Hvis du rusler rundt i Ekebergåsen kan du komme til å spasere over kjøkkenet til en oslonabo av deg, en som bodde her for 10.000 år siden.
Men redskapene ligger opptil 70 cm under det gresset du ser nå.
Prøv å se for deg Oslo som et Grønlands-landsskap.
Det var is, antakeligvis isbreer, ikke noe dyrket mark.
Arkeolog Kristine Reiersen tror de menneskene vi ser restsøppelet etter levde omtrent som eskimoene, at de reiste rundt etter jaktsesonger og årstider.
Her står arkeologen foran et steinbrudd.
Først trodde de det var fra steinalderen, men det viste seg å være litt nyere.
Dette er en såld, et redskap arkeologer bruker mye, som et dørslag omtrent. Blant steinene ligger en flintbit. Flint ble brukt til å lage redskaper.
]]>
Hvis du går på Bymuseet i kveld klokka 19.00 kan du høre Per Erling Johnsen snakke om butikker i Oslo på 50- 60- og 70-tallet. Over her ser du brillebutikk Kølzow som lå på Grünerløkka til ganske nylig.
Vi hadde Per Erling Johnsen som lunsjgjest her i NRK-Østlandssendingen da boka «Butikken på hjørnet» kom ut, det er nok den foredraget er basert på. Den gang lagde jeg en post med en del fotografier fra boka, den kan du se her, anbefaler den egentlig. Men siden vi først er i gang kan vi se på noen andre butikker også, disse er fra Oslobilder.
Over er damekonfeksjonsbutikken Adele på Sagene.
En annen gammel venn på Sagene er kjøkkenutstyr- og fargehandel O. Mysterud.
Dette unøyaktige begrepet gamle dager. Denne butikken ble lagt ned i i 2005 etter 63 års drift. Her står Reidar Sundvall foran butikken sin i Torgata 20.
Dette er butikkene til Sam. Gasmann og Brødrene Thorson i Storgata 12 og 10C i 1966. Gårdene ble kalt dessverre-gårdene etter arkitekt Sverre som tegnet dem i 1933.
Alle fotografiene i denne saken er hentet (med tillatelse) fra boka til Per-Erling Johnsen «Butikken på hjørnet». Johnsen er lunsjgjest på radio hos oss i NRK-Østlandssendingen 7. oktober 11.10.
Denne kiosken lå i Thv. Meyers gate og fotografiet er fra tidlig på 80-tallet. Her er det ingen tvil om hva man kan få kjøpt. Skiltingen måtte bort da røykereklameforbudet kom.
Sjekk så mange boder det var på Youngstorget en lørdag i 1940.
«Midt på torget sto Fiat Lux (Bli lys), en firearmet støpejernskandelaber med fem gasslykter som ble flyttet fra Stortorvet til Youngstorget i 1880.»
«Storgatens Konfeksjonsfabrikk, Stor-Ko-Fa, i Storgata 7. Opp i annen etasje kom gjerne far og sønn for å kjøpe skreddersydd jakke og konfirmasjonsdress. Bildet er tatt i 1957.»
Her er «Studenten isbar» i Karl Johans gate 45 i 1964.
Det var på den tiden soft icen var moderne.
Her er hjørnegården mellom Torgata og Storgata mot Domkirken i 1968. Adelsten Jensen A/S herre- og barneekvipering, Oslo Specialsko, Larsen & Lütken og Brødrene Dobloug hadde butikker i gården.
]]>
Under posten om puritanske taggere meldte Ulla Heli fra Kulturminneåret seg med et bilde av en annen tagging, dette over her fra Olavsklosteret i Gamlebyen.
Hun skriver: Olavsklosteret i Gamlebyen har denne kjellerdøren. Bygget har vært gjennom mange forvandlinger, fra kloster til ruin til bispebolig, og har sikkert alltid vært et yndet kommentarmål. Men hvilken del av dette bildet er et kulturminne? Er det døra? Teksten? Minnet om det som var der som ikke synes? Dagligliv.no stiller bildet ut i kategorien huset mitt.
Her ser du døra og bildet under er muren rundt hjørnet for døra.
Til helga kan vi få gå inn i noen av de byggene vi ser ofte, men som er utilgjengelige for oss. Sånn som Y-blokka her som er en del av regjeringskvartalet. Jeg syns akkurat dette bildet var så flott. Hvis du går inn i Statsbyggs lenke kan du dobbeltklikke på det og se det i stort format.
Det er på søndag mellom kl. 14-16 det er mulig å bli med på en halv times omvisning. Maks 20 personer hver gang. Det betyr at 80 personer til sammen kan få se i Y-blokka.
Den har stått her siden 1969 står det i informasjonen om arrangementet.
