Busstype fra 1937. Også brukt på Bussringen.

Bussringen ble etablert i 1929 og var en ringlinje rundt det som da var Oslo. Den ble innstilt i 1940 pga brennstoffmangel, og ble aldri gjenetablert etter krigen. I dag finner man halvparten av den igjen i busslinje 20.

Bussringen: kollisjon Magnus Bergs gate (Frogner).

Bussringen i drift ved Østbanen.

Turene går fra museet lørdag 9. oktober og søndag 10. oktober kl. 12:30 og 13:30. Museet ligger et par minutter unna T-banen på Majorstua.

Bussene som brukes til turene lørdag og søndag er:
A-15720 Leyland Worldmaster 1964-modell (sølv)
A-15835 Büssing Präfekt 1969-modell (rød).

Dette skriver Sporveismuseet om Bussringen (utdrag):

Vi skal ta en busstur rundt i byen. Ikke en vilkårlig busstur, men vi skal følge traséen til «Bussringen», en nå glemt busslinje. Men da den ble etablert rundt 1929 var den et stort framskritt. I 1929 og enda mer i 1932 da A-177 var ny, var norsk samferdsel i endring. Jernbane og sporveier hadde vært løsningen lenge, nå var individuell transport begynt å bli en faktor å regne med. I andre land så man nå helt nye veianlegg og mange stilte spørsmålet direkte om ikke veitrafikken kunne overta banesystemenes rolle.

I Oslo hadde vi den situasjonen av hovedstaden var omgitt av Aker kommune som lå rundt byen i en halvmåne. I Aker kommune var det enighet om at kommunen skulle fortsette å være en forstadskommune med villabebyggelse og jordbruk. Fram mot 1920 var Kristiania/Oslo fullt utbygd, og presset på naboen økte. Mellom 1920 og 1940 ble det etablert og videreutviklet flere «hagebyer» og villaområder i Aker.

Aker kommune brukte bevisst bygging av forstadsbaner for å styre denne utviklingen, og en del av denne forstadsutviklingen skjedde et godt stykke unna byens sentrum. Oppsal er et godt eksempel. Det geniale med Bussringen i samtiden var at den for første gang skapte en tverrforbindelse i byen. Det var lett å komme seg fra øst til vest uten å bytte trikk eller være innom sentrum. Alle sporveislinjene var sentrumsrettede.

I går var det åpen dag om Bjørvikautbyggingen og også historiens eneste mulighet til å gå gjennom senketunnelen.

Aller først vil jeg si takk for disse bildene til Vegar Martinsen, de lå i en e-post til meg da jeg kom på jobb i morges. Tar du innspill til bloggen, spurte han? Svaret er JA, fryktelig gjerne. Jeg nevner det av og til, men vil nødig mase. Så send gjerne noen fotografier hvis dere er i byen og ser noe som er i forandring, det kan jo være litt av hvert.

Vi startet på Sørenga, og gikk inn i tunnelen rett nedenfor der forgreningstunnelene kommer ut av Ekebergåsen (foto 1, 2 og 3), skriver Vegar Martinsen.

Jeg ble litt forvirret jeg nå, hvis senketunnelen er ferdig, hvorfor tar det så lang tid før bispelokket kan tas ned og trafikken ledes inn i senketunnelen? Og dermed at nye Deichman kan bygges? Det fins helt sikkert gode forklaringer på det, tar gjerne i mot hjelp fra lesere.

«Deretter var det ca. en 15 minutters fottur under Bjørvika (foto 4), før vi kom opp ved siden av Havnelageret (foto 5).»