Dette bildet er fra 1918. Det er Opera Comique i Stortingsgata. Her lå seinere Det Norske Teatret før det fikk nybygget sitt og så Filmteatret. Men nå er det blitt hotell her, Hotel Hilton.

Det var underholdnings- og teatermannen Benno Singer som først åpnet en revyscene, Theatre Moderne, i Tivoli i Stortingsgata, og så i 1918 startet hanbyens andre faste operaselskap, Opera Comique, i den nyoppførte teaterbygningen i Stortingsgata 16.

Den første operascenen i byen ble drevet av Olefine Moe i Tivoli fra 1883 til 1886.

I Tivoli i Klingenberghaven var det flere uteserveringer der man f.eks tok seg en pjolter (whisky og selters). Dette fotografiet er fra 1914.

Denne uteserveringen var i hagen bak Niels Dahls restaurant i Thorvald Meyers gate 73, bildet er fra 1920.

Etter at avholdsbevegelsen vokste frem i siste halvdel av 1800-tallet kom det også avholdskaféer, særlig på Østkanten. Over ser du avholdskaféen Novilla som lå i Pløens gate (i bakken opp fra Nytorvet, dvs Youngstorget). Novilla var grunnlagt av Jens Olstad i 1900. Han flyttet fra Gjerdrum til byen, serverte selv i kaféen, mens kona Josefine sto på kjøkkenet og søsteren Inga satt i kassen.

Alle bildene er fra fotoboka «Oslo – Kristiania: 1900 – 1925 av Jon Gunnar Arntzen og Stig-Audun Hansen, her er noen fra forrige gang vi nevnte boka.

En knallrød pub for folk som liker hard rock har vi fått i Thorvald Meyers gate.

Rett ved Emil Flatens innrammings- og rullegardinbutikk. Den har holdt stand siden 1890.

Da jeg gikk ut i går morres for å ta bilde av den nye puben var jeg sikker på at den hadde tatt over for Alexandria. Men neida, slik var det ikke. Alexandria ligger der fortsatt. Så hva har det vært der den røde hard-rock-puben har kommet? Det husker jeg ikke.

Lille Monk lå rett ved men den er lagt ned, der hadde de billig øl.

På andre sida av gata, rett ved den indiske restauranten Anarkali pleide det å være en annen litt skummel pub (syns jeg) med billig øl. Jeg husker ikke hva den heter heller, men nå var det blitt en tapas-restaurant der.

Og da tok vi noen små museskritt inn.

Det var noen som hadde brutt opp døra.

Mange husker nok Halléngården. Det er den gamle kjolebutikken som lå på Grünerløkka ved Olaf Ryes plass. Gamle Hallén var kjent for å være en tverr og frittalende kjøpmann. Nå har han trukket seg tilbake og det er krangel om hva som skal skje med den gamle hjørnegården.

Det har vært diskusjoner mellom styret til Hallén, Hennes og Mauritz og Byantikvaren. Hennes og Mauritz hadde lyst til å forandre mer på art deco-interiøret enn det Byantikvaren mente var bra.

I denne saken hos Byantikvaren finner du inventarliste og fredningsforslaget.

Senere leste jeg en artikkel i Dagens Næringsliv, dessverre ikke på nett, om at det også var diskusjon mellom datteren til Hallén og styrelederen om hvem som nå eier gården. Slektningenes påstand var at det var ikke hadde gått helt riktig for seg da Hallén overdro gården til styrelederen.

Jeg venter på at det skal skje noe i gården. Og jeg håper interiøret blir bevart. Det satt to arbeidskarer oppe på balkongen men jeg gjetter at de var der for å reparere døra og låsen.

OPPDATERT lørdag 7. juni og døra står fortsatt åpen:
Disse bildene tok jeg tok jeg torsdag. Jeg tok for gitt at arbeidskarene på balkongen skulle stenge døra men det gjorde de altså ikke.
Det gjør meg mistenksom.
Jeg håper ikke det skal komme uteliggere inn og en beleilig brann?

OPPDATER søndag 8. juni. Døra er sprikret igjen fra innsiden.

For den gamle brannstasjonen på Grünerløkka har stått sånn som dette veldig lenge. Nå er det eldresenter her. Og hver gang budsjettet for bydelen skal vedtas så bestemmer de at eldresenteret skal legges ned. Og så protesterer de gamle. Og så fikser bydelspolitikerne opp i budsjettet igjen og eldresenteret er reddet for et år til.

Og murpussen har jeg sett på et par år tror jeg.
Disse bildene tok jeg på vei til jobb mot slutten av forrige uke,
da var det gråere enn i dag.

Det var hyggelig å kikke bak seg og se på søplemennene holde på.
Det er alltid så mye liv i gatene på Grünerløkka på morran, man går ut av porten og er ute i en verden som er i bevegelse.
Man kan bli rent poetisk av det.

Elin Martinsen