Oppe på taket til Vinmonopolet i Markveien på Grünerløkka var det uteserveringen til Beckers var.

Beckers var restaurant med mat og drikke fra 1956, i følge lokalhistoriewiki. Neonskiltet står på Byantikvarens gule liste.

Jeg gikk forbi bakgården her om dagen og så at det var byggeaktivitet der. Jeg kunne ikke hjelpe for å begynne å tenke på gjenåpning, hvor fint ville ikke det være en varm sommerdag.

I dag gikk jeg innom polet og spurte. Det skal bli selvbetjeningspol etter å ha stengt en ukes tid etter 17. mai.

De siste årene har ulike former av rasfareskilt spredt seg. De henger rett over hodet på oss når vi går på fortauet og de blir hengende der i ukevis.

Slik ble det gjort på gammelmåten, en plank med lapp som stakk ut fra veggen. Vi kan fortsatt se noen av disse, men de profesjonelle plakatene er blitt stadig vanligere.

Nedover Markveien kan du se 4-5 stykker langt nedi gata, sett fra mitt ståpunkt i morges.

Sånn så det altså ut på Aker brygge så seint som i 1988. Nå har byarkivet og bymuseet slått sammen fotografiene sine til en nettportal Oslobilder. Her er det mye fint, noen av bildene kan du se i denne posten.

Her er Torggata Bad i 1924-1925, nå er det Rockefeller og John Dee her.
Bymuseet har samlet på oslobilder i 100 år. Til nå har vi måttet gå å se dem hos Bymuseet på Frogner. Det er først nå de har fått fotografiene sine på nett, mens byarkivet har vært på nett med bidlene sine i 10 år.

Dette er Deichmanske bibliotek på Grünerløkka i 1958.

Og like ved Olaf Ryes plass med en paviljongkiosk. Til høyre for Parkteatret og kiosken i bildet er det Manifaktur, ser vi. Dette er også fra 1958.

Flyfoto av Bjørvika mens Nylands verksted lå der i 1934. Du kan se Østbanen i bakgrunnen også. Det er 4.000 flyfotografier i samlingen. Anders Wilse har tatt akkurat dette bildet og det er 10.000 Wilse-bilder på «Oslobilder» – han dokumenterte Oslo frem til 2. verdenskrig.

Dette er inne på Sagene Bad i 1926.

Og «duschrommet» samme år.

Sagene Bad 1924.

Vestbanen med tre 1924.

Og Bryn Jernbanestasjon 1868.

I 1963 sto Erik Næss omtrent der Oslo City er nå og tok dette bildet. Hullet som graves skal bli Jernbanetorget T-banestasjon.

En byggegrop for T-banen 1975.

Vi intervjuet Lars Rogstad (Byarkivet) og Vegard Halvorsen (Bymuseet) i går ettermiddag. Du kan høre hele intervjuet her, men Lars Rogstad sa bl.a:

– Det er mye grøfter, det er mye bjelker og jern og stål. Det er mye dokumentasjon av virksomheten som foregikk i byen. Man hadde behov for å dokumentare hvordan det så ut før T-baneutbyggingen startet for å kunne påvise setningsskader på senere hus f.eks, fremdriften av arbeidet, gjorde entrepenøren slik han skulle, ble resultatet slik det skulle osv.

Denne typen dokumentasjon begynte kommunen med så tidlig som på 1880-tallet. Og derfor har kanskje byarkivet en mer upolert samling bilder enn bymuseet, nettopp fordi det er slike snapshots fra dagliglivet i gata.

Majorstua ukjent år. Majorstuhuset til høyre.

Dette er fra Carl Berner-krysset ca i 1962. Du ser Trondheimsveien nedover og byarkivet tror det er Randolf Kure som tok fotografiet.

Til slutt et for den som lengter etter våren. Her er Karl Johans gate og hest som rydder snø i april 1912.

Her er Olaf Ryes plass. Oslo kommune vil gjerne at vi skal gå på de asfalterte veiene de har lagd til oss. Og det gjør vi.

Men vi går ikke bare der. Vi lager oss også stier. I sommer rullet kommunen ut nytt gress over de hele parken, over de gamle stiene også. Nå har de satt opp skilt for at vi skal gå der det er planlagt.

Men så gjør vi ikke det likevel. Vi lager nye stier selv når det er snø og noen må tråkke en ny sti akkurat når det har vært et stort snøfall, selv rett ved siden av den gamle stien syns noen at det trengs en bi-sti. Og så kaster noen seg uti det tidlig på morgenen og tråkker i den kanskje dype nysnøen.

Jeg snakket med en landskapsarkitekt en gang som sa at det lure trikset er å se hvor folk lager stier selv og så anlegge gangveiene etter det.

Her i den gamle seilduksfabrikken på Grünerløkka bygges del 2 av Kunsthøgskolen.

Her har det blitt produsert seilduk, presenning, snøre og garn til fiske, håndklær, kluter, hyssing og sekker. Fabrikken ble nedlagt i 1960. Mer historikk.

Skolene for visuell kunst og design skal være her nede fra sommeren 2010.

