Et sted der byens forandring virkelig syns er i middelalder-ruinene i Gamlebyen. Her lå Oslo frem til 1600-tallet. De siste årene har området blitt brukt til Øyafestival og i dag hadde Giske pressekonferanse i ruinene.

Giske og Øyafestivalens pr-sjef Jonas Prangerød sto i ruinene og fortalte om knutepunktstatusen som Øya og kulturdepartementet har blitt helt enige om.

Det er fint her. Når jeg innimellom vaser rundt i disse ruinene samme med tusenvis av andre konsertinteresserte så tenker jeg på hvordan dette kan gå bra, hvordan det har seg at det ikke blir ødeleggende slitasje på ruinene. Men har de klart seg i 3-400 år så klarer de vel noen folk til?

Parkvesenet var også på plass i dag. det er trivelig å se.

De klippet gress tror jeg.

Her ser du et av luftetårnene til den nye tunnelen som kommer og som skal fjerne trafikken mellom middelalderparken og havet. Luftetårnet skal kunstneren Lars Ramberg utsmykke på en fiffig måte der vi skal minnes på gamle dagers problemer med pestsmitte.

En annen ny ting er dette området. Det er inngangspartiet for Øyafestivalen. Her lå det en jordskråning der det pleide stå hundre sykler omtrent.

Etter at Madrugadagitaristen døde i fjor foreslo de etterlatte en minnebenk i Birkelunden.

Benken står i det nord-vestlige hjørnet av Birkelunden.

Her er vedtaket om minnebenken i bydelsutvalget.

Den morran jeg gikk forbi benken hadde noen latt en nesten hel halvliter stå igjen.
Og så er det plantet en fin rosebusk rett ved benken. Det kommer til å bli fint, når den vokser seg høyere.

I morres på vei til jobb gikk jeg forbi denne pallen med stein.

Det ser ut som de skal legge kantstein mellom gresset og gangveiene.

Her ser du hvor de holder på nå. Det rosa huset er nettcafeen i sør-vestlige hjørnet. Før i tiden var dette tilholdsstedet for jødiske menn. De sto her og tok seg en prat om ettermiddagen. Det var i den tiden Markveien hadde en god del jødiske butikker.

Se så porøs veden er midt i stammen. Jeg har ikke sett noe liknende.

I går viste jeg bilder fra treet som ligger i parken.

Da jeg gikk hjem fra jobb igjen var noe av buskaset fjernet, slik at stammene kom bedre til syne, og det var virkelig rart å se nærmere på stammen, og se hvor porøs den er midt i. Jeg fikk lyst til å vise dere hvor rart det ser ut.

Og den bredeste stammen, denne her, hadde en voldsom diameter. Den nådde meg opp til brystet.

Da jeg stakk fingeren inn var det nesten ingen motstand i veden. Og i noen stammer var det blitt et hull, et tomrom inne i stammen.

Elin Martinsen

I helga satt folk og koste seg med papp-kaffe på trestammene. Og unger klatret. Jeg tenkte at det ville vært trivelig om stammene kunne ligget her noen uker. Det ga litt liv til parken.
Og det rotet som var, med buskaset, ja det var litt koselig.
Det er vanligvis ikke noe tøys i parker, bare orden.

Birkelunden internett skriver at treet var en spisslønn som kunne brekke i stammekløfta eller på sørsiden av treet.

Spisslønna er 120 år gammel og det skal plantes et nytt i mai.

Og så hentet noen ved til vinteren, og noen var på jakt etter en stokk slik at katta skulle ha noe å klore på ute på verandaen.

Elin Martinsen