Oppe på taket til Vinmonopolet i Markveien på Grünerløkka var det uteserveringen til Beckers var.

Beckers var restaurant med mat og drikke fra 1956, i følge lokalhistoriewiki. Neonskiltet står på Byantikvarens gule liste.

Jeg gikk forbi bakgården her om dagen og så at det var byggeaktivitet der. Jeg kunne ikke hjelpe for å begynne å tenke på gjenåpning, hvor fint ville ikke det være en varm sommerdag.

I dag gikk jeg innom polet og spurte. Det skal bli selvbetjeningspol etter å ha stengt en ukes tid etter 17. mai.

De siste årene har ulike former av rasfareskilt spredt seg. De henger rett over hodet på oss når vi går på fortauet og de blir hengende der i ukevis.

Slik ble det gjort på gammelmåten, en plank med lapp som stakk ut fra veggen. Vi kan fortsatt se noen av disse, men de profesjonelle plakatene er blitt stadig vanligere.

Nedover Markveien kan du se 4-5 stykker langt nedi gata, sett fra mitt ståpunkt i morges.

Jeg er vanligvis ikke en av dem som fortørnet sier: Hva! Er dette kunst?

Det var like før, da jeg gikk forbi denne asfalthaugen i morges.  Jeg hadde ikke skjønt at det skulle være kunst heller, hvis jeg ikke hadde lest om haugen et sted (finner ikke tilbake til det). Vanligvis skjønner vi det fordi vi er i et museum, men her i Markveien?
Jeg ville tenkt det var noe Samferdselsetaten holdt på med.

Kunsten virker ikke noe særlig godt på meg heller:
Hva skal den bare ligge der og ta opp en parkeringsplass?
Og kom ikke her og si at det er godt kunst provoserer.

Jeg var ikke klar over at Restaurant Skansen var så stor og flott, jeg trodde det var en liten uteservering. Dette var Oslos første bygg i funksjonalistisk stil og det ble bygget i 1927. Bildet er fra like før det ble revet i 1970.

Så fullt av liv var det på Stortorget i 1962.
Til høyre for Glassmagasinet er en to-etasjes gård som er revet nå.
Her holdt Elefantapoteket til.

Trikken gikk på Brinken til Kampen Kirke.

Per Ivar Moe fra den gang det var fullt av folk på skøyteløp på Bislett.
Dette er VM i 1965.

Det gamle Skimuseet på Frognerseteren brant opp 16. oktober 1968.

 Fordi skimuseet allerede hadde flyttet inn i nye lokaler i Holmenkollen var det bare noen par ski og et par av Roald Amundsen sleder igjen i dette huset.

4. november 1963 brant Gunerius i Storgata. Bygningen ble ikke bygd opp igjen på nøyaktig samme sted, i stedet ble gateløpet litt endret. Jeg tror det må være slik at bygget til venstre også ble revet og at nye Gunerius er trukket vekk litt fra gata slik at det er en åpen plass nå til høyre for Gunerius.

Folk på Sognsvann i 1970.

Her er demonstrasjoner mot riving av Markveien 35 og 37 i september 1977.
Gårdene ble revet og nå er det et nytt forretningsbygg der. Serveringsstedet Beckers, der det er vinmonopol nå, lå rett utenfor billedkanten til venstre.

Østbanehallen med røykereklame i 174.

Dette er køen av mennesker som ville kjøpe seg billett for å se «Hair» på Det Norske Teatret vinteren 1971. Mulig det var nakne mennesker på scenen som dro litt ekstra, i alle fall var køen på det meste på over 2000 personer.

Fotografiet er fra 1976. Det er Henry Kissinger som er på vei fra slottet til hotellet.  Fra billedteksten «På turen blir han konfrontert med en demonstrant med krykker og gipset ben. Rykter vil ha det til at demonstranten var en ikke nærmere identifisert norsk forfatter i forkledning.» Jeg er spent på hvem det kan være, har ingen idé.

Her er nettsaken med intervjuer på radio og tv med forfatterne av billedboka «Oslo 1960-1980» Jon Gunnar Arntzen og Stig-Audun Hansen

Og endelig, 1977 og Sex Pistols på Pingvin Club. Er det gudmund Hernes som står så alvorlig og ser på eller så kanskje mange menn ut som Hernes på den tiden, med hår og skjegg på den måten?

Her er de gamle oslobildene som jeg la ut i går.

Uskarpt bilde, det er så. Men galleriet har tatt seg sommerfri. Til september. Syns det var verdt sitt bilde likevel.

I Markveien er det stille.

Men det er klart, også i Markveien forandrer butikkene seg.

Her er jo Spøk og Spenning. Den lå i parallellgata Thorvald Meyers gate i mange år, nå er den flyttet et kvartal lengre inn i stillheten.

De har så fine tegneseriepersienner på Spøk og Spenning.

Garnbutikken har ligget her noen måneder,
men jeg syns vindusutstillingen ropte om å bli fotografert.

Som nevnt før her i bybloggen, Grünerløkka er full av nostalgiske butikker.

