Her er Olaf Ryes plass. Oslo kommune vil gjerne at vi skal gå på de asfalterte veiene de har lagd til oss. Og det gjør vi.

Men vi går ikke bare der. Vi lager oss også stier. I sommer rullet kommunen ut nytt gress over de hele parken, over de gamle stiene også. Nå har de satt opp skilt for at vi skal gå der det er planlagt.

Men så gjør vi ikke det likevel. Vi lager nye stier selv når det er snø og noen må tråkke en ny sti akkurat når det har vært et stort snøfall, selv rett ved siden av den gamle stien syns noen at det trengs en bi-sti. Og så kaster noen seg uti det tidlig på morgenen og tråkker i den kanskje dype nysnøen.

Jeg snakket med en landskapsarkitekt en gang som sa at det lure trikset er å se hvor folk lager stier selv og så anlegge gangveiene etter det.

Dette er huset på Grünerløkka som husokkupanter tok i oktober.

Siden de ble kastet ut for en måned siden har det vært vakt hele døgnet utenfor bygget. Hva koster det, lurer jeg på når jeg går forbi.

Det er mørkt når jeg går til jobb om morran og når jeg går hjem om ettermiddagen, men dere kan se de to stolene i portåpningen der 2 vakter sitter hele døgnet, når de ikke er inne i varmebrakka si rett over gata.

Jeg prøvde å ta bilder lørdag på dagen men ble plaget av et tomt batteri og en sint vakt som kom ut og ropte til meg og sa at det ikke var lov til å ta bilde. Der tok han feil, det er lov til å ta bilder på offentlige steder som et fortau. 

I ettermiddag gikk jeg forbi denne gården som ligger i nedre kant av Olaf Ryes plass. Det pleide være krisesenter her. Nå er huset tatt av husokkupanter, det var det ikke da jeg gikk forbi her på fredag.

Jeg snakket med noen av menneskene som sto utenfor. De hadde ikke plakater eller løpesedler å dele ut før jeg spurte og jeg skjønte ikke helt alle bannerne. Men ei av jentene sa at staten skulle selge dette bygget nå.

På løpeseddelen sto det at de demonstrerer for en human boligpolitikk og at de vil at politikerne skal lage en ny:

«Menneskelige grunnbehov som bolig bør ikke være kilde til profitt for noen. De private eiendomsspekulantene bør ansvarliggjøres. Slik systemet fungerer i dag er det en legalisert utnyttelse av de svakeste.»

Her i nedre, vestre hjørne av Olav Ryes plass har de holdt på å grave ganske lenge.

Jeg går forbi her hver dag på vei til jobb. Ganske ofte når jeg kommer fra jobb tenker jeg på at akkurat her, i dette ene hjørnet av parken pleide de jødiske karene å stå og få seg en prat på ettermiddagene på den tida det var et aktivt jødisk samfunn med småbutikker i Markveien og tobakksfabrikk og synagoge på oversida av Torggata.

I det siste har jeg tenkt på hva de holder på med nede i dette hullet.
Jeg har tenkt på at det sikkert er en batterioppladerstajon for el-biler, for de skal jo komme mange steder nå, og ser det ikke sånn ut også, jo sikkert?

Men i dag etter at jeg hadde tatt disse bildene begynte jeg å snakke med de arbeidskarene som holdt på her, og nei. Ingen batteriopplader, det er strømnettet som måtte fikses på. Det vanlige strømnettet altså. Det ligger sånne «bokser» som det her rundt om i byen og de er lekk og må skiftes ut flere av dem.

Så sånn var det.

Og da tok vi noen små museskritt inn.

Det var noen som hadde brutt opp døra.

Mange husker nok Halléngården. Det er den gamle kjolebutikken som lå på Grünerløkka ved Olaf Ryes plass. Gamle Hallén var kjent for å være en tverr og frittalende kjøpmann. Nå har han trukket seg tilbake og det er krangel om hva som skal skje med den gamle hjørnegården.

Det har vært diskusjoner mellom styret til Hallén, Hennes og Mauritz og Byantikvaren. Hennes og Mauritz hadde lyst til å forandre mer på art deco-interiøret enn det Byantikvaren mente var bra.

I denne saken hos Byantikvaren finner du inventarliste og fredningsforslaget.

Senere leste jeg en artikkel i Dagens Næringsliv, dessverre ikke på nett, om at det også var diskusjon mellom datteren til Hallén og styrelederen om hvem som nå eier gården. Slektningenes påstand var at det var ikke hadde gått helt riktig for seg da Hallén overdro gården til styrelederen.

Jeg venter på at det skal skje noe i gården. Og jeg håper interiøret blir bevart. Det satt to arbeidskarer oppe på balkongen men jeg gjetter at de var der for å reparere døra og låsen.

OPPDATERT lørdag 7. juni og døra står fortsatt åpen:
Disse bildene tok jeg tok jeg torsdag. Jeg tok for gitt at arbeidskarene på balkongen skulle stenge døra men det gjorde de altså ikke.
Det gjør meg mistenksom.
Jeg håper ikke det skal komme uteliggere inn og en beleilig brann?

OPPDATER søndag 8. juni. Døra er sprikret igjen fra innsiden.

I morres på vei til jobb gikk jeg forbi denne pallen med stein.

Det ser ut som de skal legge kantstein mellom gresset og gangveiene.

Her ser du hvor de holder på nå. Det rosa huset er nettcafeen i sør-vestlige hjørnet. Før i tiden var dette tilholdsstedet for jødiske menn. De sto her og tok seg en prat om ettermiddagen. Det var i den tiden Markveien hadde en god del jødiske butikker.

I helga satt folk og koste seg med papp-kaffe på trestammene. Og unger klatret. Jeg tenkte at det ville vært trivelig om stammene kunne ligget her noen uker. Det ga litt liv til parken.
Og det rotet som var, med buskaset, ja det var litt koselig.
Det er vanligvis ikke noe tøys i parker, bare orden.

Birkelunden internett skriver at treet var en spisslønn som kunne brekke i stammekløfta eller på sørsiden av treet.

Spisslønna er 120 år gammel og det skal plantes et nytt i mai.

Og så hentet noen ved til vinteren, og noen var på jakt etter en stokk slik at katta skulle ha noe å klore på ute på verandaen.

Elin Martinsen