I går åpnet gangbroa som skal binde sammen Grønland med Bjørvika.

Rett bak meg er det den nye gangbroa over togskinnene starter, dvs. rett ved Akers mek (hyggelig utekafé) og Det Åpne Teater. Helt bak i bildet ser du Barnevognhuset i Grønlandsleiret. Jeg nevner disse tingene for at du skal få et inntrykk av hvor broa går fra, det var nemlig litt uklart for meg helt til jeg sto der selv i går.

En annen måte å si det på er at du kan gå helt ytterst og ut av bussterminalen, da er du omtrent der.

På den ene sida av det lille torget der broa begynner ligger Skatt Øst.

Og på den andre sida UDI.

Jeg kom like etter at ordføreren hadde klippet snora.

Her ser du retning og avstand mot Postgirobygget (det er kanskje ikke det riktige navnet lenger, men det er vel fortsatt det vi kaller det når vi snakker om det, de fleste av oss).

Og da jeg sto oppå broa og tok dette bildet skjønte jeg hvordan bilene etterhvert skal kjøre opp på den nye bilbroa du ser i bakgrunnen, når den åpner.

Her skal bilene komme kjørende.

Det var mange folk på gangbroa. Etterhvert skjønte jeg at de mange kyssende parene var noe som var fikset av de som lagde åpningsarrangementet.

Her er jeg nesten over på den andre sida og ser tilbake over togskinnene mot den nye bebyggelsen på på Grønland.

Og her er jeg kommet inn på Bjørvikasida.

Det er nok ikke så lett å se på bildet, men plassen her har skrå flater. Det gjør det morsommere for små unger, men også store mennesker å gå her.

Og så er det flere bokser som dette der det skal komme planter eller busker. Det er trebenker å sitte på også. Jeg tror dette blir en liten plass som kan fungere godt som et stoppested.

Plass til å låse sykkelen også.

Utsyn fra den lille plassen, oppover og så bortover mot ruinene i Gamlebyen. Fin grønn heisekran.

Men, her stanser turen. Midt i trafikkmaskinen. Og inntil den blir borte er det nesten like greit å la den stoppe her og snu og gå tilbake til Grønland. Alternativet er å gå et stykke bortover langs en uinteressant vei til du kommer forbi Hotel Opera og så kan gå over gangbrua til operaen og slik kommer deg på andre siden av veisystemet.

Er det noe som har forandret seg må det vel være forholdet vårt til kjøtt i byen.

Dette er Oslo Slaktehus i Schweigaardsgate like før 2. verdenskrig.
Det betyr at bestemor godt kan ha stått og sett på disse kyrne i gata som står der og ikke vet at de er på tur inn til slakt. Slaktehuset og kjøtthallen ble revet i 1974.

Hit inn var det kua skulle til slutt.

Her ser du slakterhuset på Grønland i bakgrunnen, med røyk fra pipene. Dette bildet er fra 1917. Du finner mer informasjon om bildene hvis du klikker på dem.

Jeg leser om slakt i siste nummeret til Tobias:

(kan lastes ned herfra)

«Kjøttet ble skittent, slimete og bedervet av transport og åpen torghandel. Salg av bedervet kjøtt eller kjøtt fra syke dyr var utstrakt. I det bedervete kjøttet oppsto likgifter, også kalt ptomainer, som førte til forgiftninger og truet matsikkerheten ved siden av de bakterielle matforgiftningene eller overføring av parasitter. Tuberkulosesyke dyr, dyr med miltbrann, trikiner eller bendelorm, og selvdøde dyr solgt som ferskt kjøtt utgjorde sammen med den dårlige hygienen en stor helsefare.»

«I 1890 registrerte sunnhetskommisjonen de tretti slakteriene i Kristiania. Flestparten var små, trange og dårlig ventilerte rom hvor «forholdene ikke kan være verre end de er». Veggene var gjennomgående tilsølte av blod og slakteriavfall. Slaktebuene stinket, og krokene hvor dyra ble hengt opp var skitne og rustne. Selv de velholdte slakteriene hadde store mangler. Folk bodde rett over slakterbuene, og flere steder rant innholdet fra grisebinger og priveter inn på naboeiendommene.»

Her øver yrkesskole-elever seg på kjøttbehandling i 1924.
Det hendte at «dyr med lungetuberkolose ble delt i to rett under brystet og bakparten deretter solgt som friskt kjøtt».

Dette er hos pølsemaker Carl Lunde i 1910.
Det kan godt tenkes at hygienen her var god, men dårlig kjøtt ble ofte kamfuflert i pølser. Fra mai 1900 ble det forbudt å tilsette sozolith, et svovelsyreholdig konserveringsmiddel som kunne gi kjøttdeig med helsefarlig bakterienivå frisk farge og normal lukt.

Matsminke drev man altså med den gangen også. På første halvdel av 1800-tallet begynte helsemyndighetene med kjemiske undersøkelser av mat og de avslørte f.eks kritt og gips i brød (for å gi det fin farge).

Kyr i Lakkegata på Grønland i 1902.

På slutten av 60-tallet kunne man fortsatt se lasting av slakt, som her i Pilestredet.

Alle fotografiene er hentet fra Oslobilder

Nå bygges en gangbru fra Schweigaards gate over togskinnene til operaområdet, dvs Dronning Eufemias gate.

Gangbrua skal stå ferdig i mai 2010.

Fotografiene har jeg fått bruke fra folka på SkyscraperCity

Jeg liker buene, de store dørene og vinduene, og at bygget nesten lurer meg til å tro at det er mye eldre enn det egentlig er. Bare det får litt mer støv og rusk på seg vil det kanskje klare det? For det er vel ikke en gammel fasade som er restaurert og pyntet på?

Hva er bak de store vinduene? Jeg tror en eller flere bedrifter har kontor der, på et skilt står det Geogroup.

Jeg er spent på hva som kommer til å skje med Schweigaards gate. Mange mener at det er en av de minst hyggelige gatene å gå langs i byen vår, da tenker jeg på strekket mellom bussterminalen og Oslo gate. 

Tekst og foto: Eirin Grytbakk

Slik så det ut like ved Rådhuset 29. juli 1965.
Det er en av de gamle gårdene i Vika som rives.
Bildene er hentet fra boka «Oslo fra 1945 til 1965.»
I morgen kommer neste utgave av bokserien ut, Oslo fra 1960 til 1980 og forfatterne er gjester hos oss på radio i Lang Lunsj.

Bildet over av hus med stige er også fra det gamle Vika. Bildet er tatt august 1958.

Bryggeriarbeidere ved Havnelageret på Langkaia i februar 1965.
I dag er Dagbladet i Havnelageret og der krana står ligger teaterbåten Innvik og rett bak fotografen står operaen.

Akerselva sett mot Vaterland bro fra Schweigaards gate i april 1950.

En brakkefasade på Etterstad i august 1961.

Ved kjøttdisken i Johs. Lindes kolonoalforretning på Sagene 2. juni 1961.

Og så kom selvbetjeningsbutikkene.
Her er Oslo Samvirkelags forretning på Lambertseter i 1965.