Jeg er en dagdrømmer. Masserer de erogene sonene på innsiden av hodet flere ganger daglig. Spiller monopol med lekepenger. Kjøper og selger hytter. Reiser til fjerne steder. Nei, ikke så mye reising. Men, du skjønner. Og vi holder på med det alle sammen. Dagdrømmer. Og som oftest om enkle banale ting. Kontrakten (med oss selv) er at det ligger rett i utkanten av det oppnåelige. En drøm er noe å strekke seg etter. En dagdrøm er en flukt, og noe vi burde vokse av oss?

”Enten lever du livet ditt, eller så drømmer du det”, sier Eva Joly og jeg synes det er litt strengt. Rykker til. Får dårlig samvittighet for at jeg dagdrømmer for mye. Sissel Benneche-Osvold har en moderert versjon: Noe om at dagdrømmingen for hennes del tok slutt da hun fikk barn. Da begynte hun å bekymre seg i stedet. Beskjeden synes uansett å være: Det er noe du bør vokse av deg.

Javisst, er vi inne på listen over i-landsproblemer. Nå har vi laget et program om dagdrømmer. Bedre blir det ikke når vi om noen uker fyrer løs med et om beslutningsvegring. Men det er da i det minste noe som forener oss. Og som muligens gjør oss til bedre mennesker. Mer empatiske, kanskje. Forsker Annika Melinder har i hvert fall et forsonende syn på det hele. Og vi får plass til noen bekymringsmeldinger vis a vis vår egen samtid. For når hverdagen blir totalfragmentert faller dagdrømmene bort, og disse høyst nødvendige pausene, som faktisk utvikler hjernen vår, smuldrer bort.

Jeg vet ikke, de fleste bekymringer om tiden vi lever i, høres kjedelige og moralistiske ut når de blir satt ord på, men tenkt nå i hvert fall over det: Om du tror dine egne dagdrømmer kan brukes til noe, eller om de bare er bortkastet tid.

Hva dagdrømmer du om? Klarer du å skille det fra vanlige drømmer?

Fra Tønsberg. CC/Flickr: http://www.flickr.com/photos/bobfantastic/4608527568/

Vi i Brenner-redaksjonen er i full gang med produksjonen av våre neste seks programmer. Akkurat nå jobber vi med det fjerde programmet i høstens sesong, som skal handle om gode og dårlige eksempler på lokal arkitektur. Selv om de store arkitekturdebattene ofte handler om signalbygg i de store byene, vokser det frem hus også på de mindre stedene. Innimellom umerkelig. Hvem har ikke lagt merke til at et lite sted plutselig har endret karakter, fordi det har kommet opp fire nye blikkbokser som huser en Kiwi, en Europris, en Bunnpris og en MaxBo.

Vi trenger hjelp til å oppdage gode eksempler på steder som har endret karakter, for eksempel fordi lokalpolitikerne er ivrige på all type vekst, utbyggerne tar kanskje for lett på utformingen av bygningene og den helhetlige tanken synes fraværende. I programmet reiser vi blant oppover Riksvei 4 til Gran, men vi vet at tilsvarende eksempler også finnes mange andre steder.

Vi setter også pris på positive eksempler på vellykket lokal arkitektur rundt omkring i Norge.

Vi konsentrerer oss i denne omgang om offentlige bygninger som preger vårt felles fysiske miljø.

Send inn bilder på brenner@nrk.no fram til 10. juli.

Bildene legges ut på NRK Kulturs konto på Flickr, der kan du se alle bildene som blir sendt inn etterhvert.

Her kan du se sesongens siste program:

Med en Volvo Amazon fra 1966 har vi prøvd å si noe om forandringer i norsk kultur. Det er utrolig hva bilen har tålt. I løpet av to sesonger har den vært i Nord-Norge og på Vestlandet, på Sørlandet og i Estland! Den har ledsaget oss på skoghogst i indre Telemark og gjort seg kjent i hele Gudbrandsdalen.

Og i den forbindelse spør jeg så pent og ydmykt om hjelp. Vi har nemlig bestemt hva de seks neste programmene skal handle om, men hva skal vi fylle dem med?

I det følgende har jeg skrevet en kort beskrivelse av programmene, og ber deg om å bidra med innspill i kommentarfeltet.

Program 1: Norges eldste

Hvem er Norges eldste mennesker? Hva har de erfart og opplevd? Og ikke minst hva er viktig nå? Ser de fremover? Dagdrømmer de?
Hvis du kjenner et usedvanlig menneske rundt de 100 år tar vi gjerne imot tips.

Program 2: Sandnes

I inneværende sesong dro vi til Horten, som hadde havnet litt på siden i den nasjonale bevisstheten. Men hva med Sandnes? Hortens rake motsetning? Hvem må vi møte når vi skal fange oljebyens sjel?

Program 3: Kunst/Munch

Er det sant at behandler Munch stemoderlig i Norge? På hvilken måte? Hva skulle vi gjort bedre og annerledes? Finnes det spennende historier om verdenskunstneren som ennå ikke er fortalt? Og hva sier Munchs malerier eventuelt om oss nordmenn? Hvilke historier om Edvard Munch er verdt å fortelle? Hvem bør vi snakke med?

Program 4: Arkitektur i Norge

Brenner-redaksjonens diskusjoner over daglig morgenkaffe har en tendens til å dreie seg om det fysiske miljøet rundt oss. Hvorfor ser bygningene ut som de gjør? Og hvordan påvirker hus oss mennesker. Er det sånn at først skaper vi bygningene, og så skaper de oss? Hva er vellykket arkitektur, og hva er hårreisende? Hvor bør vi dra for å finne de gode eksemplene?

Program 5: Den norske mannen

Her kan vi gå på trynet. Jeg mener: Hva kan vi si om den norske mannen? Uten å virke sutrete. Uten å påstå klisjefylte utviklingstrekk. Og uten å sparke inn vidåpne dører. Jeg blir glad hvis du kan hjelpe oss å lage et klokt og morsomt program med fine vinklinger på den norske mannens utvikling fra 60-tallet til i dag.

Program 6: Mosaikk

Det har blitt en tradisjon at vi avslutter sesongen med en slags best of-sending, som foregår utelukkende i bilen. Lengre samtaler i bilens intime atmosfære. Og jeg spør: Hvilke kjente eller ukjente nordmenn kunne du tenke deg å se i en slik bilsamtale?

På forhånd takk for hjelpen!