høre «Heia Norge».

Vi forberedte oss på å dodge gummikuler på vei ut, men onkel politi sparte på kruttet i dag. Men våre suporterkolleger var iltre etter tapet og krevde Baselblod. Finlandshettene møtte politiet med bengalske lys og tomme ølflasker.

Vi derimot var umaskerte og klare for hjemreisen på FC Zürich-toget. Den skulle bli lengre enn antatt. 100 meter etter at toget har startet sin ferd stanser det brått. Det viser seg i etterkant at en gjeng Baselsupportere har sperret skinnegangen. Gutta rundt oss, fra en ekstrem supportergren kalt FCZ Boys (eller FCZ Jugend som jeg ville gjettet på basert på bekledning og hårfrisyre) hoppet ut av vinduer og møtte Baselsupporterne med flasker og brosten. Før politiet greidde brorparten av FCZ-gutta å komme seg inn på toget igjen, dog med blødende panner og hevnlyst i blikket. Vi satt 5 spinkle skandinaver blant et 50-talls sinte hooligangs og vi var særdeles lite høye i hattene våre!

I etterkant ser det ut som denne for oss skandalekampen var business as usual for sveitserne. Om 4 uker kommer FC Basel hit på cupkamp. Jeg kan tenke meg at FCZ Boys og resten av Zurich-gutta vil møte dem med noe helt annet enn blomster og konfekt. Fotball i Sveits er betraktelig mer interessant en man kunne tenke seg!

 

FK Fotballs lyttere opplever mer og mer, virker det som. Eller så er det bare flere av de som kjeder seg nå som det er vinter. Uansett, vi får flere brev fra utlandet, og det gjør oss lykkelig. Denne gangen lærer vi litt om Østerrike og Qatar.

Markus er nok vår første korrespondent i Midt-Østen, og vi merker at vi ønsker flere rapporter derfra. Det eneste minuset vi må sette med rapporten, er at han kommer med flere spørsmål enn svar. Men dette er han klar over selv, så det er ihvertfall noe.

Hei hyggelige folk.

Jeg vil bare sende en liten rapport. Og en fascinerende observasjon. Og et spørsmål til slutt da.Jeg befinner meg i Doha, hovedstaden i Qatar.Men uansett. Det har seg sånn at jeg er her for å følge en FN-konferanse, men så har det skjedd noe feil med min akredittering så jeg må vente til i morra med å komme inn. Så jeg har tusla litt rundt og sittet på hotellrommet og jobbet. Da så jeg også på en veldig lite spennende fotballkamp mellom Al Kharaitivat og Al Sadd. Tradisjon tro når jeg ser ukjente fotballigaer velger jeg meg laget jeg syns har mest underholdningsverdi i navnet. Jeg leste i utganspunktet «All sad» (Bare trist, oversatt) og begynte å heie på dette laget. Kampen ble absolutt ikke en bare trist affære for Al Sadd. Etter å ha skåret to mål i første omgang ved at spissene bare løp i rett linje gjennom et særdeles passivt forsvar ledet de trygt. Målskårere var nummer 14 Kahlan og nummer 26 Yousef. Veldig raske spillere altså. Og i andre omgang fikk jeg meg en gledelig overraskelse. Al Sadd skåret ikke uventet 3-0. Men da var det det gamle stortalentet Pascal Feindouno som gjorde en flott prestasjon og satte ballen i målet. Tenke seg til. Al Sadd vant kampen fortjent 3-0 og kjemper i toppen av den Qatarske tabellen. Men så da. Jeg la merke til at det var veldig få på tribunen. Og det var underholdende fotball. Dårlige supportere tenkte jeg. Litt senere sjekket jeg ut Al Sadd på nettet, og til min store og gledelige overraskelse ser det ut til at klubben tar den dårlige oppslutningen på alvor. Her er det en poll om hvorfor det er så få til stede på kampene. Jeg lurer litt på om hvorfor det er så få? Kan dere hjelpe meg med det?

