Årets cupfinaler har inspirert en hel horde med musikere til å spille inn låter, de fleste riktignok fra Ålesundsområdet. Vi gir deg den ultimate oversikten.

Kvinnenes cupfinale på lørdag har såvidt vi vet bare ført til en låt.

Det er låta Romerikes stolthet, som er en cover av en gammel Nick Borgen-låt, «We are all the winners», som også er spilt inn med Jan Åge Fjørtoft på vokal.

Vi kan derimot ikke se at Røa har kommet med noen låt i år. Det er veldig skuffende, siden de tidligere har gitt oss låter som Respekt for Dynamite (cover av Respekt for Grandiosa) og låta med refrenget «Dyyynamite, from morning till late at night».

Til gjengjeld er det lagd mange låter til herrefinalen. Sånn går det når Ålesunds gutter er i cupfinalen for første gang.

Det virker som Molde kun har den offisielle låta «Vi slår dem», fremført av Lars Jones. Den er ikke krise, men heller ikke spesielt spennende.

Det samme kan vel sies om den mest profilerte Aalesund-låta, Sunn Møring av Aalesund Allstars. Men den har ihvertfall et godt formål, siden pengene går til barneavdelingen på Ålesund sykehus.

Den offisielle låta er likevel en litt mer 80-talls rockelåt fra den gamle traveren Luffen Valle, Alle til Ullevaal, og den er ekstremt allsangvennlig, som en cupfinalelåt skal være.

Variasjonen blant de andre bidragene er ganske stor.  Robert Post og Ørjan Liavåg har kommet med en punklåt, som heter Spille med Balla.

Bandet Stormande gale kom tidligere i år med AaFK-låta Trofast som en gammal hond, og har fulgt opp med Vårt Lag til cupfinalen. Vi synes ikke den er like bra som den første låta, men den er ikke gæren.

De to siste låtene vi har hørt, er to Stolthet-låter. Den ene er med duoen Dick & Johnny. Brusundets stolthet er litt pussig, men refrenget er om mulig enda mer allsangsvennlig enn den offisielle låta.

Den rareste er kanskje Sunnmøres stolthet med en, for oss, ukjent artist. Den har litt én-mann-med-synth-preg, men også tekstlinjer som «Vi e fra Ål’sund oppe i Møreland – vi hakkje T-bane men vi har fiskestang», og den beste syngende latteren av alle cupfinalelåtene. Kan på en måte anbefales.

Hvis du vet om noen låter vi har gått glipp av, si fra.

Ønsker du å dra pennene ut av hendene på disse altfor blide karene, sette på dem dresser og få dem til å være konferansierer på en doktordisputas? Vel du trenger det ikke, for den jobben er det noen som har tatt seg av.  

I kveld, onsdag 28. januar 2009, blir en tung kveld i FK Fotball-redaksjonens historie.

 Grunnene til dette er:  

1.       Alle må være konferansierer i en middag, når de egentlig kunne slanget seg i sin egen sofa.

2.       De kjenner ingen av gjestene, grunnen til at de skal utøve jobben, er det sesonglange veddemålet Aleksander og Thomas hadde med Vålerengas Freddy dos Santos. Vålerengas 10. plass i serien sørget for at de måtte være konferansierer for en lytter.

3.       Middagen de skal til er en doktordisputasmiddag. Emnet i doktorgraden er kreftforskning. Man får ingen gratis vitser der.

4.       Mange av gjestene snakker ikke norsk, så mye av arbeidet må foregå på engelsk.

5.       Alle må pynte seg, og gå i dress.

6.       Freddy må kjappe seg fra trening, men vil ikke rekke starten, så Aleksander og Thomas må starte jobben uten hovedattraksjonen.

7.       Folk fra P3TV skal være med. Og disse menneskene har kameraer, som tar opp både lyd og levende bilder. 

Det er noen formildende omstendigheter:

1.       De som er verter for middagen, virker hyggelige.

2.       Kanskje får de smake på maten. 

Hvordan det går med konferansieroppdraget, kan du dessverre se i løpet av uka, her på P3s nettsider.

Vi har inngått en million veddemål med Vålerengas og FK Fotballs Freddy dos Santos de siste fem årene. Det voldsomste veddemålet er nok det som innebar at han måtte skrive noen sider fra en eventuell selvbiografi. Dette utdraget skulle så sendes til de tre store forlagene, og så skulle vi kose oss med avslagene derfra etter hvert som de dumpa ned i postkassa…

Slik gikk det ikke.