Og sånn som denne, her ble jeg faktisk usikker.
Hva slags nostalgi er dette. Tingene i vinduet minnet meg bare om de tingene som mormor hadde som var stygge.
Her er det muligens noe jeg slett ikke har forstått.

Her er det en ganske typisk, romantisk undertøysnostalgi.

Ganske ny kinesisk restaurant.

Sånn ser den ut inni.

Mens den gamle Panda-butikken ved Olaf Ryes plass er helt tom for varer.

Rett ved panda-lokalet er det også et tomt lokale. Og selv om dette er rett ved der jeg bor er jeg ikke i stand til å huske hva det var her inntil nylig.

Elin Martinsen

Jeg bor jo her, jeg vet at det er mange forskjellige butikker i gata mi. Men selv jeg ble overrasket over hvor forskjellige de er. Jeg så gata på en annen måte da jeg hadde kamera med.

Her ser du hvor den nye eiendomsmegleren kommer. Det var en eiendomsmegler her for en stund siden også.

Det rare er at jeg ikke husker hva som har vært i dette lokalet i mellomtiden. Og det skjer hele tiden. Jeg går forbi et sted og ser at her har det sannelig kommet noe nytt, men hva var her før?

Den nye eiendomsmegleren kommer på andre sida av gata til Vinmonoplet.

Det er et trivelig gammelt bygg. For mange år siden var Beckers her,
et brunt sted med en perfekt takterrasse.

I samme kvartal som polet og den nye eiendomsmegleren ligger f.eks Body Shop.

Og en liten butikk der kunstnerne står bak disken på omgang.

Og malingsbutikken for byens fagmalere.

Bare dette syns jeg er et godt spenn. Men vi skal nedover i gata:

Litt lenger ned i veien ligger klassikeren Ramona. Skobutikken har faktisk ganske moderne sko. Jeg håper det skiltet blir stående i mange år til.

Nille er en sånn butikk som mange rynker på nesen av.

Denne er relativt ny i Markveien. Den kom i vår en gang.

Pussig valg å fokusere så tungt på stearinlys i vindusutstillingen nå i juni?

Noen butikker er nusselige, sånn som Sjarm.
De selger ting som ser gammeldagse ut.

Sprell selger leker som ser gammeldagse ut.

Sånn som disse i vindusutstillingen. Mange (alle?) av lekene er svenske, mye Pippi og Tjorven og sånt.

Noen butikker er gammeldagse på ordentlig. Sånn som denne matbutikken med ris-sekker i vinduer.

Og denne klassiske frisørsalongen.

Sound of Mu er veldig moderne. Jeg får Berlin-følelse av Sound of Mu.
Det er respatexbord og moderne musikk og moderne kunst og øl i det knøttlille lokalet.

Men de av Grünerløkkabeboerne som lar seg irritere av de hippe og urbane kaffe-latte-drikkerne blir sikkert irritert når de går forbi Mu.

Denne er også moderne. Eller sånn så det hvertfall ut, jeg har ikke vært inne her. Det ser ut som en retro-brukt-moderne-butikk.
Igjen en Berlin-feeling.

Noa Noa er en kjedebutikk som spiller på nostalgi.

Filippa K er en stram kjedebutikk med rene linjer og basisplagg. Og et New-York-aktig spray-motiv på rulledøra.

Begge de to klesbutikkene er altså kjedebutikker. Det er en del på Grünerløkka som reagerer ¨på at det kommer kjedebutikker inn i bydelen. Jeg har en mistanke om at de ikke tenker på disse to, eller Kiwi, men på Lidl og Nille. Det vil si: kjedebutikker vi ikke liker.

Markveien mat- og vinhus er et pussig sted. Restauranten har ligget her siden før Grünerløkka ble moderne. Den er ganske dyr, så jeg pleide lure på hvordan den klarte seg i dette strøket, men det gjorde den.

Hvordan var det nå igjen med Farmers Marked, er det økologisk mat eller rettferdig mat, noe i den leia er det i alle fall.

Denne bruktbokbutikken ser ut til å skulle flytte. Det er et stort lokale de har hatt.

I vinter satt jeg på denne kafèen og drakk kaffe, men da het den Rustique. Jeg kikket inn av vinduet og det så likt ut nå syns jeg, men de har kanskje skiftet eier da?

La oss avslutte med en matkiosk og en gullsmed, av den gamle sorten begge to.

Dette er bare en liten del av de butikkene som er i de tre kvartelene i Markveien. Vi har Kiwi og posthus og Pop In og sushi og indisk og storkiosk og blomster og en irsk drinking heaven og enda mer.

Denne bloggens prosjekt er å vise at byen er i kontinuerlig forandring, gjennom små, små skritt hele tiden.
Bare denne lille søndagsturen gjorde det ekstra tydelig at vi fortsatt har mangfold på Grünerløkka, men også hvor raskt endringen går. For flere av disse stedene har jeg ikke sett før, og det er da ikke så lenge siden jeg gikk nedover gata, ikke bare oppover?

Elin Martinsen