De fleste edderkopper har et nett som blir klissete av et sekret som tilsettes silken de spinner. Det gjør nettet effektivt, men det gjør også at de må lage nytt nett ofte. De fleste edderkopper med klissete nett lager et nytt nett hver morgen. Men noen edderkopper bruker silke som er helt tørr. De har et lite organ i nærheten av kjertlene som skiller ut silke på det siste beinparret, som ser ut som en mikroskopisk kam. Disse kammene virker på liknende måte som en vanlig hårkam; de ulike silkefibrene skilles fra hverandre, så hver enklet silketråd blir egentlig en samling veldig tynne silkefibre. Edderkoppen omtalt i bloggteksten har et nett av slik tørr silke. Når det dytter nettet ned på byttet, vikler det seg inn i nettet omtrent som en fisk i et fiskegarn – ikke som i et klebring nett, slik de fleste edderkopper har. Noen har også foreslått at denne «kjemmingen» av silken gjør den elektrostatisk på samme måte som håret vårt blir når vi gnir det med en ballong. Det viser seg nemlig at slik tørr silke fester seg til til glatte overflater, slik som dekkvingene til biller og liknende. Men det er jo fortsatt et spørsmål om hvordan «vanlige edderkopper» (hjulspinnere) kan løpe rundt i nettet sitt – spunnet av klebrig silke – uten å bli sittende fast. Dette temaet tror jeg nesten vi må komme tilbake til!