Freddy skrev et utdrag. Freddy fikk ros. Freddy og vi måtte møte flere forlag. Veldig trivelige alle sammen. 

Hva ble så resultatet? Joda, boken blir herved en realitet. Bautaen i norsk forlagsbransje, ærverdige Gyldendal (du vet; Ibsens favoritt), har gitt Freddy og oss ansvaret med å skrive en fullengdes biografi om livet til Herr Krølle fra Teisen. Kun medisinsk sjekk og kontraktsignering gjenstår før vi kaster oss over skrivemaskinene.

Dette blir en bok hardpakket med deiligheter fra Freddys fotballiv. Alt fra da han sto fast i heisen med en svett, livredd og kommanderende Kjetil Rekdal, til da Roberto Carlos stinket ned badet hans i Molde. Noe om legenden Kjell Inge Røkke bør det også bli plass til. Vi gleder oss til at mesterverket ligger under alle lytternes juletrær når jula kommer om elleve og en halv måned. Det blir fint. På forhånd takk og vær så god.

Mer om dette på FK Fotball på søndag fra klokka 1203 på p3.

Denne pop art-drakta er klubbens tredjedrakt, og sammenlignet med den, blir det meste fint. Til og med klubbens bortedrakt.  

Hvis du fortsatt kunne tenkt deg å slå ihjel litt tid, kan vi jo anbefale noen sammenstøt fra cheerleadingens verden.¨

Det skal sies at Freddy ikke at noe lyst til å skrive dette, at han bare gjorde fordi han tapte et veddemål med oss i forbindelse med Vålerenga-Lyn tidligere i høst, og at han hater å måtte gjøre det.

Men når det er sagt, så er vi veldig fornøyd med det første utdraget han har sendt oss. Snart skal vi presentere dette for Norges tre største forlag, og vi begynner å få troa på at noen av de slår til.

Her er det, det første utdraget fra Freddys selvbografi, som foreløpig har arbeidstittelen – Freddy dos Santos – en liten tjukk gut fra Teisen. 

Den første kontrakten

Vi satt på sofaen utenfor Skeid-kontoret. Kristian Berg var allerede inne. Jeg var 16 år, de to andre et par år eldre.

– Tror du vi får noe penger eller?
Marius Bonnevie satt og trippa med beina.
– Veit ikke jeg ass. Kanskje. Men hva skal vi si a? Skal vi be om mer eller? Er det ikke det man gjør når man forhandler a?
– Ja, faen heller. Vi kan ikke godta alt.
Marius smiler. – Jeg sier nei uansett jeg ass.
Må jo presse dem da.  Døra inn til kontoret går opp.

Kristian kommer ut. Han har en konvolutt i hånda. Han ser i bakken. Så løfter han plutselig hodet og viser tommelen opp.
– Marius, din tur.
Når døra lukker seg bak Marius, ser jeg spent bort på Kristian.
– Hva skjedde a? Ble det penger eller?
– Fåkke lov å si no. Kontrakter er visst personlige. Konfidensielt.
– Herregud, kom igjen a mann! Er bare meg her jo!-
Ok, ok. Men da holder du kjeft.
Han venter lenge.
– 500 spenn, Freddy. 500 spenn!
– Fem hundre?! I måneden? Kødder du? Det er jo fantastisk! Nå er du nesten proff asså.
Snart glir døra opp igjen. Marius kommer ut med det samme smilet som Kristian. Også holder han en konvolutt.
– Inn med deg, Freddy. De venter.  

Inne på kontoret sitter de, formannen i klubben, treneren min og assistenten hans.
– Sett deg ned, Freddy.
Det er Håkon Lier Madsen, formannen, som fører ordet.
– Vi er veldig fornøyde med deg, Freddy. Veldig fornøyde. Deg vil vi absolutt beholde.  

Ti minutter senere går jeg ut av kontoret. Jeg smiler fra øre til øre. Jeg tviholder på konvolutten i hånda mi. I den ligger min første kontrakt. Én side som forteller at jeg tjener penger på fotball. At det ikke lenger bare er en hobby. Ute på plassen står Marius og Kristian.
– Vi ser det på deg, smiler Marius.
– Ble penger på deg også. Vi trodde kanskje ikke du fikk, siden du er så ung og greier.
– Joa, det blei det, sa jeg.
Jeg begynte å gå mot porten.
– Hei vent da!  Kristian roper. – Hvor mye fikk du? 500 du også?
– Konfidensielt. Kanke si det.
– Skjerp deg a! Si det nå, ellers fiker vi deg.
– Jaja, slapp av da. Greit, det ble 500 på meg og. Dritkult!
– Få se! Roper Marius, og river konvolutten ut av henda mine. Jeg prøver å nekte, men han åpner den og begynner å lese.
– Hva faen? 2000? To tusen?
– Eh, ja…, var alt jeg rakk å si før jeg og kontrakten lå dynka i gjørma på grusbanen på Skeid-banen.

