I går åpnet gangbroa som skal binde sammen Grønland med Bjørvika.

Rett bak meg er det den nye gangbroa over togskinnene starter, dvs. rett ved Akers mek (hyggelig utekafé) og Det Åpne Teater. Helt bak i bildet ser du Barnevognhuset i Grønlandsleiret. Jeg nevner disse tingene for at du skal få et inntrykk av hvor broa går fra, det var nemlig litt uklart for meg helt til jeg sto der selv i går.

En annen måte å si det på er at du kan gå helt ytterst og ut av bussterminalen, da er du omtrent der.

På den ene sida av det lille torget der broa begynner ligger Skatt Øst.

Og på den andre sida UDI.

Jeg kom like etter at ordføreren hadde klippet snora.

Her ser du retning og avstand mot Postgirobygget (det er kanskje ikke det riktige navnet lenger, men det er vel fortsatt det vi kaller det når vi snakker om det, de fleste av oss).

Og da jeg sto oppå broa og tok dette bildet skjønte jeg hvordan bilene etterhvert skal kjøre opp på den nye bilbroa du ser i bakgrunnen, når den åpner.

Her skal bilene komme kjørende.

Det var mange folk på gangbroa. Etterhvert skjønte jeg at de mange kyssende parene var noe som var fikset av de som lagde åpningsarrangementet.

Her er jeg nesten over på den andre sida og ser tilbake over togskinnene mot den nye bebyggelsen på på Grønland.

Og her er jeg kommet inn på Bjørvikasida.

Det er nok ikke så lett å se på bildet, men plassen her har skrå flater. Det gjør det morsommere for små unger, men også store mennesker å gå her.

Og så er det flere bokser som dette der det skal komme planter eller busker. Det er trebenker å sitte på også. Jeg tror dette blir en liten plass som kan fungere godt som et stoppested.

Plass til å låse sykkelen også.

Utsyn fra den lille plassen, oppover og så bortover mot ruinene i Gamlebyen. Fin grønn heisekran.

Men, her stanser turen. Midt i trafikkmaskinen. Og inntil den blir borte er det nesten like greit å la den stoppe her og snu og gå tilbake til Grønland. Alternativet er å gå et stykke bortover langs en uinteressant vei til du kommer forbi Hotel Opera og så kan gå over gangbrua til operaen og slik kommer deg på andre siden av veisystemet.

I dag er det åpent hus i Skur 58 nede på kaia. Det er siste sjangs til å se dette aller siste av de mange, gamle arbeidsbygningene i havna før det blir revet rett etter påske. Utover kvelden blir det fest.

Det luktet fortsatt arbeid der nede, lukter som jeg assosierer til tjære/bensin/båt.

Skur 58 ligger rett bak operaen. Jeg tror det er temmelig nøyaktig her Munchmuseet skal ligge hvis planene blir fulgt.

Jeg syns det er synd at all havnevirksomhet blir borte fra byen.

I dag var det fotoutstilling i Skur 58. Bilder av arbeidsfolk, maskiner og traktorer hang på murveggene

Og i ettermiddag satt folk og koste seg i sola utenfor Skur 58.

Miksepult på arbeidsbenk.
I kveld blir det fest. Dvs, den startet allerede klokka 19.00.

I ettermiddag ble det satt opp dj-stasjoner og musikanter undersøkte lydforholdene.

Det skulle være god plass på dansegulvet.

Inne på kontoret, var det her formann satt?

To skap var det på kontoret.

Ei stor lupe over arbeidsbenken.

Her ser du operaen i bakgrunnen.

Det kommer noen bilder fra festen i morgen tenker jeg, nå drar jeg for å hente dem.

Noen timer senere: Det var mørke forhold, vanskelig å få bilder. Men disse to viser fotografiene som var projisert opp på veggen og folk som står og går foran dem.

Vi har ikke fått gå ut hit før. Men fra lørdag av kan vi sitte og kose oss med benker, gress, trådløst nett, blåskjell i kaféen og en og annen konsert. De siste årene er det terrorpolitiet som har brukt øya til øvelser. Før det brukte Nyland Verksted Øst den og Oslo Havns tekniske avdeling har også ligget her.

Sånn tenker HAV Eiendom seg at det kunne se ut på øya. De har bedt Øyafestivalen drifte den lille øya i sommer, her finner du program.

Her ser du Nylands verksted fra 1957. Det er litt uklart for meg nøyaktig hvor operaen ligger i forhold til verkstedet, men blir det ikke omtrent midt på? Vi ser litt av Havnelageret ytterst til venstre. Dette fotografiet er fra Oslobilder.

