• Se hele programmet i Nett-tv!

Sørlandet drukner i kultur og siste rest av autensitet er borte, mener forfatter Sven Kærup Bjørneboe.

Når jeg snakker om synd er det ikke i betydningen dans, sex og avbrutte bibelstudier, for bibelbeltet er da for lengst supplert med atskillige hakk slik at det strammer mindre rundt livet. (Jeg skal likevel ikke utelukke at religionen fortsatt er en viktig factor på den ene eller andre måten.) Men jeg tenker på det faktum at denne landsdelen er så befengt med seiglivete klisjebilder.

For det første den opplagt riv ruskende gale oppfatning at hele landsdelen holder vinterstengt. At det er et slags eneste stort forlystelses-spa som det ikke er verdt å besøke utenom feriesesongen. Etter sigende lever de fullverdige liv der resten av året også.

Mange av oss kjenner også til forestillingene om den evigblide, konfliktsky sørlendingen som sier at alt er greit, og at det som ikke er greit er greit det óg!

For ikke å snakke om at dette er landsdelen som sist av alle fikk seg et velklingende og identitetsskapende navn. Vilhelm Krag var det som i 1902 tok til orde for å kalle landsdelen Sørlandet. Det omtales nærmest som en oppfinnelse, men burde jo ligge snublende nær når man tenker på hva de andre landsdelene het. Nå vel. (Kanskje verdt å nevne at det er enda verre stilt med “Innlandet” som enda ikke vibrerer naturlig i den norske munnhule.)

Gabriel Scott skrev boka Kilden. Navnet er viderebrakt i landedelens eget spektakulære kulturhus.

Poenget er at klisjeene ser ut til å leve videre. Holdt i hevd av alle oss som behandler Sørlandet utelukkende som et ferieparadis. Og kanskje av sørlendingene selv som har tjent sine kroner på nettopp dette bildet.

Men noe er i ferd med å skje. Eller det har for lengst skjedd. Det moderne Sørlandet vokser frem. Med sine kulturhus, sin fantastiske motorvei og ikke minst kulturen.

Og da kommer Sven Kærup Bjørneboe, forfatteren på banen og advarer: Det autentiske Sørlandet er borte. Sørlandet drukner i kultur. Og det er visstnok verst av alt.

Sørlandet er en landsdel i endring. En landsdel som eksporterer i stor stil, som har eldgamle tradisjoner og som alltid har vendt utover mot den store verden. Her snakkes det innimellom foraktfullt om det avsidesliggende Oslo.

Jeg vil høre hva du mener om Sørlandet! Ta kommentarfeltet i bruk og del dine tanker om den yngste og muligens mest misforståtte av våre landsdeler.

Er du leder eller undersått? Uansett er sjansen stor for at du har sterke meninger om det å være leder. Kanskje drømmer du deg tilbake til sekstitallet da alt fortsatt var ganske greit. Sjefen hadde autoritet, og folk gjorde som de fikk beskjed om.

Men kunnskapssamfunnet i kombinasjon med den norske væremåten har gjort oss alle til monstre. Vi tåler ikke å bli fortalt hva vi skal gjøre. Og sjefens faglige integritet trekker vi i tvil. Skal du overleve som sjef i Norge er ikke lederposisjonen nok. Du må ha personlig tillit. Dette er analysen til tidligere kulturminister Åse Kleveland, som er en av gjestene i bilen i dette programmet.

Her kan du se kveldens sending allerede nå:

I kveldens episode tar Kåre Willoch styringen og instruerer Hans Olav i lukeparkering. Norges mektigste kvinne viser oss timeplanen sin, og Knut Storberget reflekterer over lederskap i krisetider.

Norges antatt mektigste kvinne, Kristin Skogen Lund, tar også plass i passasjersetet, og forteller om erfaringene med å lede i flere ulike land. Og sier at det er stor forskjell på å lede i for eksempel Norge og Sverige. I Sverige kan du ikke tenke høyt som leder. For i neste øyeblikk er det gjort.

Forskjellen på Norge og Sverige trekkes frem av flere. Tidligere sjef ved Nasjonalmuseet, Sune Nordgren. Og den norske væremåten har ergret tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Og alt dette leder oss frem til et særnorsk fenomen. Omkamp. Har dere ikke dette i Sverige, spør jeg Sune Nordgren. Nei, de har visst ikke det. Og hvor demokratisk er det egentlig at mindretallet alltid kan anke flertallets eller sjefens beslutning. Gjør omkampene oss til verdens minst effektive folk? Eller er det et sjarmerende utslag av vårt egalitære sinnelag.