Men hvem er det som sitter i Y-blokka og hvem sitter i H-blokka? Hva er systemet der? Det står det ikke noe om.
Her kan du se hvilke steder som er åpne for oss på søndag.
Oslo fengsel på Grønland (under) er et annet alternativ. Det er fra 1851.
Alle fotografiene er tatt av Trond Isaksen/Statsbygg.
Et trist bilde om liv, et hus og historie som gikk tapt. I ettermiddag jobbet gravemaskinen i Telthusbakken.
Brann- og Redningsetaten skrev om brannen rett før jul i fjor:
Oslo brann- og redningsetat fikk melding om brannen i telthusbakken klokken 00:24. Første bil var på stedet 00:27. 29 brannmannskaper deltok i redningsarbeidet. To personer er bekreftet omkommet. Brannen ble slukket 03:06.
Mer fra brannvesenets side.
Fra Telthusbakken ned mot Maridalsveien.
Østlandssendingens bilder og video fra brannen og et intervju med naboen.
Navnet Telthusbakken er kjent fra 1700-tallet ifølge Wikipedia
Telthusbakken og branntomta sett fra Maridalsveien.
]]>
Jeg syns dette smijernsarbeidet er nydelig. Det hører til Gustav Vigelands Nordraak-monument som står på Rikard Nordraaks plass i Wergelandsveien. Fotografi ukjent/Nasjonalmuseet.
I dag åpner en utstilling om smijernskunst i Oslo fra 1880 til 1930.
Utstillingen er i Bymuseet i Frognerparken. Dette fotografier er fra Arbiens gate 11, huset er revet nå. Smeden som lagde balkongen heter C.F.Andersen.
Dette er trappegangen i Oslo Lysverker. Karen Bjerke har tatt dette bildet. Hun står for utstillingen sammen med Bymuseet. I pressemeldingen fra Bymuseet kaller de henne byentusiast, fin tittel.
Fotografiet over er fra Prinsens gate 26 og er ved Rune Aakvik/Oslo Museum.
Bymuseet skriver i pressemeldingen:
Byvekst og velstandsøkning på slutten av 1800-tallet skapte en gullalder for kleinsmedene. De fikk store oppdrag fra arkitektene som tegnet forretningspalasser og leiegårder med fasader inspirert av historiske former. Smeden fikk dermed vist sin kreativitet og faglige dyktighet på porter, balkonger, armatur, murankere, takryttere og spir.
I løpet av de siste tiårene har smijernet i Hovedstaden lidt en ublid skjebne i møtet med byfornyelse, fasadeopppusninger, rivning og rust. Bymuseets utstilling ønsker å åpne publikums blikk for smijernet slik at det vi har igjen bevares for ettertiden.
Dette siste fotografiet er fra Skovveien. Det er Anders B. Wilse som har tatt det.
]]>Klikk deg inn hvis du vil se Club 7 og ishockey.
Club 7 er fra 1974 og reporteren lurer på om et slikt ungdomssted er nødvendig og hva som foregår der. Man kunne ha håret i andre fasonger og røyke inne mens småungene krabbet rundt. Guy Krogh sier at Sossen ikke er så politisk bevisst, Inger Hagerup leser dikt og menneskene rister på seg på en annen måte når de danser.
Ishockey: Vålerenga-Sparta Eller Vålerengen som reporteren sier. Et fullt Jordal Amfi, 6.000 mennesker så kampen i 1984. Jim Martinsen, Roy Johansen,
]]>
Fiskebutikken til Erling Moe har ligget i operapassasjen i 40 år. Torsdag stengte den.
Butikken har vært åpen siden Folketeaterbygningen åpnet i 1935
Erling Moe er en gammel mann nå og han tok over driften etter far sin. På den tida var det mer aktivitet i operapassasjen, med flere butikker som var godt besøkt.
I kjellerlokalet som var 500 kvadratmeter hadde de engrosavdeling der fisk ble sløyet, fisk ble lutet, krabber ble kokt og det ble lagd fiskekaker og fiskepudding.
Jeg har ikke merket meg disse lyseblå buene, pussig egentlig. De ligger jo rett foran Rådhuset. Nå skal bruken av dem forandres.
I går var det en demonstrasjon mot at Oslo Havn skal legge om driften i buene til mer publikumsrettet virksomhet. Det er Norsk Veteranskibsklubb som har holdt til her i 40 år.
Jeg finner i farta ikke noe spesifikt om hva pappabuene ble brukt til. Jeg gjetter på leskur mens man ventet på det som på folkemunne ble kalt pappabåtene. Pappabåtene gikk i sommertrafikk mellom Oslo, Åsgårdstrand, Hvitsten og Son. I det vi upresist kan kalle gamle dager var det mange koner og barn på landsteder/hytter utenfor Oslo og fedre som dro på helgebesøk.