Sånn så det altså ut på Aker brygge så seint som i 1988. Nå har byarkivet og bymuseet slått sammen fotografiene sine til en nettportal Oslobilder. Her er det mye fint, noen av bildene kan du se i denne posten.

Her er Torggata Bad i 1924-1925, nå er det Rockefeller og John Dee her.
Bymuseet har samlet på oslobilder i 100 år. Til nå har vi måttet gå å se dem hos Bymuseet på Frogner. Det er først nå de har fått fotografiene sine på nett, mens byarkivet har vært på nett med bidlene sine i 10 år.

Dette er Deichmanske bibliotek på Grünerløkka i 1958.

Og like ved Olaf Ryes plass med en paviljongkiosk. Til høyre for Parkteatret og kiosken i bildet er det Manifaktur, ser vi. Dette er også fra 1958.

Flyfoto av Bjørvika mens Nylands verksted lå der i 1934. Du kan se Østbanen i bakgrunnen også. Det er 4.000 flyfotografier i samlingen. Anders Wilse har tatt akkurat dette bildet og det er 10.000 Wilse-bilder på «Oslobilder» – han dokumenterte Oslo frem til 2. verdenskrig.

Dette er inne på Sagene Bad i 1926.

Og «duschrommet» samme år.

Sagene Bad 1924.

Vestbanen med tre 1924.

Og Bryn Jernbanestasjon 1868.

I 1963 sto Erik Næss omtrent der Oslo City er nå og tok dette bildet. Hullet som graves skal bli Jernbanetorget T-banestasjon.

En byggegrop for T-banen 1975.

Vi intervjuet Lars Rogstad (Byarkivet) og Vegard Halvorsen (Bymuseet) i går ettermiddag. Du kan høre hele intervjuet her, men Lars Rogstad sa bl.a:

– Det er mye grøfter, det er mye bjelker og jern og stål. Det er mye dokumentasjon av virksomheten som foregikk i byen. Man hadde behov for å dokumentare hvordan det så ut før T-baneutbyggingen startet for å kunne påvise setningsskader på senere hus f.eks, fremdriften av arbeidet, gjorde entrepenøren slik han skulle, ble resultatet slik det skulle osv.

Denne typen dokumentasjon begynte kommunen med så tidlig som på 1880-tallet. Og derfor har kanskje byarkivet en mer upolert samling bilder enn bymuseet, nettopp fordi det er slike snapshots fra dagliglivet i gata.

Majorstua ukjent år. Majorstuhuset til høyre.

Dette er fra Carl Berner-krysset ca i 1962. Du ser Trondheimsveien nedover og byarkivet tror det er Randolf Kure som tok fotografiet.

Til slutt et for den som lengter etter våren. Her er Karl Johans gate og hest som rydder snø i april 1912.

I går var det åpen dag om Bjørvikautbyggingen og også historiens eneste mulighet til å gå gjennom senketunnelen.

Aller først vil jeg si takk for disse bildene til Vegar Martinsen, de lå i en e-post til meg da jeg kom på jobb i morges. Tar du innspill til bloggen, spurte han? Svaret er JA, fryktelig gjerne. Jeg nevner det av og til, men vil nødig mase. Så send gjerne noen fotografier hvis dere er i byen og ser noe som er i forandring, det kan jo være litt av hvert.

Vi startet på Sørenga, og gikk inn i tunnelen rett nedenfor der forgreningstunnelene kommer ut av Ekebergåsen (foto 1, 2 og 3), skriver Vegar Martinsen.

Jeg ble litt forvirret jeg nå, hvis senketunnelen er ferdig, hvorfor tar det så lang tid før bispelokket kan tas ned og trafikken ledes inn i senketunnelen? Og dermed at nye Deichman kan bygges? Det fins helt sikkert gode forklaringer på det, tar gjerne i mot hjelp fra lesere.

«Deretter var det ca. en 15 minutters fottur under Bjørvika (foto 4), før vi kom opp ved siden av Havnelageret (foto 5).»

Men det blir altså ikke i dette grønne bygget.

Derimot blir det her, bak Operaen:

For den som blir svimmel av å se plantegninger der pirer stikker ut i Bjørvika, er det fint å rett og slett gå løypa og selv se hvor det skal ligge.