Dette tenkes det høyt om i kveldens episode av «Brenner – Historier fra vårt land.»

Jeg anbefaler deg å høre NRK P2s Ekko sitt program om ledelse, hvor det påstås at den mest vanlige jobben i Norge er å være leder. Man spør seg unektelig: Trenger vi så mange ledere fordi vi er verdens vanskeligste folk å lede?

Og jeg vil gjerne høre dine tanker om nordmannens forhold til sjefen. Hva er best? Den demokratiske eller den autoritære sjefen? Er omkampene et demokratisk gode eller onde? Er du en av alle dem som ikke skjønner hvorfor sjefen er sjef og ikke du?

Birken er over. Verdenscupen sammenlagt er avgjort. På TV-bildene så supervinner Marit Bjørgen mer sliten ut enn glad. Er det så rart? I nok en sesong har hun båret nasjonens forventninger på ryggen.

Vi ville lage et TV-program som reflekterer over langrennssportens betydning for oss nordmenn, og hvordan sporten har endret seg. Hva handler det egentlig om? Et gnistrende bål i skogen, naturopplevelsen, eller om å være best?

Her kan du se kveldens sending allerede nå:

De legendariske tv-bildene fra ski-VM på hjemmebane i 1966. Det fikserte bildet fra et skogholt som bare står og står mens vi venter på Gjermund Eggens passering. Stafetten. Kom han tidsnok til å skape sensasjon? Det første stafettgullet på en mannsalder. Ja, han kom tidsnok og ble sin tids Petter Northug.

Gutta kom fra beskjedne kår og hadde gjort tjeneste som tømmerhoggere. Dette var før den profesjonelle idrettens tid. Var de heldige fikk de med seg et kjøleskap i premie fra Sverige.

Skilegende Vegard Ulvang, som er gjest i kveldens program, har bitt seg merke i at stadig flere hobbymosjonister kjøper seg eksperthjelp for å vinne noen sekunder i sporet. Mange ringer han for å få tips. 

Hva tenker du om skisportens rolle i dag? Er langrennssporten den mest folkelige av alle, som forbinder menigmann med konge, eller er den i ferd med å bli et overklassefenomen med grenseløs utstyrsfokus?

Fyr løs!

Hans Olav Brenner er tilbake med sin Volvo Amazon fra 1966. I kveldens episode ser han på hva som skjer i Norges fattigste by, Horten.

Jeg tror det var prosjektlederen vår Chris som sa det først. Hva om vi bare drar til Horten? Blir der i 48 timer. Ser hva som skjer. I Norges fattigste kommune. Satt under administrasjon. Frarøvet industri og togforbindelse. Byen alle reiser forbi når de skal av eller på Moss-Horten-ferga.

• Se kveldens sending i Nett-tv allerede nå: Brenner – Historier fra vårt land

Hva om vi rett og slett bare tar til høyre i rundkjøringa etter at vi har kjørt av ferga, inn mot sentrum, der fire av fem biler tar til venstre mot E18? Hovedstadens nære men ganske så ukjente periferi. Satt under lupen. Av en vennligsinnet forsker i en californiahvit Volvo Amazon fra 1966.

Er jeg arrogant nå? Ignorant? Horten har da ligget der hele tiden. Folk med en viss dannelse kjenner da Horten. Jada, jada, jada. Men for et kjedelig program. Jeg stiller min uvitenhet til skue, og lar det stå til. Hallo Horten! Er det noen hjemme?

Jeg er en av alle de som i alle år bare har kjørt forbi Horten. Hvis kunnskap om byen begrenser seg til å kunne nevne navnet på et par bysbarn. Rolv Wesenlund og Grethe Kausland. Ja, og så visste jeg at byen er kjent for sitt fotomuseum. I sin tid grunnlagt av Leif Preus.

Men det var det. En arbeiderklasseby som har havnet litt i skyggen av Sandefjord og Tønsberg. Som står ribbet tilbake, og nå står sistemann og lurer på om han skal slukke lyset.