Kortversjonen av svaret vårt er nei.

Vi var nemlig inne på hjemmesida til Al-Sadd, og stemte på det alternativet vi likte best. Men nå har de fått en ny poll, og vi husker ikke alternativene lenger. Men vi vil tippe det har noe med at hele fotballen i landet fikk en knekk etter at Joar Vaadal scoret to mål mot dem i OL 1984.

Nok Qatar, mer Østerrike, som det heter.

Mads har, av en aller grunn, valgt å studere i Østerrike. Bortsett fra at han kan tjene penger på å ta bilder av dette skiltet, så er vel muligheten til å se de tidligere klubbene til Jan Åge Fjørtoft og Vidar Riseth brake sammen, den største fordelen med å bo i dette landet.

Hola Gringos

Er for tiden bosatt i Wien, Østerrike hvor jeg studerer samt er trofast lytter til FK Fotballs podcaster. Deres myke stemmer varmer ekstra godt når man er milevis fra sitt kjære fedreland. Vi er en liten gjeng nordmenn her som er svært fotballinteresserte og lørdag bestemte vi oss for å skjerpe interessen for Østerriksk Bundelsliga og ta en tur på kamp. Turen bar til Jan Åge Fjørtofts gamle trakter nemlig Hanappi Stadion i forstaden Hütteldorf, for å beskue hjemmelaget Rapid Wien mot besøkende LASK Linz. Det var særdeles god stemning med ca. 18 000 tilskuere, nesten alle i grønt og hvitt. Mange gode kamprop og sanger på tysk og hver gang det ble mål ble dette feiret med «seven nation army», også på tysk. I begynnelsen av andre omgang fyrte noen opp omtrent hele den ene svingen og banen ble røyklagt og kampen utsatt i 10 minutter. (Se bilde) Det ble til slutt hele 5-0 til Rapid, med hat-trick av spilleren Stefan Maierhofer, en svær kar på 2meter, som kanskje kunne vært et scoop for flere tippeligaklubber. Forøvrig vil jeg nevne at pølsene på stadion severes i loff med masse sennep og ketsjup og smakte faktisk svært godt. Ølet derimot er av typen lett, noe vi ble litt skuffet over. Alt i alt en svært god opplevelse.

Har du sett noe som helst? Kanskje til og med noe av interesse? Skriv om det, og send det til oss, da vel.

FK Fotball-draktene kommer seg rundt til stadig flere land. Denne gang kan drakta, og dens bærere, rapportere fra både Skottland og Madrid.  

Det første korrespondentbrevet denne gang, kommer fra Lars, som for noen uker siden bevegde seg fra Larvik, helt til Madrid:

Siden dere for et par uker siden kom med gode tips om hvordan få tak i billetter til Real Madrid-kamp, noe som viste seg å være gode tips, oversendes herved et par bilder fra Madrid – slik at dere ser at FK Fotball-trøyen blir bært med stolthet i en fotballby også – og ikke bare på ferietur i Kroatia.

Kampen (3-2 til Real mot Bilbao) var ok den, opplevelsen av 70,000 som piper fordi Bilbao har fått straffe er noe man husker. Huskes gjør også noen hjemmesupportere som etter kampslutt fant det svært morsomt å erte de 70 baskerne som hadde tatt turen til hovedstaden med å synge «Viva Espana» – enda morsommere ble det jo når baskerne lot seg hisse opp av dette… 
 
Og hvis man tror at TV2 eller VG har mye fokus på andre ting enn selve kampen, så kan det opplyses om at det som var hovedpoenget på spansk TV og aviser etter kampen var ikke at Real såvidt vant 3-2 mot Bilbao, eller at Higuain scoret 2 mål, eller at Bilbao fikk rødt kort – neida, det som fikk hovedoppslag var at høyreback Sergio Ramos (som satt på benken hele kampen) var den eneste som ikke håndhilset på Raul når Raul satte seg på innbytterbenken etter å ha gått av banen 5min før slutt…. 

