I dag får alle i Groruddalen et eksemplar av en kulturhistorisk guide om dalen, her er bl.a dette fotografiet av Grorudveien 3 og 5 fra Byantikvaren.

Og Samvirkelag avd. 77, i heftet står det:
«Tidligere fantes det en rekke forretninger på Høybråten, og en del av dem er fortsatt i drift. Denne ble bygget av eierne på Øvre Høybråten gård i 1947. Samvirkelaget avdeling 77 åpnet her i 1948, og omlag 20 år senere startet Olav Hoel Hoels handelshus. Bygningen er en typisk og godt bevart representant for forretningsgårder fra denne tiden.»

Her ser du Tveita skole og Hellerud videregående skole. Barneskolen ble bygd i perioden 1966-68.

Strømsveien ved Nordre Lindeberg gård 1932.

Dette var bare noen små smakebilder, med bilder fra Oslobilder.

På lørdag kan du bli med Bymuseet på en buss-by-vandring i Groruddalen.

Det er lokalhistoriker Bjørn Henry Syversen som skal snakke om hvordan det var og er å bo i dalen og forsker Jon Guttu om de tankene som lå til grunn da man ville planlegge drabantby. Gikk det slik ekspertene håpet den gangen?

Hvis du leser dette før fredag 14. august 17.20 så har du muligheten til å høre disse to på radio i Østlandssendingen-

Bymuseet skriver om turen:
«Fra Bymuseet går ferden opp Kirkeveien og Trondhjemsveien mot Årvoll, derfra til Tonsenhagen der det blir et stopp, videre mot Linderud og tilbake til Veitvet. Deretter følger Ammerud og Romsås før vi får strekke bena med en rusletur til Bånkall. Så kjører vi forbi gamle Rommen skole og til Stovner senter før vi kjører gjennom gamle Stovner. Deretter følger Trosterud, Haugerud og Tveita før vi kjører forbi Teisen og Etterstad tilbake til Frogner.»

Praktiskheter:
Bussen går fra Bymuseet i Frognerparken lørdag 15. august kl. 12.00.
Bussturen avsluttes på Bymuseet ca. kl. 15.00.
Du kan reservere billetter hvis du ringer 23 28 41 90.
Uavhentede billetter selges fra 11.30.

Noen flere bilder fra Groruddalen.

Og her er enda fler bilder, noen fra Groruddalen, noen fra andre drabantbyer i Oslo.

I morgen åpner Bymuseet en utstilling om drabantbyene i Oslo. Når en drabantby blir lagd forandrer byen seg, ikke bare gjennom små skritt, men i store jafs.

Dette er Lambertseter 1957, malt av Arne Stenseng. Det året begynte trikken å gå til Lambertseter, 6 år etter at de første beboerne flyttet inn. T-banen kom i 1966.

Foto: Rune Aakvik©Oslo Museum.

Lambertseter var den første drabantbyen i Oslo og OBOS bygde ut mestparten. 10 000 mennesker skulle bo i 3300 leiligheter i tre og fire etasjers blokker med plen rundt.

Det var denne type situasjon mange som flytta til drabantbydrømmen kom fra, små leiligheter i sentrum uten bad, wc og innlagt vann. Dette er vannposten i bakgården til Lakkegata i 1951.

Fra 1960-tallet inntok bilene og motorveiene drabantbylandskapet. Groruddalen, ca 1970.

Foto: Henrik Ørsted©Oslo Museum

Høyblokkene på Ammerud ble bygd på midten av 1960-tallet.

Foto: Rune Aakvik©Oslo Museum

Dette fotografiet fra Ammerud viser vel temmelig tydelig at byen forandrer seg.

100 millioner kroner i året bevilges til Groruddalen gjennom statens og Oslo kommunes samarbeid: Groruddalssatsningen. Det kan synes som om Oslo hjelper et forsmådd område ut av uføret, men er det virkelig slik? 

Det er Arkitektur- og designhøgskolen som spør. De ser anderledes på Groruddalen i en utstilling de har nå. Påstanden er at Oslo har alt å takke dalen for. Uten Groruddalen ingen funksjonell by. Uten Groruddalen intet Oslo slik vi kjenner den.

Her er Svarttjern øverst på Romsås.