Hvor mye skal jeg avsløre? Var byen like grå som vi fryktet? Serverer vi et fargeløst program fra en antatt fargeløs by? Traff vi på noen av de mest strålende skikkelsene i Brenner-programmets korte historie?

Ja, Horten rocker! I can’t keep a secret!

”Brenner  – Historier fra vårt land” er tilbake i kveld kl 20.15 på NRK1. Tune in. Drit i kjendis-Robinson. Du orker ikke flere glamourmodeller på tur nå. Selv om de bader i stamp. Bli med til Horten.

Fortell oss hva som hendte den gangen du var på besøk i Horten! Eller fortell oss historien fra innsida, siden du kanskje slumper til å ha tilbrakt intet mindre enn hele ditt liv i denne byen!

Neste år er vi tilbake med en ny sesong. Hva vil du se i Brenner 2012?

Det er en litt oppbrukt måte å begrunne en programkomposisjon på, men jeg gjør det likevel: For hva har egentlig Espen Skjønberg, Anne Grete Preus, Kadra Yusuf, Lars Lillo-Stenberg, Maj Britt Andersen og Sigbjørn Johnsen felles? Jo de er alle med i denne sesongens siste utgave av ”Brenner – Historier fra vårt land”.

• Se den siste episoden her!

Jeg sier det med en gang: Vi er tilbake allerede i februar med seks nye programmer. Og det er slett ikke sikkert at sesong to markerer slutten på vår utforsking av den norske kulturen.

Kveldens program føles som et ganske ellevilt eksperiment. Vi har nemlig valgt å la absolutt alt skje inne i bilen. Espen Skjønberg resiterer Hamlet på en måte som får hele bilen til å riste, og Anne Grete Preus og Lars Lillo-Stenberg tar med seg gitaren og spiller, selv om det knapt nok er plass til noe instrument.

Løftet om at kveldens program skal inneholde lukeparkering med Willoch er dessverre en løgn. Det kommer over jul.

Når jeg først er inne på beklagelser, må jeg også legge meg flat og innrømme at jeg tok feil da jeg påsto at Brorson-salmen ”Den store hvite flokk å se” er på vei ut av salmeboka. Kirken har gjort meg oppmerksom på at den i høyeste grad ”har kommet videre til Oslo” etter juryens uttalelse.

For øvrig vil jeg takke stort for alle utrolige tilbakemeldinger vi har fått. Mange av tipsene har vært retningsgivende for hvordan vi har lagt opp programmene. Vi har også fått hint om at programmet har påvirket en og annen ting som vi kommer tilbake til.

Derfor vil jeg til slutt oppfordre deg til å bruke kommentarfeltet for det er verdt. Send oss tips og innspill til ting du vil se i senere utgaver av dette programmet. Noe som brenner i den norske kulturen.

Jeg leser alt!

Flere nordmenn flytter fra bygda til byer og tettesteder enn omvendt. Debatten om hva skal til for å redde bygde-Norge preges ofte av en språkbruk som gjør det umulig å være optimistisk på bygdas vegne. Flyttestrøm. Forgubbing. Avfolking.

Men er det mulig å redde bygda? Snu flyttestrømmen. Og er det egentlig noen vits?

Med sin Volvo Amazon fra 1966 har Hans Olav Brenner kjørt gjennom mange små bygder i Norge. Nå vil han vite hva som skal til for at norske bygder skal blomstre.

Ja, sier de som har tatt sats og etablert noe unikt. Som for eksempel Morten Schakenda. Hans bakeri i Lom i Gudbrandsdalen tiltrekker seg folk fra fjern og nær. Omsetter for 12 millioner kroner i året. Ute i havgapet på Vega har ekteparet Aga forvandlet et nedslitt hotell til et internasjonalt reisemål.

Men hva med de som bor på bygda? Hva skal til for å skape livskvalitet og trivsel. Og gode nok tjenestetilbud.

Brenner har tatt turen gjennom norske bygdesamfunn. Funnet folk som priser seg lykkelig over å slippe rushtrafikk. Som har skjønt at mye kommer an på dem selv. Og at det ikke alltid er like lett å lansere nye ideer i grisgrendte strøk.

• Se kveldens sending i Nett-tv: Brenner – Historier fra vårt land

Hva skal til for at du – hvis du bor i by eller tettstede – bosetter deg på bygda? Og hva skal til for at du blir værende på bygda (hvis du allerede bor der)?