En av våre flotteste korrespondenter i Skottland, Fredrik, har blitt dratt fram i en som en som skal trekke nye studenter til byen, og såklart stiller han i FK Fotballs bortedrakt (se side 12).

God dag karer…
Har jo helt glemt å sende dere denne. Jeg ble spurt om jeg ville være med i mitt universitets prospektkatalog for potensielle. Jeg sa villig ja, og pyntet meg selvfølgelig i anledningen. Denne katalogen trykkes opp i ca 50.000 eksemplarer. Jeg har allrede fått fere spørsmål om hvilket lag den fine trøya mi tilhører.
Har forøvrig nettopp kommet hjem fra Paisley (rett utenfor Glasgow) etter en brillefin lørdag med 2-0 seier til mitt kjære Dundee United mot St. Mirren på Love Street og en festlig bytur i Glasgow etterpå… Nå ligger vi på 4. plass og det ser veldig bra ut denne sesongen…

Hvis du befinner deg på en intertotokamp i Bregenz, er i Kiruna i din FK Fotball-drakt, eller har noe annet å melde, send oss en mail a. Vi mener det.

Vår lytter Petter Mandt reagerte med å sende oss en mail om sine opplevelser, noe som selvsagt er den korrekte reaksjonen. Dette skriver han:

«Er på en reise i Bolivia og fant ut at jeg ville bruke en fridag til å se på lokal fotball. Det viste seg at denne søndagen var det storkamp mellom Wilstermann og Aurora (vistnok årets seriemestere). Fikk aldri helt tak på hva slags kamp det var, men den var åpenbart viktig for begge lagene. Kampen ble spilt i Cochabamba, ligger på ca 2600 meters høyde, altså middels høyt i dette landet.

Aurora ledet 1-0 etter første omgang. Denne ledelsen holdt seg til det var noen minutter igjen. Kampen var kjedelig, preget av kortpastninger kun avbrutt av at spillerne ble klippet ned bakfra. Da ble det gjerne en pause mens de vred seg i noen minutter, før de reiste seg og løp/ruslet videre. Kantspill synes å være ukjent her.

Da det var noen minutter igjen av kampen ble det imidlertid artigere. Dommeren fant ut at han ville utvise en spiller fra hvert lag etter en liten slåsskamp. De var lite villige til å gå av banen. Til slutt fant dommern ut at her måtte noe gjøres så han fikk sendt innpå politi med hjelmer, køller og skjold for å få ut spillerne. Dette likte spillerne fra Aurora så dårlig at de gikk samlet til angrep på politiet, som fremdeles var på banen. Forsterkninger kom løpende til og det ble en underholdende slåsskamp som varte helt til politiet var så feige at de brukte tåregass mot spillerne. Da løste slåsskampen seg etterhvert opp. Nå kom det imidlertid masse unger, journalister, trenere mm løpende for å være med på moroa. Så mens 2-3-4 spillere lå på gresset og vred seg pga tåregassen, måtte politiet på nytt trå til for å fjerne journalistene mm.

Da dette var gjort, og spillerne klarte å se igjen, fant dommern ut at nå var det på tide å fortsette kampen. Han fikk ut de spillerne han hadde utvist før slåsskampen med politiet, resten fikk spille. Var tydeligvis ikke ulovlig å slåss med politiet, så ingen reaksjoner for dette.

Stemningen var amper, så to spillere til ble raskt utvist, disse gikk frivillig av banen.

Kampen ble avsluttet med at Wilstermanns keeper valgte å gå opp på en corner. Corneren ble avverget og en Aurora spiller skjøt mot det tomme målet fra godt inn på egen banehalvdel. Ballen rullet sakte mot mål, traff stangen og ut. En god avslutning på en dårlig, men begivenhetsrik kamp. 2 omgang varte totalt ca 1 time og 15 minutter…»

For dere som ønsker å ta en titt på dette selv, kan vi anbefale dette klippet fra YouTube (tumulter begynner på ca. 2:30, spillere som slår på politi med cornerflagg begynner rundt 5:15).

