VREDENS ? HEMING 1-2 (0-1) altså..

0-1 15 min.

1-1 Kakk, ca. 55 min.

1-2 80 min.

Sjanser: 7-3

GK: Ingen (1 til Heming)

Tilskuere: 3 (hvis vi teller med kameramannen til FK Fotball, som ikke er en del av trenerteamet. Og det gjør vi selvsagt)

Dommeren: Medlem av Høyre. Fin fyr som tydelig har sett Mike Riley i aksjon, og likt det han har sett: Her skulle det blåses, og blåses mye. Glad i skolemestersk pekefinger. Løpesett som en middelaldrende Brian Clough ? magen frem og føttene pekende i hver sin retning.

Vredens fra start:

Stig

Svidar- Bjørn ? Henrik ? Øyvind

Anders ? Peder ? Jon Olav ? Kjetil

Cockney-Paul ? Yuri

(Benken: Trygve & Kakk)

La det være sagt med det samme, dette var en støvete og egentlig ganske ræva kamp, og vi kom vel aldri i nærheten av spillet vi klarte i Lommedalen i forrige uke. Heming kælka langt, og vårt pasningsspill satt dårlig på den støvete, harde og klassiske frognerbetongen(*). Vredens får en skeiv start da Jern-Henrik (som gikk til verket uten leggskinn i dag ? respekt!) pådrar seg strekk i rompa allerede etter to-tre minutter. Da han må ut har Heming knapt kommet på baksida av forsvarsfireren vår en eneste gang.

Svakt syn

Vel, jeg kommer innpå for Henrik, og det første som skjer er at en lang ball finner spissen som Svidar skulle markert (sorry mann, men det er sant). Han løper gjennom og dunker inn 1-0. Da hadde jeg vært på banen i ti sekunder. Kjempeartig. Men det er fortsatt lang tid å gjøre det på, og Vredens kjører resten av omgangen så til de grader. Jeg treffer klokkereint og sender Pål aleine gjennom med keeper med en artig 50-meterspasning (på sett og vis mest fornøyd med høyden på ballen; minimum tjue meter over bakken og soleklar årsbeste). Pål brenner sjansen. Nå ruller vi opp på vingene og Heming klorer seg fast etter neglebånda. Uten briller har jeg som kjent ikke gangsyn, men jeg mener bestemt at det er Yuri som runder keeper noen minutter seinere, før en kødd får klarert ballen på streken. (Jeg ser også en klar svakhet i at den mest nærsynte spilleren på laget skriver kampreferatene).

Nåvel. Vi kjører rundt med Heming i hele omgangen, skaper flere gode muligheter ? jeg får en retur etter en corner, blant annet, som jeg nok burde ha skutt på, Pål har et par muligheter til, så vidt jeg kan erindre, og at vi går inn til pause med 0-1 er helt enkelt urettferdig. Heming er et møkkalag som vi burde rulle over uten særlige problemer, men det blir litt Vålerenga (brrr) over oss. Funker fint, helt til vi kommer innenfor 16-meteren. Hvorfor kan vi ikke bare skyte, innimellom?

Vestkanten..

Andre omgang er ingen høydare. Vi går hardt ut fra start og fortsetter i det samme sporet, men det er ikke før Cockney-Paul får ballen på vingen ? smart frispilt av?Kjetil? ? og upresset får slått inn foran mål. Jon Olav gjør faktisk en kjempeprestasjon i å få headet ballen på mål, ettersom den ramler ned litt bak ham. Ballen går i stanga, og foran mål står ingen ringere enn vår egen lille hormonbombe Karl Ottar Forberg og lirker ballen i mål fra tretti centimeter. Kakk ser ut som om han har fått tjue MMSer med bilder av pupper på etter å ha satt inn sitt første mål for året, og vi er endelig på lik fot med skitlaget fra vestkanten.

Etter hvert kommer jeg innpå igjen (med det uunngåelige resultatet at referatet fra de neste 25 minuttene er litt uklart). Men, jeg registrerer at vi går litt tomme, og at bedritne kuk-Heming etter hvert kommer seg inn i kampen igjen. De hadde egentlig bare to brukbare spillere ? midtbanespilleren med ølmage, og spissen med den røde vesten. Resten hadde slitt med å komme seg inn i varmen på et bedriftslag.

Flo og Stig

Men vi er slitne, nå. Etter å ha brukt mesteparten av kampen på å angripe, og med bare en mann på benken, blir den siste halvtimen jevn, og Heming har et par nøkkelspillere med større lunger enn oss, dessverre. Uten at de skaper noe spesielt av den grunn – men våre problemer med å spille ballen ut langt nok gjør at det blir uforholdsmessig mye rygging på oss. Ved ett tilfelle driter jeg meg imidlertid rett og slett ut og glemmer å følge mannen min, som får ballen på blank, men presterer å skyte tre meter utenfor som om han var Tore Andre Flo og Stig er?vel, Albania (neppe den beste metaforen jeg har prestert, men poenget, poenget kommer jo frem).

Så kommer kampens herligste øyeblikk for mitt eget vedkommende, i det jeg får til en klokkerein takling på en motspiller. Dommeren står tre meter unna og vinker selvsagt spillet videre, og den taklede spilleren snakker på seg et gult kort. Moahahaaaa!!! Likevel skulle gleden bli kortvarig; et par minutter etterpå spilles ballen ut på kant til ?spissen med den røde vesten?. Han dytter unna Bjørn(?) og slår inn foran mål, der en annen spiller så vidt unngår å skyte ballen over fra èn meter. Vi ligger under, og det er latterlig.

