Kommentarer til: Skjønnheten i udyret http://blogg.nrk.no/darwin/2009/02/14/skj%c3%b8nnheten-i-udyret/ Bare enda et NRK-blogger-nettsted Tue, 22 Mar 2011 21:46:46 +0000 hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.2 Av: Darwin-ekspedisjonen http://blogg.nrk.no/darwin/2009/02/14/skj%c3%b8nnheten-i-udyret/#comment-699 Mon, 02 Mar 2009 12:12:08 +0000 http://blogg.nrk.no/darwin/archives/2009/02/skj%c3%b8nnheten-i-udyret.html#comment-699 Hei Eirik
Veldig artig observasjon du har gjort på Svalbard (eller er det et velkjent fenomen?). Dersom du har noen bilder som illustrerer dette, kunne du jo legge inn en lenke her. Var inne og tittet på bildene på hjemmesiden din her om dagen, og der er det veldig mye bra!

]]> Av: Darwin-ekspedisjonen http://blogg.nrk.no/darwin/2009/02/14/skj%c3%b8nnheten-i-udyret/#comment-698 Mon, 02 Mar 2009 12:11:41 +0000 http://blogg.nrk.no/darwin/archives/2009/02/skj%c3%b8nnheten-i-udyret.html#comment-698 Hei Ellen
Som regel ligger de helt stille på steinene, men beveger seg av og tilsakte for å finne en solrik plass, gå ut i sjøen eller liknende. Noen ganger bykser de fra en stein til en annen, eller løper ganske fort over en kort avstand, for så å legge seg til igjen. Å si at de er raske, er vel ikke helt riktig, sammenliknet med andre arter iguaner, men det er langt fra klønete! Det miljøet de lever i – lavaklippene tett ved det harde brenningene – er de utrolig godt tilpasset. Når du skal beite alger fra fjellet under vann, med flere meter høye brenninger og sterk strøm, og deretter komme deg opp på sleipe steiner, går det ikke an å være klønete. De er simpelthen uovertrufne i sitt miljø; ingen over, ingen ved siden. Ikke på Galápagos i hvert fall. Virkelig klønete i disse miljøene er derimot vi!

]]> Av: Eirik Grønningsæter http://blogg.nrk.no/darwin/2009/02/14/skj%c3%b8nnheten-i-udyret/#comment-697 Tue, 17 Feb 2009 16:10:09 +0000 http://blogg.nrk.no/darwin/archives/2009/02/skj%c3%b8nnheten-i-udyret.html#comment-697 Liknende «utnyttelse» av andre arter er vel ikke helt sjelden. Hvitkinngås på svalbard begynner straks å løpe mot vann når de ser rødnebbternene stupe mot bakken. Ternene stuper på fjellreven, men gåsa løper lenge før de kan se reven. Noe som gjør at små ikke flygedyktige gåsunger rekker å komme seg i sikkerhet før reven når dem. Gås er høyst vokale, men å utnytte og lære andre arters adferd til egen nytte er vel ikke helt uvanlig men et morsomt fenomen innen biologien.

Spennende lesninge denne bloggen deres – god tur videre!

Eirik

]]> Av: Ellen http://blogg.nrk.no/darwin/2009/02/14/skj%c3%b8nnheten-i-udyret/#comment-696 Sat, 14 Feb 2009 08:44:19 +0000 http://blogg.nrk.no/darwin/archives/2009/02/skj%c3%b8nnheten-i-udyret.html#comment-696 Så fantastiske opplevevelser dere får med dere!
Og så bra at dere formidler det slik at dere pirrer nyskjerrighet og eventyrlyst. Disse Haviguanene ser jo ganske skumle ut så det var overaskende at alger står høyt på menylista. Beveger de seg klønete på land eller er de raske i farten?

]]>