Martin B. Høydal har vært på polsk fotballkamp, og vært såpass dyktig når han har delt sine inntrykk med oss at han har vunnet et eks. av FK Fotballs drakt. Det kan du også gjøre, hvis du sender oss dine inntrykk på mail.

Men nå er det på tide å lære litt om hvordan det kan være på fotballkamp i Polen:  

Hei Kamerater

Som medlem av deres korrespondentarmé (avd. M&R)  er det som skrevet i paragraf X min plikt å fortelle om fotball eg måtte oppleve i utlandet.
Jeg tilbringer sammen med min klasse en uke i Krakow, Polen. Her ser vi både ufattelige konsentrasjonsleirer og gruver med salt. Men dette er intet normalt reisebrev, siden jeg lørdag 25.10.2008 fikk med meg oppgjøret mellom Cracovia (Krakow) og Odra Wodzislaw kl 15.15. Her følger min opplevelse:

Jeg kommer litt for sent til kampen, men hører allerede at publikum er i godt slag, slik er de resten av kampen og. I min søken for billett finner jeg en liten luke i det 2-3 m høye gjerdet som omringer stadionområdet, der er det en knøtliten bod med et menneske i. Via tegnespråk og miming kommer vi fram til at jeg skal ha en billett til kampen som koster meg 15 PLN(Zloty), ca 38 NKR.

Siden jeg har hørt mye fælt om Cracovias ultras bestemmer jeg meg for å spørre et par lokale sinker om hvor jeg får kjøpt meg et skjerf, etter mer miming tror jeg at jeg har forstått hvor jeg må gå. Men det eneste jeg finner er bortetribunen som ligger 20-30 m fra baneområdet med ca 40 tungt beskytta politifolk, med visir, våpen og hunder.  

Bestemte meg da for å komme meg inn i flertallet. Vel inne finner jeg et suvenirskur og skjerfet blir kjøpt inn.
I selve kampen skjer det ikke så mye, et annullert mål og 3-4 87 % sjanser er det stort sett det meste. Men det er mer den lokale maten og folkene jeg tenkte å fortelle om.

Maten: 

En liten bod med en åpen grill drevet av to halvslaskete personer har et fantastisk reklamebilde hengende over seg. Denne innbydende reklameplakaten forteller meg at jeg skal prøve den lokale retten på stadion, beskrivelse:
1 stk. brun/svart pølse: Pølsens skinn var oppkuttet og brunsvart med enkelte skumle rosa områder. 2. stk. loffskiver, standard rød ketsjup og grå sennep. Sennepen var regelrett grå, og så ut som det du får på bilruta når du er i fjordstrøk.

Til å ete dette ble det lagt med en plastgaffel(kniv tok jeg selv), pølsen var ganske stor så jeg hadde litt problemer med å klare å spise pølsen med denne gaffelen.
Smaken var ikke verst, sett vekk fra litt brennmerker, var det absolutt noe å anbefale.

Så til selve stadion, den var halvfull/halvtom med ca. 40 bortesupportere plassert ganske langt fra selve banen. Rundt hele banen var det 2.5 meter høye gjerder og maskotten var en mann med en hest på seg, flagg stikkende opp fra baken på hesten sin og hat fra overklassen i middelalderen. Det var vanskelig å få tatt et godt bilde av han siden han stort sett var på andre siden av banen sammen med de lokale ballguttene.

  På tribunen la jeg merke til en eldre kar med skjerfet sitt trukket helt over ansiket.

Det må ha vært så vidt han klarte å se, mannen var høylydt og kunne fint vært plassert på et hjem i øst-polen.

Pauseunderholdingen var 6 lettkledde jenter i polkastrømper som danset til en kavalkade av radiohiter fra de 3 SISTE TIÅR!!!

Og det var stort sett det som skjedde i dette oppgjøret.
Om dere ønsker en enda dypere beskrivelse, vennligst skriv rekommendert brev til meg.
Takk for meg kameratski, farvel.