Det var mange som gikk lørdagsturen sin her, mellom Operaen og Middelalderparken. Akkurat nå er det mest asfalt, betongblokker og containere å se, forhåpentligvis blir det ikke noe mindre hyggelig når museene er på plass. Det lover bra.

 Tekst og foto: Eirin Grytbakk

Her satt jeg på Innvik-båten som alltid ligger ved kai rett ved operaen og drakk morgenkaffe. Tre kaffekopper med melk ble det, de hadde påfyll.

På fordekket var jeg helt alene og utsikten hadde forandret seg i området ved Sentralstasjonen også.

Og hvis jeg fortsatt kan sitte her om 7-8 år så er den enda mer forandret.

Ved overgangen mellom operaen og Oslo S har noen satt opp solbrillesalg. Godt tenkt, det er veldig lyst å spasere på operataket. Lyst og fint.

Selv en søndag formiddag var det stille i Innvik. Merkelig få som har oppdaget hvor flott det er å sitte her til tross for at båten har hengt opp skilt som lett sees fra operaen om at her er det kaffe og vafler å få tak i.

På dekk ser man kjetting og trosser,

det er sånne ting som gjør meg i godt humør.

Og en snedig og trang trappeordning.

Og rett før man skal gå over landgangen ser det sånn ut. Litt koslig plakatrot, gammel maling, hverdagslig skittent. Det minner meg om hvordan hurtigrutene så ut før, før de begynte å likne på danskebåter og få gullgelender. Båtene forandrer seg også, ikke bare byen.

Her kjenner du antakelig igjen det rosa, svære havnelageret i bakgrunnen til venstre. Det er hit Dagbladet flytter, i pinsen til neste år.

Og så ser du kulturbåten Innvik foran.

Det skrå, hvite taket kommer til å fortsette helt ned til havet,
eller under havet til og med.

Den delen av bygget som kommer til å bli overbølget av hav skal ha en annen type stein, som tåler hav bedre enn marmoren fra Italia.

Og her er jeg sikker på at det kommer til å bli bading.
Såklart det blir bading her!

Jeg er vaktsjef i radio, og det betyr at jeg stort sett sitter her på plassen min i Østlandssendingen på Torshov og snakker i telefonen og skriver på skjermen. Derfor var det ekstra oppkvikkende for meg å komme meg ut på tur i dag.

Alle som skal på byggeplass må ha på en litt teit og varm hjelm og gul refleksvest og vernesko.

Statsbygg hadde en hel vegg med vernesko i ulike størrelser som vi kunne velge mellom. Men for Trond Giske hadde de satt frem 3 ulike sko, klart liksom. Str. 42, 44 og 46. Giske valgte størrelse 42 la jeg merke til.

Sånn ser mine vernesko ut.

Her står jeg ute på taket og ser på carraramarmoren. Eller egentlig ser jeg på glippen mellom steinene der det skal komme fugemasse. De har testet fugemassen for rødvin og stiletthæler og den tåler begge deler.

De har tenkt på fugleskitt. Men det virket ikke som de hadde tenkt på tyggegummi. Og den burde de nok. For tyggis setter seg sikkert godt fast på de ruglete steinblokkene.

Det var mye som var fint på taket. Men mot slutten gikk jeg tom for batteri til kameraet, så derfor får jeg ikke vist dere hvor fint det kommer til å bli og sitte med termos og matpakke søndag morgen og se utover havet.

Det bygget som reiser seg i bakgrunnen er det du ser rett øst for Bispelokket. Vi hadde bilde av heissjakten da den reiste seg i oktober.

Dette bygget er første del av Barcode-prosjektet, som alle vel har hørt om nå. Strek-kode-husene kaller vi dem. Det er det barcode betyr:
strek-kode, sånn som avleser prisen på varene i butikken. Husrekken har fått navnet sitt fordi de likner sånne strek-koder.

Først nå skjønte jeg hvor Barcode-byggene er planlagt å være. Dette bygget er altså vestre del av husrekka. Og så er det tenkt å strekke seg bortover til høyre i bildet, helt i enden av de turkise bussene, hvis dere ser dem.

Inne var det pressekonferanse, og operasjefen, Snøhetta-arkitekten og kulturministeren fortalte.

Det var litt koselig nesten.

Det var tydelig at det fortsatt er en byggeplass inne i selve salen. Og den så liten ut. Men sånn er det jo med alle hus før alt er på plass.

Sånn ser det ut, her er etasjene der stolradene skal være. Jeg kommer ikke på det i farta, hva de heter de der.

Elin Martinsen