Jeg husker Aagot Hanshaugen godt. Hun gikk rundt med kombi-sykkelen sin, senere rullator,  og var fryktelig krokete i ryggen. Hun hadde mange plastposer med seg. og snakket høyt til seg selv. Eller hun snakket til andre, som denne replikken:

«Du, gamle mann. Nå må du slutte å bråke sånn og sette deg ned.»

Når jeg leser i boka «Byoriginaler» av Even Saugstad  nå så får jeg vite noe om hva som var bakgrunnen hennes. Hun arbeidet som hushjelp i Sverige under krigen og slet med kraftige depresjoner. Etter en brann der familien hun arbeidet for og hun selv mistet alt de eide ble hun sykere og ble lagt inn på Rønvik psykiatriske sykehus i Bodø og senere Gaustad der hun ble lobotomert. Hun fikk erstatning fra staten noen tiår etter.

Hun arbeidet i mange år som hushjelp og vasket på gamlehjem, hun gikk ofte i Gamlebyen kirke, på Blå Kors, på bingoen på Grønland. Hun delte ut pepitakjeks og spiste brød med Sunda. Hun døde på Lovisenberg sykehus i 2003, 84 år gammel.

Dagen etter at jeg hadde lest om Pål Jensen og tenkt, det var han ja, hvor ble det av han? Dagen etter støtte jeg på ham på vei mot Karl Johan. Han har stått på Karl Johan med stand siden 70-tallet. Det er nok bare meg som ikke er der så ofte.

Han er engasjert i miljøspørsmål, kollektivtrafikk, er biolog, pc-kyndig og gammel-donaldist. Han lever nøkternt og tar frilansoppdrag, f.eks har han vært med på å lage IKT-ordboka på undervisningsdepartementets nettsider.

Karl «Sving deg» Rognstad var bakgårdssanger og levde fra 1890 til 1973. Sving-deg-navnet fikk han fra en religiøs sang som startet slik «Sving deg min due på frigjorte fjed, i en verden som ånder av fred» og sangen ga Rognstad anledning til å klappe i hendene og svinge seg rundt.  Han sang mest nord og øst i sentrum og i luftegården for fangene i Botsfengselet.

Han hadde vært gårdsgutt men trivdes ikke. Han bodde i 42 år på et kvistrom i Langgata på Rodeløkka med fast husleie på fem kroner. Han sang i gårdene til han var over 70. På begynnelsen av 60-tallet flyttet han til Sofienberghjemmet.

Mange kjenner igjen fiolinisten Ray. Han het Renald Antoinette og vokste opp på Mauritis med fransk far og mor fra Hong Kong.
Han var selvlært på fiolin med et utrolig gehør, spilte trombone som militærmusiker i England, var fast ansatt i The Royal Ballet of London og ble fast ansatt i Den Norske Operas orkester. Han likte ikke å spille i orkester. En periode spilte han på gata om dagen og i orkesteret om kvelden, men etter et år sluttet han i operaorkesteret og spilte bare på gata. Nå bor Ray i Fredrikstad og han er fortsatt gatemusikant.

Ta en kikk her.
På den tiden hadde 40 år med saneringstrussel ført til at husene ikke var blitt vedlikeholdt. Det er også mange fotografier av småbedrifter som Mekki Snackbar, Syver Frukt Tobakk og Sjokolade og gamle skilt som Kvikk Ryddekompani, Treskofabrikk.
I morra er det altså møte i Rodeløkka vel og da vises fotografiene og Morten Fastvold snakker om saneringsplanene.