Artenes opprinnelse endret radikalt vårt syn på naturen, og vår plass i den. Det ville derfor ikke være noen overraskelse om bokas første kapittel tok for seg tidligere teorier om artenes tilblivelse, relevante filosofiske betraktinger og liknende. Men det gjør det ikke. Første kapittel handler mest om duer.

Eksosbefengte storbyer langs vår rute har bydd på lite dyreliv. Men én trofast innbygger ser aldri ut til å svikte, enten det er i Brasil eller Chile. Bydua tusler rundt og kurrer på sin sedvanlige måte, og ser ut til å trives i vårt selskap.

Dette gir oss påskudd til å fortelle om en viktig illustrasjon for Darwins teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg, nemlig variasjon hos domestiserte arter og kunstig seleksjon. Temaet preger hele første kapittel av Artenes opprinnelse.

Duer, og andre ålreite dyr

En av de store farsottene i det viktorianske England var dueavl. Den noe spesielle fritidssysselen gikk på tvers av klasseskiller og profesjoner. Det gikk sport i å avle fram individer med særegne trekk, enten det var snakk om stilig fjærdrakt eller punktlig brevleveranse.

Darwin lot seg også rive med, men av andre årsaker enn avlere flest.

Med et trenet øye gikk Darwin nemlig vitenskapelig til verks for å undersøke hvordan de ulike ”menneskeproduktene” var dannet, varierte og ble endret gjennom kunstig seleksjon. Dette var noe få hadde gjort før ham.

Og når det gjaldt fakta, var ikke Darwin kresen. Han forhørte seg med dueavlere fra alle samfunnslag, også dem som var lavere enn hans eget. Han ble også medlem av ikke mindre enn tre dueavls-klubber.

Det skal nevnes at Darwin ikke kun begrenset seg til duer. Andre domestiserte arter som kål, hunder, harer og sauer opptok ham også i stor grad. Men fra 1855 og fram til han begynte å skrive på Artenes opprinnelse sommeren 1858, var det duer som sto i hodet på ham.

Variasjon som råmateriale

Den selekterende kraften i naturen kan være vanskelig å observere. Men for Darwin var menneskets selektive styring av domestiserte arter en relevant sammenlikning. Darwin hadde forstått at grunnprinsippene for endring er i stor grad de samme i begge tilfeller.

La oss fortsette med duer. Duer varierer i trekk. Noen har korte nebb, andre har lange nebb; noen har ekstravagant fjærdrakt, andre har et mer pjuskete utseende (i våre øyne, vel å merke) osv.

Darwin hadde lite greie på den genetiske basisen for arv og variasjon. Likevel var det åpenbart for ham at de fleste av de varierende trekkene var mer eller mindre arvelige. Som hos oss mennesker hadde dueavkom en tendens til å likne sine foreldre.

Hvis man gjennom flere generasjoner kun lot individer med spesifikke egenskaper få parre seg, kunne man endre duer (og andre arter) og ’tilpasse’ dem menneskets preferanser.

En liten samling av hunder vi har truffet i løpet av eksepedisjonen (untatt forfaren, ulven; foto: U.S. Fish and Wildlife Service, Wikimedia Commons)

Trolig har vi helt siden vi begynte å temme ville arter for omkring 10 000 år siden, selektert til fordel for visse egenskaper. Enten det er snakk om tamhet, kjøtt, ull eller melk.

Og etter flere tusen år har vi altså avlet fram arter som i dag er mer eller mindre uvurderlige for våre samfunn. Og som er betydelig modifisert fra sine ville forfedre.

Det er for eksempel ikke så veldig mye ved en chihuahua som minner om en ulv lenger.

Avstamning med modifisering

Darwin argumenterer også for at de ulike duerasene er utviklet fra én stamform, nemlig klippedua, Columba livia (deriblant bydua). Han hevder videre at dette sannsynligvis er tilfelle for andre av våre husdyr også.

