Her om dagen fant vi endelig igjen en videokassett som vi har lett intenst etter siden oppholdet vårt i Itaitaia nasjonalpark. Innholdet på kassetten er nemlig høyst severdig.

For en stund siden skulle ekspedisjonens mest krøllete representanter, Kjetil og Tore, overnatte midt i et pumarevir i Itatiaia nasjonalpark.

Området hvor vi satt opp campen lå midt i et tråkk som villgriser bruker flittig. Og der det finnes griser, finnes også rovdyr. Hele åtte pumaindivider er blitt observert innenfor et relativt lite område.

Fulle av forhåpninger til hva natten kunne by på, satte vi opp et kamera med nattfunksjon. Håpet var å fange på film det som måtte finne på å besøke campen mens vi sov. Vi avslører det med en gang, det ble ingen puma på oss.

Men en annen uforglemmelig seanse greide vi likevel å fange på film. Videoklippet viser hvor viktig det er å ha utstyret på plass, og ikke minst teste det godt før det skal brukes (særlig i stummende mørke).

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/4bHFFWNZcDk" width="510" height="420" wmode="transparent" /]

I etterkant fant vi ut at Darwin har skrevet en glimrende manual til hvordan hengekøyer bør inntas. Les hans beskrivelse fra første dagen ombord i The Beagle for eksakt 177 år siden (3. desember 1831, Plymouth):

I am writing this for the first time on board, it is now about one o’clock & I intend sleeping in my hammock. — I did so last night & experienced a most ludicrous difficulty in getting into it; my great fault of jockeyship was in trying to put my legs in first. The hammock being suspended, I thus only succeded in pushing [it] away without making any progress in inserting my own body. — The correct method is to sit accurately in centre of bed, then give yourself a dexterous twist & your head & feet come into their respective places.— After a little time I daresay I shall, like others, find it very comfortable. 

Siden Darwinekspedisjonen foreløpig er fastlåst i et urbant miljø, er det ikke stort vi får sett av ville dyr og planter. Vi tar oss derfor friheten å vise dere mer av det vi opplevde og filmet i Brasil. Først ut er noen flate skapninger som Darwin delte i to.

Da Darwin utforsket de atlantiske regnskogene rundt Rio de Janeiro, var det en dyregruppe som særlig tiltrakk hans oppmerksomhet. På bakken, under råtne trestokker, fant han flere avlange, sneglelikende skapninger.

Men selv om utseendet er ganske likt som snegler, tilhører de en helt annen rekke, flatormer. Til informasjon tilhører snegler rekken bløtdyr (mennesket tilhører ryggstrengdyr). Trenger du en oppfriskning av klassifikasjonssystemet, ta en titt på Naturens ryddegutt.

Enkle organismer
Flatormer teller sannsynligvis over 100.000 arter, og inkluderer både parasitter (for eksempel bendelorm), rovdyr og nedbrytere. Og de er å finne i ferskvann, saltvann så vel som på landjorda.

Flatormer er enkle organismer. Blant annet mangler de ekte sirkulasjonssystem. En coctail av næringsstoffer og gasser flyter enkelt og greit mellom cellene. Huden står for pustingen. Flatormer kan nemlig ta opp og skille ut gasser direkte gjennom hudoverflaten. Og hvorfor ha munn og rumpe når en kan ”gjøre begge deler” gjennom én åpning?

For landlevende flatormer er det spesielt viktig at huden holdes fuktig. Om huden tørker ut, fungerer ikke gassutvekslingen (gassene må reagere med vann). Det er derfor disse flatormene oftest er å finne i fuktige, tropiske miljøer. Og for å holde seg unna lyset og har de utviklet enkle øyne. Visste du at øyne sannsynligvis har utviklet seg omkring 40 ganger i dyreriket, uavhengig av hverandre?

Penisfekting
Flatormer er hermafrodittiske, det vil si at alle individer både har egg og sperm. Vanligvis, når to flatormer møtes for å pare, utveksles sperm slik at begge blir befruktet.

Men, som hos mennesket, er det å bidra med sperm en relativt enkel jobb i forhold til det å bære fram barn. Den ekstra investeringen som graviditet medfører, har ført til en ganske bisarr paringslek hos enkelte flatormer. Hos Pseudobiceros hanckockanus fekter makene rett og slett med penisene sine (de har to hver!) i forsøk på å penetrere hverandre (og unngå selv å bli stukket og befruktet). Ta en titt på denne sida for å se det på film. Men motsetning til andre fektekamper, er banesåret mer livgivende enn dødelig.

Darwin the ripper
Darwin fant til sammen 12 arter landlevende flatormer. Og som med det meste han kom over, nøyde han seg ikke bare med å se på dem. Var du først så uheldig å havne i Darwins synsfelt og påfølgende grep, måtte du fint finne deg i å bli utsatt for en del eksperimentering også.

Darwin tok med seg flere eksemplarer som han forsøkte å holde i live ved å fore dem med råtne trestubber. Darwin ville nemlig teste en fiffig egenskap hos disse dyrene. Enkelte flatormer har den egenskapen at nye kroppsdeler kan dannes dersom de av ulike årsaker skulle forsvinne.  For eksempel når Darwin tok fram kniven sin; han kuttet like godt noen av dyrene i to, på tvers!

Og dermed kunne han observere hvordan dyrene gradvis ble større og større, inntil de noen uker seinere var blitt til to fullstore individer.

Neimen fant ikke vi flatormer, vi også. Tore holdt på å tråkke på en stor en under nattvandring i Itatiaia nasjonalpark. Den vi fant ilhører antakeligvis en annen, men nært beslektet gruppe til de som Darwin fant.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/f3lHGOEtyEg" width="510" height="420" wmode="transparent" /]