At evolusjon fører til organismer perfekt tilpasset sitt levemiljø, er ikke riktig. Faktisk er vår egen kropp full av eksempler på det motsatte.

Livsfarlige munnfuller og halebein til besvær
Har du for eksempel tenkt på hvor lite hensiktsmessig det er at lufta vi puster og maten vi svelger må entre kroppen gjennom den samme trange åpningen?

Et menneske overlever ikke mange minuttene uten tilgang på luft. Likevel er vi konstruert slik at all mat vi spiser i begynnelsen må passere gjennom det samme røret vi er avhengige av for å kunne puste. Dette kan neppe kalles intelligent design.

En annen raritet ved menneskekroppen, er halebeinet. Denne beinstrukturen har ingen spesiell funksjon hos oss i dag, og er kun et bevis på vårt nære slektskap med aper. Alle som har kjent den bitende smerten etter å ha slått halebeinet, kunne nok tenkt seg ett annet evolusjonært opphav.

Sjeldent både i pose og sekk
Evolusjon fører altså ikke til perfeksjon. Det er flere grunner til dette.

For eksempel er perfekte løsninger vanskelig å oppnå når det som er den beste løsningen varierer med hva som skal optimaliseres. Ironisk nok er menns testikler et eksempel på at det er vanskelig å få både i pose og sekk.

Hvorfor henger gutters testikler på utsiden av kroppen i stedet for å være plassert trygt inne i den, slik andre viktige organer?

Svaret dreier seg om temperatur. Disse organene fungerer nemlig best noen grader lavere enn de 37 kroppen holder. Ved å plassere dem i en pung på utsiden av kroppen, sikres derfor en mer effektiv produksjon av sædceller enn om testiklene hadde befunnet seg inne i kroppen.

I valget mellom god beskyttelse og effektiv kjønnscelleproduksjon, var det hensynet til høy reproduksjonsevne som opp gjennom evolusjonshistorien vant fram.

Faktisk kan testiklenes evne til å volde eieren smerte forklares ut i fra deres utsatte plassering på mannekroppen. Testiklenes følsomhet gjør at de naturlig nok utsettes for så lite risiko som mulig av sine eiere. Det hjelper nemlig lite å ha en effektiv sædcelleproduksjon, hvis testiklene ikke tas godt vare på.

Raske miljøendringer
Evolusjonære endringer ofte tar tid. Dette begrenser også organismers tilpasningsevne. Evolusjon gjennom naturlig utvalg tilpasser nemlig alltid en art til det miljøet den til en hver tid befinner seg i. Ved raske endringer i en arts levemiljø, vil rett og slett ikke alltid evolusjonen være i stand til å holde følge.

Nok en gang fungerer vår egen art som eksempel.

Måten vi mennesker lever på i dag, likner svært lite på hvordan livet artet seg for våre forfedre kun noen tusen år tilbake. Vår kulturelle utvikling har skjedd så raskt at evolusjonen har problemer med å henge med i svingene. Kroppen vår er for eksempel tilpasset helt andre typer bruk enn åtte timer daglig foran en PC-skjerm.

Musearm og andre kontorrelaterte plager var neppe vanlige problemer da mennesket jaktet mammut.

Utgangspunktet begrenser
Nye trekk hos organismer dukker aldri opp fra intet, men er alltid modifiseringer av allerede eksisterende strukturer. Evolusjonens muligheter for å komme opp med optimale løsninger er derfor også begrenset av hvordan utgangspunktet ser ut.

Hval er etterkommere av landlevende pattedyr, som tilpasset seg et liv i havet for omtrent 50 millioner år tilbake. På tross av alle disse årene som akvatiske dyr, er hval fortsatt avhengig av å komme opp til overflaten for å trekke pusten.

På de aller fleste måter er hval veldig godt tilpasset et liv i vann. Likevel har ikke evolusjonen på 50 millioner år maktet å modifisere hvals lunger til å fungere som pusteorganer i vann. Lunger var rett og slett et for vanskelig utgangspunkt.

Lang, lang rekke
Hver eneste organisme på jorda har det til felles at de er den siste i rekken av en serie vellykkede reproduksjoner. Hvert enkelt ledd i serien har med andre ord vært tilstrekkelig tilpasset sitt levemiljø for at neste generasjon ble produsert.

Men perfekt tilpasset var de ikke. Og det er ikke vi heller.