Ulikhetene mellom duerasene er så store at de trolig ville blitt klassifisert som egne arter av ornitologer, dersom de hadde blitt fortalt at det var ville fugler, skriver han.

Samling av ulike domestiserte dueraser 

For Darwin var dette selvsagt relevant, etter som det viste at én art kan gi opphav til flere former når de utsettes for ulike seleksjonstrykk (i dette tilfellet menneskelige preferanser).

Darwins duer kan nok ikke tilskrives noen spesiell rolle for selve oppdagelsen av evolusjonsteorien, men den ga han innsikt i endringskraften til seleksjon når individuell variasjon i en populasjon var til stedet.

Vesensforskjell

En åpenbar forskjell mellom kunstig seleksjon og naturlig seleksjon, er at førstnevnte er drevet fram av en bevisst selekterende agent, nemlig mennesket. I naturen er det naturligvis annerledes. Og Darwin var påpasselig med å gjøre en distinksjon mellom de to formene for seleksjon.

Med kunstig seleksjon kan markante endringer skje i løpet av bare noen få generasjoner (hos arten man selekterer på). Darwins poeng var at naturen, gjennom å la de individene innenfor hver art som var best tilpasset levemiljøet sitt, på liknende måte kunne skape like store forandringer, gitt mange nok generasjoner. Uansett hvor små, gradvise og usynlige endringene syntes å være i løpet av en mannsalder.

Som Darwin selv skriver i kapittel tre av Artenes opprinnelse:

«We have seen that man by selection can certainly produce great results, and can adapt organic beings to his own uses, through the accumulation of slight but useful variations, given to him by the hand of Nature. But Natural Selction, as we skall hereafter see, is a power incessantly ready for action, and is as immesurably superior to man’s feeble efforts, as the works of Nature are to those of Art.”

100 norske vitenskapsfolk ble i 1996 bedt om å nevne den boka de oppfattet som tidenes viktigste faglitterære bok. Av disse svarte over 40 Artenes opprinnelse. I dag, 24. november 2008, er det 149 år siden boka første gang ble publisert.

Det er i Artenes opprinnelse Darwin lanserer sin evolusjonsteori. Boka var et resultat av over 20 år med hardt arbeid og var på mange måter  startskuddet for evolusjonsbiologi som fagfelt.

Mange års arbeid
Helt nøyaktig når Darwin første gang begynte å utforme sin evolusjonsteori vet ingen, men dagboknotatene hans gir grunn til å tro at det skjedde en gang rundt 1838. Ettersom Darwin gjorde landgang i Storbritannia i 1836, var det altså ikke på selve jordomseilingen med HMS Beagle at han utformet sin teori. Observasjonene han gjorde underveis på ekspedisjonen var likevel helt avgjørende for at han i det hele tatt begynte å interessere seg for evolusjon.

Men hvis Darwin allerede seint i 1830-årene var inne på evolusjonstanken, hvorfor publiserte han ikke teorien før i 1859, over 20 år seinere?

Darwins treghet har vært et yndet debatt-tema lenge og flere forklaringer er blitt foreslått.

Noen fremhever at Darwin brukte så lang tid for å kunne skaffe seg nok dokumentasjon på at teorien hans faktisk stemte. Andre har pekt på hans dårlige helse som forklaring på at publiseringen av teorien drøyde. En tredje tolkning har vært at Darwin fryktet for hvordan det religiøse og moralske viktorianske samfunnet han var en del av ville motta teorien hans. En fjerde mulighet er at Darwin følte seg sikker på at ingen andre enn han kunne komme opp med en tilsvarende teori.

Ingen vet med sikkerhet årsaken til at Darwin ikke publiserte teorien sin lenge før han til slutt gjorde. Den faktiske forklaringen kan sikkert inneholde elementer fra samtlige av de overnevnte hypotesene. Langt mer vet vi derimot om grunnene til hvorfor Darwin plutselig fikk slik hastverk med å publisere teorien sin.

