I går gikk jeg inn på Grei Kafe og tok et glass.  Dette er en av de stedene i byen som ikke er i kontinuerlig forandring.

I 1838 var dette åstedet for Henrik Wergelands forelskelse i sin kommende kone Amalie Sofie Bekkevold, for på den adressen drev hennes far traktørvirksomhet.

Og der over sprithylla står fotografiet av Wergeland.

Jeg liker at de gamle stedene består, men tenker ganske ofte på at jeg ikke bidrar noe særlig selv til det. Stedene skal liksom stå der uberørt til jeg svinser innom dem en gang hvert annet år.

Denne karen er på Grei ofte, jeg fkk lov til å ta bilde av ham. Han hadde det beste bordet. vindusbord med utsikt til disken.

Jeg snakka jo med mannen bak disken, men han løp frem og tilbake og stekte middagsmat. Jeg tror det var 31 år han sa han hadde drevet denne kaféen.

Innenfor de fine små vindusbordene er det en lang tarm med sofaer. Der var det ingen som satt, det er en ganske mørk avdeling, med veggmaleri med Wergeland og Amalie Sofie Bekkevold i bakgrunnen.