Med Jens kom de siste forsyningene med medisiner og annet materiell som skal lappe oss sammen når ulykken inntreffer. Vi håper å unngå skader, men på en ekspedisjon som varer i seks måneder, vet man aldri. Medisinposen vår er vi veldig stolte av. Vi håper den bringer oss lykke på veien.

Jens ankom Sao Paulo i kveld. Ekspedisjonen er samlet. Nå gleder vi oss til å komme i gang.

Dette er er en gledens dag. Vi har nå alle tillatelsene vi trenger for å kunne kjøpe ekspedisjonsbil. Bilen vi har lyst på er prøvekjørt. I dag tok vi med oss en tolk for å få klarhet i detaljene rundt kjøp av bilen.

Tolken vår var en eldre herremann med fortid ved den brasilianske ambassaden i Norge og Sverige. Vi traff ham for et par dager siden under frokosten på hotellet vårt.

Han hadde en mistanke om at vi var nordmenn(!) og tok kontakt for å få bekreftet sin antagelse. Da vi fortalte om våre språklige utfordringer angående bilkjøp, ville han gjerne hjelpe. Og ikke nok med det. Han fikk til og med prutet ned prisen på bilen vi ønsker å kjøpe! Fantastisk fyr.

Ekspedisjonsbil er med andre ord snart i boks. Og da bærer det rett ut i de atlantiske regnskogene.

Underveis ombord på the Beagle mottok Darwin flere ladninger med brev hjemmefra, og sendte også selv brev tilbake. I tillegg sendte han både brev og store samlinger av konserverte dyr og fossiler hjem til England.

I dag er det lett å glemme at det fortsatt finnes hvite flekker på mobil- og internettkartet. For å være i stand til å kommunisere med omverdenen selv om vi befinner oss langt fra allfarvei har vi med en satellittsender. Mens Kjetil og Tore er vel installert i Sao Paulo, er Jens Ådne igjen i Oslo og ordner de siste detaljene. En av dem er å teste overføring med satellittsenderen.

Satellittsenderen er avhengig av fri sikt mot satellitten. Det har vi ikke fra kontoret vårt i kjelleren på Biologisk institutt, men det går fint fra et lunsjrom i tredje etasje. Her blir Jens Ådne inspisert av en ung og nysgjerrig måke.

Vi besøkte et gigantisk kjøpesenter for å lete etter noe utstyr vi trengte. Senteret inneholdt et enormt antall butikker, men ingen av dem hadde det vi lette etter. Ingen suksess, med andre ord.
Det eneste som dro på smilebåndene våre var et designmerke vi fikk øye på, som neppe hadde gjort det spesielt godt i Norge.

Vi har vårt så heldige å få låne med oss en vaskekte NRK-mikrofon på ekspedisjonen vår. Den er raskt blitt en stor hit. Spesielt artig er det for eksempel når familie og venner kontaktes over internett.

Vi er i gang med å søke opp potensielle kjøretøy for ekspedisjonen vår. Via bekjente er vi blitt satt i kontakt med noen ulike bilforhandlere i Sao Paulo.
Nå blir utfordringen å finne en passende doning til en ok pris. Vi har forelsket oss i et par biler allerede, men de er muligens i overkant dyre.

Det er heller ikke enkleste sak i verden å skulle kjøpe bil av en selger som kun snakker og forstår et språk som vi fatter rundt ti gloser av.

Vi er helt avhengig av å skaffe oss en robust og driftsikker bil til ekspedisjonen. Metallplater og annen beskyttelse blir derfor prioritert framfor komfort.

Vi har en del bagasje vi skal ha plass til også, så denne bilen blir muligens i trangeste laget.

Darwin var aldri i Sao Paulo, og i denne asfaltjungelen er det ikke mye som minner oss om den egentlige årsaken til at vi har dratt til Brasil. I likhet med oss, trivdes Darwin langt bedre i natur enn i by.
Vi er overbeviste om at evolusjonslærens far ikke ville blitt en dag for mye i denne byen, hvis alternativet var en tur ut i den atlantiske regnskogen. Men vi har faktisk funnet spor av Darwin i Sao Paulo.

I en kiosk liggende i en travel handlegate fant vi blant pornoblader, tegneserier og kroppsbyggermagasiner overraskende to bøker om Darwins reiser rundt om på det søramerikanske kontinent.

Kioskeieren hadde også ryddet plass til Kafka og Goethe. Denne byen slutter aldri å forundre.

I dag starter jakten på bil. Vi føler oss ganske sikre på at vi fikk levert fra oss de rette skjemaene til rett instans i går, så det brasilianske byråkratiet vil forhåpentligvis skjenke oss en tillatelse en av de nærmeste dagene.
Anskaffelse av en passende doning er derfor nå det eneste som hindrer oss i å sette i gang med ekspedisjonen for alvor. Heldigvis har vi noen brasilianske venner som bistår oss med kontakter og kunnskap.

Vi har lagt en plan og vi har flere forhandlere vi skal innom. Vi krysser fingrene for at en en bil i vår prisklasse er tilgjengelig på markedet.

Sao Paulo er en enorm by. Byen huser omtrent 17 millioner mennesker og seks millioner av dem har bil. Luftkvaliteten er deretter. Å krysse gata er et adrenalinkick omtrent hver eneste gang.
Mens fartsgrensen i Norge ofte er 30 km/t i tettbygde strøk, kjøres det her i 70 km/t eller mer, gjerne tett ved der det står hundrevis av mennesker som venter på å krysse gata. Å manøvrere en nykjøpt bil i denne byen er ikke noe vi ser spesielt fram til. Men for en by!

Her fins mennesker fra absolutt alle verdenshjørner. Blant annet bor det én million japanere i Sao Paulo, flere enn noe annet sted utenfor Japan. Vårt nordiske utseende tiltrekker seg likevel en del oppmerksomhet og lange øyne. Vi forsøker å smile høflig tilbake.

Med unntak av Ole Gunnar Solskjær, er Thor Heyerdahl kanskje Norges mest kjente person utenfor landets grenser. Mange har latt seg fascinere og inspirere av Heyerdahls eventyrlige liv, og vår ekspedisjon er intet unntak.

 “Kon-Tiki man” er tydeligvis en kjent skikkelse også i Brasil. Det tiende utgaven av den portugisiske oversettelsen om Heyerdahls flåteferd over Stillehavet er blant det første vi finner på bokjakt i Sao Paulo.

Slikt varmer ekspedisjonsklare gutter fra det kalde nord.