Brev til besvær
18. juni 1858 mottok Darwin et brev med et poststempel fra det fjerne østen. I brevet lå det et dokument som nærmest til punkt og prikke beskrev en teori identisk med hans egen. Han kunne ikke tro det han hadde lest. Var han virkelig ikke den første til å ha tenkt på evolusjon gjennom naturlig utvalg? Hadde alle årene med jobbing vært forgjeves? Darwin var knust.

Avsender av brevet var Alfred Russel Wallace, en engelsk naturalist og oppdagelsesreisende, som på tidspunktet han sendte brevet var i Indonesia. Der studerte han naturen og samlet inn alle slags dyr og planter han kom over. En natt han var syk og slet med feber, kom han opp med en tilsvarende evolusjonsteori som Darwin. Han skyndte seg å skrive teorien sin ned og sendte et utkast av den til Darwin. Wallace og Darwin hadde brevvekslet noe tidligere, og Wallace ville høre hva Darwin syntes om den nye ideen hans. Han skulle bare visst.

På tross av skuffelsen var Darwin i utgangspunktet innstilt på å sende Wallace sitt brev til en journal, slik at det kunne publiseres. Men to av Darwins venner, som begge visste om Darwins arbeid de siste 20 årene, foreslo at Wallace og Darwin kunne publisere sin evolusjonsteori sammen. Og Darwin var han ikke vanskelig å be. Publiseringen skjedde 1. juli 1858 i Linnean Society of London. På den andre siden av jorda var Wallace uvitende om det som foregikk i London.

Hastverk
Nå hadde Darwin ingen tid å miste. Han måtte få publisert teorien sin sammen med alle de observasjoner og fakta han hadde samlet inn de siste 20 årene og som underbygget evolusjonsteorien hans. Dette hadde det ikke vært plass til i den korte fellespublikasjonen hans sammen med Wallace. På 14 intense måneder skrev derfor Darwin sin berømte bok Artenes opprinnelse.

Til å skulle bli en av de mest innflytelsesrike bøker verden har sett, var det et svært beskjedent førsteopplag som ble trykket. Forleggeren var usikker på interessen for Darwins bok, og valgte å trykke opp kun 1 250 eksemplarer. Samtlige ble revet bort dagen boka ble lagt ut for salg (som faktisk var 22. november, 24. november er kun den offisielle publiseringsdatoen).

Et andreopplag av førsteutgaven ble aldri utgitt. Grunnen til dette var at Darwin var langt fra fornøyd med enkelte deler av boka. Det hadde rett og slett gått for fort i svingene. Han skyndte seg derfor å gjøre en del endringer som han fikk overlevert forlaget, før boka skulle trykkes opp på nytt. En ny utgave av boka kom derfor ut allerede i 1860. I alt produserte Darwin seks utgaver av Artenes opprinnelse før sin død i 1882.

En bok verdt å eie
Det finnes altså kun ett opplag av førsteutgaven av Artenes opprinnelse, og dette var ikke på flere enn 1 250 eksemplarer. Hvor mange av disse som eksisterer i dag, vites ikke, men én av dem befinner seg på Biologisk bibliotek ved Biologisk institutt i Oslo.

Artenes opprinnelse er på mange måter en frisk og raskt 149-åring. Boka er fortsatt aktuell og er den dag i dag i stand til å skape debatt. En gjennomlesning er kanskje ingen dum måte å markere bokas fødselsdag på?

(Bilde 1) Artenes opprinnelse inneholder ingen matematiske formler og kun én figur, nemlig denne illustrasjonen. Diagrammet viser hvordan en art blir til nye arter over tid.

(Bilde 2) Fotografi av Darwin (mest sannsynlig) tatt året Artenes opprinnelse ble utgitt.

(Bilde 3) Darwins påstander i Artenes opprinnelse ble motttatt med blandede følelser. Bildet viser en karikaturtegning der en ape har fått Darwins hode.