Så når Hallgeir sendte oss linken til alle låtene, synes vi det var på sin plass å dele den med alle dere. Hygg dere, her er de.

Mens dere hører på låter fra Finnås, er det kanskje naturlig å se på lagbildene til det tyske laget Ruhrort/Laars, som ble trykket i lokalavisen. Først etterpå la de merke til at Sezgin Öhzan, ikke var fullt påkledd. Han ble suspendert i ti kamper.

Det er to kamper mer enn Carlos Alberto, som må se åtte kamper fra sidelinja, pga dette. Vi synes det er litt for strengt.

Vi tenkte å undersøke om vi i FK Sport og FK Fotball faktisk hadde sporty lyttere. Det noe overraskende svaret var ja.

En av våre sporty lyttere stikker avgårde med en FK Fotballdrakt, og det ble en hard kamp om drakta. Alle det er bilde av ovenfor (Biljardtalentet Simen, Asgeir – alle jibberes mor, Tord Erik – kretsmester på 5000 meter, Kristian – nå lagt opp, anonym med fjernkontroll og Caroline for et par siden) oppnådde hederlig omtale, men dessverre ingen drakt.

Den eneste lytteren vi har som vi jevnlig får meldinger til fra andre lyttere (hovedsaklig single gutter) er Ragnhild, enslig, Oslo. Hun bidro her med et flott bilde av seg selv. Riktignok er det ikke så sportssrelatert at hun vinner, men vi får ihvertfall endelig vite hvordan hun ser ut. 

Et veldig godt bidrag kommer også fra Fabian, som sender med dokumentasjon på at både han og faren kommer inn samtidig for Smørås IL i 7. divisjon.

Faren har en overraskende stor klokke på. Det er jo tross alt seriekamp.

Tor Marius har ikke et bilde, men en link. Han er mannen med de fine hanskene her.

Han bærer tydeligvis fortsatt nag etter hendelsen:

«I tillegg til uheldig omtale i teksten er jeg da spilleren som er avbildet med FINGERHANSKER! Nå drøye 2 år etter går jeg fortsatt i enkelte kretser kun under navnet Narkohansken. Har forlengst sluttet å prøve å unnskylde meg med klimavariasjoner i mai på Glåmos som ligger 600 m.o.h. Versjoner av samme hendelse med samme bilde ble forøvrig publisert også i lokalavisa, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Jeg spilte selvfølgelig i tillegg på laget som tapte kampen.»

Det er et veldig godt bidrag, men har tross alt allerede fått mye flott omtale i nasjonal presse som belønning. Så tilslutt endte vi likevel opp med Klaus Asbjørn som vinner. Han skriver dette:

«her er et bilde av meg fra da jeg tok boksetimer på cuba i vår. treneren sa han hadde bokset i Sydney-OL, men er litt usikker på om det er sant.»

Vi er ikke i tvil, han må jo ha vært med i Sydney. Se så god han ser ut.

Gratulerer, drakt er snart på vei til din lekre postkasse.

Som et resultat av et tapt veddemål med de andre medlemmene av FK Fotball-redaksjonen måtte Vålerengas Freddy dos Santos anlegge bart etter kampen mellom Lyn og Vålerenga. Dessverre får han lov til å fjerne barten når juni er over, så vi velger dermed å vise hvordan barten ser ut, mens den fortsatt finnes.

Det finnes barter i verden som er fyldigere, men vi er likevel godt fornøyd med glippen som finnes rett over leppa ved bartens midtpunkt, som gir barten et spennende særpreg.

Det har vært mange flotte møter mellom FK Fotballs lyttere og fotballstjerner gjennom tidene. Her får du bevisene.

Bjørnars London-tur var såpass begivenhetsrik at han fikk to bilder ut av det. Det første er av Tottenhams Jermaine Jenas som han traff i en tatoveringssjappe i Nord-London etter at han tok en Tottenhamtatovering.