Og hvis vi kikker inn den stengte porten, først til høyre.

Og så til venstre.

Det ligger fler fotografier på Kunsthøgskolens sider

Bildet over er uskarpt men det får være med likevel. Det er av øvre del av Kunsthøgskolen, den som er i bruk av alle scenekunstlinjene.

Jeg tok disse bildene forrige helg før snøen kom.

Rett nedenfor seilduksfabrikken der resten av Kunsthøyskolen skal komme står det et lite bygg. Det har vært et verksted kan jeg tenke meg. Forrige helg gikk jeg forbi og tok bilder av et stort hull. Da var det ikke snø på bakken.

Dette er tanken som noen har gravd opp av hullet.

Her er hullet og under et enda tydeligere bilde av hvor dypt det er.

Hvis du går forbi noe som er i ferd med å forandre seg i byen kan du ta noen bilder av det og sende det til oss hvis du vil.

Her er inngangen til den nye Ringen Kino øverst på Grünerløkka. Inngangspartiet er litt unnseelig syns jeg. På hjørnet over Vogts gate ser du Sannergaten Sko, den har ligget der alltid. Men tvers over Sannergata har det vært et næringslokale ledig en stund. Jeg har tenkt at der kommer det nok en pub eller en bar eller en kaffekafé, noe som folk vil ha idet de går ut av kinoen. I denne uka tok jeg trikken forbi og ble forbauset da jeg så hvilken butikk som åpnet.

Et begravelsesbyrå.

Med varene stilt ut i vinduet, slik jo butikker har.

Det lukter fortsatt nymaling av grønnfargen. Og til høyre ligger Sanner Grill som nok får kundene sine.

Her er treningssenter og kjøpesenter litt lengre til høyre og så kinoen lengst til høyre. Og så kommer det mange boliger ganske snart.

Sånn ser det ut over inngangspartiet til Elexia og kjøpesenteret, dere ser heisekrana selv om bildet er for lyst.

Treningssenterballonger og utsikten retning Akerselva.

Oasen har stått tom og utrivelig lenge, det blir vel snart orden på sakene med så mange kunder rett over gata.

Denne ligger på andre sida av gata, Sannergata altså. Den er ganske ny og minner om en del av de andre nostalgibutikkene som har kommet på Grünerløkka de aller siste årene.

Sånne ting er det i butikken, gamle ting.

Dette vaskeriet har ligget her lenge, det er nostalgi for meg, får meg til å tenke på amerikanske filmer. Men så er det godt også at det går an å leve uten å ha vaskemaskin inne. Jeg er redd denne går dukken i det markedet som oppstår når alle boligene over gata får folk i seg.

Jeg tror det må være en tørketrommel det der gjennom vinduet.

Og sånne uhippe frisørsalonger med stygg julepynt får meg i godt humør, også når jeg ser dem på Grünerløkka, ikke bare i Berlin og New York eller steder der vi ofte får et åpnere blikk for det trivelige i den variasjonen som faktisk er rundt oss i byen vår.

Dette er huset på Grünerløkka som husokkupanter tok i oktober.

Siden de ble kastet ut for en måned siden har det vært vakt hele døgnet utenfor bygget. Hva koster det, lurer jeg på når jeg går forbi.

Det er mørkt når jeg går til jobb om morran og når jeg går hjem om ettermiddagen, men dere kan se de to stolene i portåpningen der 2 vakter sitter hele døgnet, når de ikke er inne i varmebrakka si rett over gata.

Jeg prøvde å ta bilder lørdag på dagen men ble plaget av et tomt batteri og en sint vakt som kom ut og ropte til meg og sa at det ikke var lov til å ta bilde. Der tok han feil, det er lov til å ta bilder på offentlige steder som et fortau. 

Og i går kveld var det en del utenlandske og norske malere samlet for å male to store flater på Blå. Disse var en del av en turne, The Big Geezers Tour.

Her er en kort filmsnutt med hun som malte østveggen

Disse figurene er ikke ferdige sånn som de ser ut her.

Fortsatt i arbeid.

Dette er kjente London-Police-malinger.

Her var den nesten ferdig.

Mens en liten stund så stolpen slik ut.

Elin Martinsen

Det første jeg vil vise er rett og slett de fine skyene. Det ligger strengt tatt utenfor konseptet for denne bloggen, som jo er å vise frem endringer i byen. Men skyene hang så tunge og truende over Ringnes at det ble uimotsåelig vakkert.

Det andre jeg vil vise har jeg nevnt før, men det gjør ikke så mye.
Jeg syns det er rart å forestille hvordan det er å bo i den husrekka dere ser bak der. For helt inntil for få måneder siden hadde de en høy murvegg rett over gata si. Det var sikkert temmelig mørkt inne i leilighetene.
Men nå lyser sola inn.

Den sola har de nok bare i sommer. For om ett år bare er det nye Ringneskvartalet ferdig, og det er det tredje jeg ville fortelle.

Neste sommer åpner kinoen med 6 saler her. Og det også rart, når man står og kikker nedi tomtehullet nå.

Og så avslutter vi med et fint skybilde.

Elin Martinsen