Legger om

Vi legger om til 3-4-3, noe som gir større luker bakover. Cockney-Paul blir spilt gjennom med keeper et par ganger, men er ikke helt heldig med avslutninga. Keeperen er håret unna å legge selveste gull-egget ved å feilberegne spretten på en lang klarering (for n?te gang), men vi har ikke flaksen med oss denne kvelden.

Det hele renner ut i sanden og vi taper 1-2 på hjemmebane mot et skikkelig møkkalag. Heming kommer ikke til å ta mange poeng i år, og det kommer heller ikke vi hvis vi ikke klarer å meisle over disse skitlagene.

Dagens druenominerte er:

*JON OLAV, dritkjedelig å måtte nominere deg gang på gang. Spill dårlig neste gang.

*BJØRN er en snart 39 år gammel bauta bak der i midtforsvaret

*COCKNEY-PAUL aktiv og god der fremme, manglet bare målet

Drua går imidlertid til

*KAKK, årets første scoring og masse løping. Bra innsats

Trygve i dag: Jo jo, ikke så verst. Fornøyd med gladpasning til Paul(**) og gladtakling på høyrevingen til Heming. Kan bli bedre.

(*) Får håpe kommunen ikke oppdager asbest i grusen på Frogner stadion om ti år, da er vi dødsens alle mann.

(**) Jeg insisterer. Han heter ikke Pål.

Nett TV: Siste trening før første kamp

Nett TV: Knepent tap for Lommedalen III

2-1 Jon Olav, 75 min.

Sjanser: 7-10

Tilskuere: 24! (og tre bikkjer)

Gult kort: Henrik

Ja, det kan det. Hadde vi brukt sjansene våre i denne kampen ville vi ha vunnet serieåpningen: Vi var best og (nesten unikt i moderne Vredens-historie) rundtspilte jyplingene fra Bærum i mesteparten av andreomgang.

Etter en litt nervøs åpning der ballen spilles mye langt og ingen av lagene fester noe særlig grep får Vredens kampens første sjanse, da Pål spilles gjennom av Kåre (?). Selv ikke dagens klareste forsøk på rødt-kort-felling stopper vår mann i sin ferd mot målet, men skuddet går utenfor. Vredens er best de første tjue minuttene, før Lommedalens sutregutter begynner å få mer føling med ballen.

Tilslag!

En ting Lommedalen hadde var godt tilslag. I åttende divisjon kan en godt slått pasning være en halv sjanse i seg selv, som de av oss som har vært med en stund vet, og i løpet av de siste tjue minuttene av førsteomgang blir det til dels store rom mellom midtbanen og forsvaret vårt, selv om det ikke resulterte i så aaaaltfor store sjanser holder det likevel til at hjemmelaget tar ledelsen. Tre mot to tjue meter fra vårt mål spilles ballen til høyre, og fyren som får ballen banker den sikkert inn bak Stig.

Stig gjorde ellers en heroisk jobb i mål i kveld. Blant annet gjennom å redde kveldens hardeste skudd med fjeset (!). Ved pause har han holdt ute en eller to ganske store sjanser, og det er greit at vi ligger under. Jeg har telt seks sjanser til Lommedalen og fire til oss (Pål fikk nok en mulighet, og Kjetil var ikke så altfor langt unna å score. Litt vanskelig å se fra den andre siden av banen?)

Blemme

Et kvarter inn i andreomgang, etter at vi har vært halvveis frempå tidlig i omgangen, gjør Stig en liten blemme da han tar et tilbakespill med henda (senere i omgangen kompenserte han for denne feilen ved å klarere med beina ved opptil flere anledninger?). Lommedalen får indirekte frispark på ti meter, som de skyter utenfor. Pål, nå på sidelinja, kommenterer at ?det er for nærme, vøtt?. Men nei, vent. Dommeren bestemmer seg for å gi dem en sjanse til. De scorer. Pål, nå på sidelinja, kommenterer at ?det er ikke for nærme, vøtt?. Vi ligger under 2-0, og flere frykter at det nå skal rase inn tre-fire til, i klassisk Vredens-ånd.

Men nei. Ikke faen. For nå tar vi plutselig over kampen fullstendig. Lommedalen er ferdigspilte og vi rundspiller dem rett og slett den siste halve timen. Da Jon Olav reduserer glimrende fra ti meter med et kvarter igjen aner vi håp; finske-Fredriks glimrende gjennomspill til Pål noen minutter etterpå er nesten ferdigscora da Pål skyter, men keeperen (for øvrig i en utrolig lite kledelig grå joggedress) får slengt ut et bein. Mot slutten er det som å se Wimbledon på åttitallet ved hver dødball vi får; åtte mann i feltet og vill kjemping.

Snytt

Vi blir snytt for en soleklar straffe da Anders blir dratt ned av en fyr innenfor sekstenmeteren tre minutter før slutt, men dommeren ser det kledelig nok ikke. Kampen fisler ut med et surt 1-2-tap, men la oss se det positivt: Vi var det beste laget, kjørte rundt med dem etter pause og ble på ikke noe tidspunkt utspilt, mot et sådär lag med god midtbane og adskillig yngre lunger enn vi kan skilte med.

Dette lover godt, og jeg tror vi får en fin sesong i år. Dagens Drue:

*JON OLAV med mål

*KÅRE tilstede stort sett overalt

*STIG med heroisk innsats i mål

Men

*HENRIK var uovertruffen og suveren i midtforsvaret. Nesten påfallende hvor dårlig spissene til Lommedalen virka mot Henrik i kveld, og jeg vedder på at de er temmelig mørbanka etter nitti minutter med deng. Kjempekamp av Henrik; en verdig druevinner!

(Beklager litt lite innlevelse i kampreferatet, men når man ikke har spilt selv blir det jo litt sånn. På den annen side SÅ jeg kampen denne gangen?!)

Kamreferatet er skrevet av Trygve, selvsagt.