I et tettvoksende virvar av trær og busker er det ikke alltid like lett å få øye på alle de små dyrene som skjuler seg. Lettere blir det ikke når mange av dyra i tillegg er godt kamuflerte.Men på nattvandring i Itatiaia, utrustet med et halvt dusin lommelykter, fant vi blant annet en morsom krabat hengende opp ned fra en kvist (kan du se den på bildet?). Den tilhører edderkoppfamilien Deinopidae, og dette er ingen hvem som helst.

Unike tilpasninger

Med sin avlange kropp og langstrakte bein, glir den rett inn blant bladene som omgir den. Dette er ingen dum tilpasning når man skal jakte på andre dyr og vil skjule sin tilstedeværelse. Og det er nettopp på grunn av sin spektakulære fangstmetode at denne edderkoppen gjør oss fulle av beundring.

Slik henger den altså, opp ned – årvåken på alt som beveger seg rundt seg – i påvente av at et byttedyr skal komme forbi. Mellom forbeina holder den et utspent, ovalt spindelsvev. Og dersom en uheldig maur passerer på greina under, kaster edderkoppen nettet sitt etter den. Og mauren er sjanseløs. En ekte Spiderman, med andre ord. Metoden er heller ikke ulik den enkelte fiskere benytter med kastenot.

Nightvision 

Det er fascinerende å tenke på at det faktisk er tussmørke når disse edderkoppene jakter. Edderkopper har ofte mange øyne. Men hos Deinopidae har to av øynene utviklet seg spesielt store, og det gir dem et ekstremt godt nattsyn. Dersom man ser nøye etter på bildet over, vil man også se et insekt på vei nedover greina.

Ta en titt på videoen for å se hvordan det gikk.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/GA1tuJWx_pM" width="510" height="420" wmode="transparent" /]

Et viktig grunnlag for Darwins evolusjonsteori, var naturobservasjonene han gjorde på sin reise rundt jorda ombord på det britiske marinefartøyet HMS Beagle. Men verken naturvitenskapelige observasjoner eller Darwins innsamlingsarbeid var de egentlig grunnene til denne jordomseilingen. I det hele tatt var det en tilfeldighet at Darwin fikk være med.

Gentlemansprat

Beagles offisielle oppdrag var å kartlegge den sørlige delen av kystlinja til Sør-Amerika. Den britiske marinen ville ha bedre kart over området og Beagles arbeide var estimert til å ta omtrent to til tre år.

På en slik lang tur ville Beagles kaptein, FitzRoy, helst ha noen andre enn ”simple” sjøfolk å snakke med. Da passet det langt bedre med en som delte hans egne interesser innenfor naturvitenskapene og valget falt på Darwin etter varme anbefalinger av en av professorene hans.

Darwins innsamlinger og naturobservasjoner var i så måte et sekundært virke for ham på ekspedisjonen, og på ingen måte en del av den offisielle hensikten med seilasen. Likevel var det nettopp Darwins arbeid ombord som skulle bety mest for ettertiden.