Trond J. Får Lua –
Guro: Dokka er din!
Håvard: Sokka og teipen er din
Jonas: Vannflaska er din
Mads: Selv om du ikke ba om det vinner du en Caps.

Gratulerer alle mann og Guro!

p.

På søndag var jeg på cupfinale. Det var stort. En fantastisk opplevelse. Jeg vokste opp med mitt FFK som et 2. divisjonslag som stanget i veggen år etter år. Faktisk var min første hele sesong på stadion den første sesongen etter nedrykket til 2. divisjon. Jeg må ha vært rundt 8 år gammel. Faren min tok meg med på kampene, og selv om det var breddefotball vi så, var jeg fortapt.

I løpet av de 10 sesongene i 2. divisjon, kan jeg telle på én hånd de hjemmekampene jeg gikk glipp av. Selv i regnvær uten tak over hodet, mot motstandere som Jevnaker, Mercantile, Råde og Galterud var jeg på plass. Flere ganger alene. Det var ikke «in» å dra på FFK-kamper blant de jevngamle den gangen… Snarere det motsatte. Men jeg koste meg jeg. Selv når vi bare var 90 personer som så FFK mot Lørenskog i en ubetydelig og kald kamp tidlig på 90-tallet.

Med det perspektivet, ganske kort tilbake i tid, skal du tro det var et enormt øyeblikk å se John Anders Bjørkøy heve pokalen på søndag. Da var det mange tanker som….. ja, dere skjønner. En virkelig uvirkelig opplevelse. Akkurat som da vi rykket opp til Tippeligaen. FFK hørte jo hjemme sammen med andrelagene til Odd og Stabæk. Ikke førstelagene! Jeg husker da det var stort at celebriteter som Stabæks Thomas Finstad gjestet Stadion for Stabæk 2. Det var alltid gøy å se hvilke «stjerner» som reservelagene stilte med i disse kampene. Det var det nærmeste jeg kom norsk toppfotball i min barndom. Men det var magisk nok.

Så, noen år etter, så endret alt seg… og i skrivende stund er vi faktisk cupmestere. Norgesmestere. Jeg må bite meg i armen.

Men jeg skal ikke gjøre mailen mye lenger nå. Så her er poenget:

To dager etter cupfinalen satte jeg meg ned for å høre den 4 timer lange maraton-sendingen til FK Fotball fra cupfinalen. Jeg storkoste meg (PS! Gerrbrand uttales Jerrbrand) med de mange underfundige kommentarene underveis, morsomme poengene, de trivielle opplysningene og fantastiske klippene fra NRKs arkiv.

Men grunnen til at jeg forfatter denne mailen er, som dere sikkert allerede har skjønt, LUA TIL JOHN ANDERS BJØRKØY.

Hva er min begrunnelse for hvorfor akkurat jeg skal vinne vår deilige kaptein og nybakte landslagsspillers lue? Tja…foruten at jeg har vært trofast patriot, og da mener jeg trofast, siden jeg begynte på barneskolen for 16 år siden…. så vil det kanskje glede dere å høre at jeg under cupfinalen nektet å være med på bølgen. Jeg hørte på radioen at dere gjorde et poeng ut av denne ukulturen, og dere skal vite at jeg var en av ytterst få som gikk mot strømmen. Jeg hater virkelig bølgen, dette forstyrrende elementet som jeg ikke ser noen verdi i. Jeg har også klart å overbevise andre om at dette må vi få en slutt på. Jeg gjør mitt ytterste for å kjempe i mot hver gang noen setter igang dette tullet…

Vel, om dette er grunn god nok til at jeg kan sette spikeren i veggen for å henge lua til Bjørkøya på, det vet jeg ikke, men pokker som jeg håper det!