Dette bildet er fra 1918. Det er Opera Comique i Stortingsgata. Her lå seinere Det Norske Teatret før det fikk nybygget sitt og så Filmteatret. Men nå er det blitt hotell her, Hotel Hilton.

Det var underholdnings- og teatermannen Benno Singer som først åpnet en revyscene, Theatre Moderne, i Tivoli i Stortingsgata, og så i 1918 startet hanbyens andre faste operaselskap, Opera Comique, i den nyoppførte teaterbygningen i Stortingsgata 16.

Den første operascenen i byen ble drevet av Olefine Moe i Tivoli fra 1883 til 1886.

I Tivoli i Klingenberghaven var det flere uteserveringer der man f.eks tok seg en pjolter (whisky og selters). Dette fotografiet er fra 1914.

Denne uteserveringen var i hagen bak Niels Dahls restaurant i Thorvald Meyers gate 73, bildet er fra 1920.

Etter at avholdsbevegelsen vokste frem i siste halvdel av 1800-tallet kom det også avholdskaféer, særlig på Østkanten. Over ser du avholdskaféen Novilla som lå i Pløens gate (i bakken opp fra Nytorvet, dvs Youngstorget). Novilla var grunnlagt av Jens Olstad i 1900. Han flyttet fra Gjerdrum til byen, serverte selv i kaféen, mens kona Josefine sto på kjøkkenet og søsteren Inga satt i kassen.

Alle bildene er fra fotoboka «Oslo – Kristiania: 1900 – 1925 av Jon Gunnar Arntzen og Stig-Audun Hansen, her er noen fra forrige gang vi nevnte boka.

Her satt jeg på Innvik-båten som alltid ligger ved kai rett ved operaen og drakk morgenkaffe. Tre kaffekopper med melk ble det, de hadde påfyll.

På fordekket var jeg helt alene og utsikten hadde forandret seg i området ved Sentralstasjonen også.

Og hvis jeg fortsatt kan sitte her om 7-8 år så er den enda mer forandret.

Ved overgangen mellom operaen og Oslo S har noen satt opp solbrillesalg. Godt tenkt, det er veldig lyst å spasere på operataket. Lyst og fint.

Selv en søndag formiddag var det stille i Innvik. Merkelig få som har oppdaget hvor flott det er å sitte her til tross for at båten har hengt opp skilt som lett sees fra operaen om at her er det kaffe og vafler å få tak i.

På dekk ser man kjetting og trosser,

det er sånne ting som gjør meg i godt humør.

Og en snedig og trang trappeordning.

Og rett før man skal gå over landgangen ser det sånn ut. Litt koslig plakatrot, gammel maling, hverdagslig skittent. Det minner meg om hvordan hurtigrutene så ut før, før de begynte å likne på danskebåter og få gullgelender. Båtene forandrer seg også, ikke bare byen.

Jeg har lyst til å vise dere noen flere bilder fra operaen. 

Det er kollegaen min, Arne, som har tatt dem. Jeg syns de var så fine disse bildene med speileffekten. I tillegg til å ta bilder til denne bloggen har Arne en egen fotoblogg. Han er vanligvis Migrapolis-fotograf, så bildeblikket hans er hakket mer oppøvd enn mitt.

Her er en annen Arne-post med opera-bilder.

Her kjenner du antakelig igjen det rosa, svære havnelageret i bakgrunnen til venstre. Det er hit Dagbladet flytter, i pinsen til neste år.

Og så ser du kulturbåten Innvik foran.

Det skrå, hvite taket kommer til å fortsette helt ned til havet,
eller under havet til og med.

Den delen av bygget som kommer til å bli overbølget av hav skal ha en annen type stein, som tåler hav bedre enn marmoren fra Italia.

Og her er jeg sikker på at det kommer til å bli bading.
Såklart det blir bading her!

Jeg er vaktsjef i radio, og det betyr at jeg stort sett sitter her på plassen min i Østlandssendingen på Torshov og snakker i telefonen og skriver på skjermen. Derfor var det ekstra oppkvikkende for meg å komme meg ut på tur i dag.

Alle som skal på byggeplass må ha på en litt teit og varm hjelm og gul refleksvest og vernesko.

Statsbygg hadde en hel vegg med vernesko i ulike størrelser som vi kunne velge mellom. Men for Trond Giske hadde de satt frem 3 ulike sko, klart liksom. Str. 42, 44 og 46. Giske valgte størrelse 42 la jeg merke til.

Sånn ser mine vernesko ut.

Her står jeg ute på taket og ser på carraramarmoren. Eller egentlig ser jeg på glippen mellom steinene der det skal komme fugemasse. De har testet fugemassen for rødvin og stiletthæler og den tåler begge deler.

De har tenkt på fugleskitt. Men det virket ikke som de hadde tenkt på tyggegummi. Og den burde de nok. For tyggis setter seg sikkert godt fast på de ruglete steinblokkene.

Det var mye som var fint på taket. Men mot slutten gikk jeg tom for batteri til kameraet, så derfor får jeg ikke vist dere hvor fint det kommer til å bli og sitte med termos og matpakke søndag morgen og se utover havet.

Det bygget som reiser seg i bakgrunnen er det du ser rett øst for Bispelokket. Vi hadde bilde av heissjakten da den reiste seg i oktober.

Dette bygget er første del av Barcode-prosjektet, som alle vel har hørt om nå. Strek-kode-husene kaller vi dem. Det er det barcode betyr:
strek-kode, sånn som avleser prisen på varene i butikken. Husrekken har fått navnet sitt fordi de likner sånne strek-koder.

Først nå skjønte jeg hvor Barcode-byggene er planlagt å være. Dette bygget er altså vestre del av husrekka. Og så er det tenkt å strekke seg bortover til høyre i bildet, helt i enden av de turkise bussene, hvis dere ser dem.

Inne var det pressekonferanse, og operasjefen, Snøhetta-arkitekten og kulturministeren fortalte.

Det var litt koselig nesten.

Det var tydelig at det fortsatt er en byggeplass inne i selve salen. Og den så liten ut. Men sånn er det jo med alle hus før alt er på plass.

Sånn ser det ut, her er etasjene der stolradene skal være. Jeg kommer ikke på det i farta, hva de heter de der.

Elin Martinsen