Dette er hans tips til hvordan man får mest utbytte av bildet:

Legg merke til den ufattelig hullete t-skjorta han har på og hvor utrolig på snei capsen hans er. Jeg kan også opplyse om at JJ kjører Ferrari iført strandsandaler og så ut til å ha gnagsår eller liktorner på tærne (kommer sikkert av at han spiller relativt mye fotball). Han hadde med en kamerat som gikk i ei t-skjorte full av malingsflekker, så det kan være at Jermaine Jenas eller kompisen hans driver med oppussing, eller at den ene hjelper den andre med å pusse opp. Legg også merke til smilet til JJ. Han skrudde det på idet han la armen på skuldra mi og selv om kompisen min som skulle ta bildet trøbla litt med kameraet, hadde han smilet limt på helt til bildet omsider ble tatt og også når vi etterpå tok bilde av selvsamme kompis sammen med Jermaine Jenas.

Hvis du ikke kjenner igjen noen på dette bildet, så er det greit.  

Bilde nr. 2 oppsto kvelden før vi traff Jermaine Jenas, da vi på ein improvisert fest i en stengt park nær Kings Cross gjennom gjerdet vi hadde klatra over fikk kontakt med en kar som viste seg å også være Tottenhamsupporter. Han ble med på festen (å klatre over gjerdet var ikke veldig vanskelig) og det viste seg at han var svogeren til selveste Keith Gillespie (husker ikke om han er gift med søstera til Keith eller om søstera til svogeren er gift med Keith). Jeg tror han heter Stephen. Til høyre på bildet kan vi også se min kamerat Anders som er opptatt med å lagre telefonnumrene til Keith Gillespie og Stephen på mobiltelefonen sin. Keith Gillespie blir forøvrig kalt ‘Bestie’ av de som kjenner han, da han fortsatt ikke har blitt kvitt stempelet som den nye George Best.

Kim er nok den som har tatt bilde av den aller største stjernen, nemlig Ryan Giggs.  Dette skriver han selv:

Bildet er tatt i 2001 utenfor Holmenkollen. Det er jeg, en kompis fra Wales (Andy Williams) og Ryan Giggs, som jo var relativt sentral i Ligamesterskapet og Champions League seieren til Manchester United…

Ja, vi lurer også på hva Ryan Giggs gjorde i Holmenkollen. 

For noen år  siden var jo også Phil Neal en gigantisk helt for Liverpool, da de vant seriemesterskap og europcauptitler om hverandre. Anders kommer ikke med mange kommentarer om deres møte, bortsett fra: 

 Stort!

Vi liker også veldig godt «møtet» mellom Håvard og Petter Rudi på en flyplass:

Etter en guttetur på ferie «idyllen» Tenerife i 2005, oppdaget vi på flyplassen på Tenerife, vår tidligere store midtbane general fra landslaget, Petter Rudi. Vi valgte å vise Petter respekt ved å ikke ta direkte kontakt. Likevel fikk min kamerat knipset et par bilder av meg iført den engelske landslagsdrakten, med Petter i bakgrunnen. Bildet er tatt i ventehallen på flyplassen. Det er kanskje ikke de skarpeste bildene, men personen rett over min høyre albue er Petter Rudi. Siden bildene er noe uklare sender jeg med alle de som ble tatt, inkludert et fra flyet. (Tror han der står i toalett kø).

Ellers kan Espen skryte veldig av Arne Erlandsen:

Jeg arrangerte utdrikningslag for min gode venn Ole for noen år siden.
Dagen begynte med at han var med på LSK-trening under Arne Erlandsen.
Da jeg litt nølende spurte Erlandsen noen uker før utdrikningslaget om det var mulig å få han med på en trening kom svaret kjapt: ‘Ikke noe problem. Bare ring med dagen før du.’ For en hyggelig, sympatisk og ukomplisert fyr!

Men når det skulle tas bilde, valgte de likevel Torgeir Bjarmann. Det er takka.

Etter lang tid, er FK Fotballs artistlag endelig klare.

Vi har lenge pratet om hvilke musikkartister som ville gjort seg som fotballspillere, og vi har samtidig fordelt mange av disse artistene på hvert vårt fotballag.

Endelig har vi fått ut fingeren og har fått satt opp disse lagene (med litt hjelp av våre deilige lyttere og Football Manager). Opprinnelig virket FK Aleksander som det klart sterkeste, men siden FK Thomas generellt er svakt og inneholder Prince, har laget fått lov til å benytte 15 spillere.

Så slik ser FK Aleksander ut i en snasen 4-3-3 formasjon:

FK Thomas har derimot valgt den noe utradisjonelle 6-5-1-2:

Av en eller annen grunn er det lettere å se bildet hvis man høyreklikker og velger Åpne i nytt vindu. Det er mye rart.