2. november overtar nye eiere teaterbåten Innvik.
Før det skal den ryddes. Jeg benyttet en av de siste sjansene til å ta meg en vaffel og en kaffe på dekk nå på lørdag.

Jeg kom gående over gangbrua ved Børsen.
Mannen i baren på Innvik sa at det er uklart hva det blir av båten. Den skal visstnok til Drøbak, muligens til Nesodden først. Det er synd, det har vært fint å ha den litt rufsete Innvik ved siden av operaen og ellers dette ganske tomme området.

Siden til Innvik og Nordic Black Theatre

Inngangspartiet med solsikke.

Det er flere området ute på dekk der man kan sitte en soldag og se utover, her er Barcode, heiskraner og operaen.

Under ser du luftetårnene foran tunnelen, som ikke ser ut til å bli satt inn med Lars Rambergs kunst likevel. Til høyre (grønn plett med bå bil) er den nye øya, nå er kaféhuset tatt ned, vet ikke om det kommer opp neste sommer? Og så den hvite affæren, hva er det, en liten gjestebrygge?

Det var nok det for min del, dere har sjansen til en siste vaffel noen dager til.

Her ser det ut til at det bygges ramper for rullebrettkjøring. 

Rampa bygges i gamlebyen ved dyvekes bro som du ser foran deg.
I bakgrunnen kan du se the Barcode-skyline så og si, med Domkirka og oppussingshatten sin ved siden av.

Akkurat her er det, til venstre.

Bildene har kollega Eirin Grytbakk tatt for et par uker siden.

Her kjenner du antakelig igjen det rosa, svære havnelageret i bakgrunnen til venstre. Det er hit Dagbladet flytter, i pinsen til neste år.

Og så ser du kulturbåten Innvik foran.

Det skrå, hvite taket kommer til å fortsette helt ned til havet,
eller under havet til og med.

Den delen av bygget som kommer til å bli overbølget av hav skal ha en annen type stein, som tåler hav bedre enn marmoren fra Italia.

Og her er jeg sikker på at det kommer til å bli bading.
Såklart det blir bading her!

Jeg er vaktsjef i radio, og det betyr at jeg stort sett sitter her på plassen min i Østlandssendingen på Torshov og snakker i telefonen og skriver på skjermen. Derfor var det ekstra oppkvikkende for meg å komme meg ut på tur i dag.

Alle som skal på byggeplass må ha på en litt teit og varm hjelm og gul refleksvest og vernesko.

Statsbygg hadde en hel vegg med vernesko i ulike størrelser som vi kunne velge mellom. Men for Trond Giske hadde de satt frem 3 ulike sko, klart liksom. Str. 42, 44 og 46. Giske valgte størrelse 42 la jeg merke til.

Sånn ser mine vernesko ut.

Her står jeg ute på taket og ser på carraramarmoren. Eller egentlig ser jeg på glippen mellom steinene der det skal komme fugemasse. De har testet fugemassen for rødvin og stiletthæler og den tåler begge deler.

De har tenkt på fugleskitt. Men det virket ikke som de hadde tenkt på tyggegummi. Og den burde de nok. For tyggis setter seg sikkert godt fast på de ruglete steinblokkene.

Det var mye som var fint på taket. Men mot slutten gikk jeg tom for batteri til kameraet, så derfor får jeg ikke vist dere hvor fint det kommer til å bli og sitte med termos og matpakke søndag morgen og se utover havet.

Det bygget som reiser seg i bakgrunnen er det du ser rett øst for Bispelokket. Vi hadde bilde av heissjakten da den reiste seg i oktober.

Dette bygget er første del av Barcode-prosjektet, som alle vel har hørt om nå. Strek-kode-husene kaller vi dem. Det er det barcode betyr:
strek-kode, sånn som avleser prisen på varene i butikken. Husrekken har fått navnet sitt fordi de likner sånne strek-koder.

Først nå skjønte jeg hvor Barcode-byggene er planlagt å være. Dette bygget er altså vestre del av husrekka. Og så er det tenkt å strekke seg bortover til høyre i bildet, helt i enden av de turkise bussene, hvis dere ser dem.

Inne var det pressekonferanse, og operasjefen, Snøhetta-arkitekten og kulturministeren fortalte.

Det var litt koselig nesten.

Det var tydelig at det fortsatt er en byggeplass inne i selve salen. Og den så liten ut. Men sånn er det jo med alle hus før alt er på plass.

Sånn ser det ut, her er etasjene der stolradene skal være. Jeg kommer ikke på det i farta, hva de heter de der.

Elin Martinsen