Jeg hører gjerne dine kommentarer om forholdet mellom bygd og by basert på egne erfaringer, og eksempler på nyskaping som har forandret hele bygdesamfunn.

Programleder Hans Olav Brenner i samtale med forfatter Karl Ove Knausgård. FOTO: NRK

Spiser? Sover? Jobber? Eller går tur? Den Norske Kirke vil at du skal gå til Gudstjeneste. Men du gidder ikke, fordi du bare vil ha motstandsløs nytelse. Eller?

Kirken har skjønt problemet. Og akkurat nå er det flere ”kulturrevolusjoner” på gang i Den Norske Kirken. Folk skal tilbake til kirkebenkene. Det ansettes kulturkonsulenter. Liturgien er ny, og åpner for mer lokal medvirkning. Og salmeboka kommer i ny utgave med oppdatert toneleie og sangutvalg. Ja, også har Bibelen blitt en salgssuksess!

Nyoversettelsen av Bibelen ligger faktisk nestøverst på bestselgerlisten, ved siden av Karl Ove Knausgårds ”Min kamp 6”. Knausgård har også bidratt til Bibelen. I mai i år intervjuet jeg ham om hvordan det var å ”svike” sitt yngre, anti-kristne jeg ved å delta i oversettelse av Bibelen. Her kan du se de uklippete intervjuet med Knausgård (gjort før han klippet håret):

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/807574/

http://www.idunn.no/file/ci/47775131/samtiden_2010_04_art11.pdf

Men selv om Bibelen er populær gidder de færreste å gå i Kirken søndager kl 11. De fleste spiser, sover, jobber eller går på tur. Påskegudstjenesten på NRK samler rundt 57 000 seere. Åtte ganger så mange får med seg en episode av åndenes makt. Noe har åpenbart skjedd i nasjonens åndsliv.

Biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl har uttrykt bekymring rundt oppslutningen på hovedgudstjenesten søndager kl. 11.

– Den utviklingen vi ser, handler om kultur, ikke teologi, sa hun i et intervju med Vårt land.

http://www.vl.no/kristenliv/frykter-vitnesbyrdet-fra-tomme-kirker/

Så hva skal Kirken gjøre? Det er ikke nok at benkeradene er fulle i forbindelse med dåp og byllup. Bare unntaksvis, som ved store nasjonale katastrofer, samles folk i Kirkens dertil egnede lokaler.

Har du forslag til hva Kirken kan gjøre for å øke oppslutningen? Er de endringer Kirken iverksetter nok? Eller er søndager klokka 11 uansett et tapt slag? Kanskje gir du rett og slett blaffen…

Hans Olav Brenner med selveste norsk mat herself: Ingrid Espelid Hovig

Norsk mat kan være kjøttkaker, fårikål, Fjordland-pakker, Grandiosa eller rett og slett det som til enhver blir spist i Norge. Mat basert utelukkende på norske råvarer høres ut som en umulighet selv om restauranten Maaemo i Oslo faktisk har rendyrket et sånt konsept.

I kveldens utgave av ”Brenner” prøver vi å finne ut hvordan norsk matkultur har forandret seg. Når nordmenn blir spurt hva som de forbinder med norsk mat er svaret fårikål og kjøttkaker. Og de tenker på norsk mat som noe litt traust og kjedelig

Se hele programmet i Nett-tv (Der kan du også se neste ukes program allerede fra klokka 20.50 i kveld!)

Nordmenn ønsker seg lokal mat, regional mat og hjemmelaget mat. Men få har tid, lyst eller kunnskaper til å lage den. Og de færreste er villige til å betale for lokal, økologisk produsert mat. I sommer rundet Fjordland hundre millioner solgte ferdigmatbokser. Er det et negativt tegn?

• Nationen: Kjøttkaker og fårikål fortsatt på Norgestoppen

Vi er også inne på spørsmålet om hva Ingrid Espelid Hovig har betydd for norsk matkultur. Da Ingrid startet sine Fjernsynskjøkken på sekstitallet skulle kokken være helt usynlig. Nå er kokkene stjerner (selv om rekrutteringen til yrket ikke er på topp). Flying Culinary Circus lager oppstandelse rundt norsk matkultur verden rundt. Bør kokkene komme seg tilbake til kjøkkenbenken? Hadde vært moro å lese synspunkter på dette.

Fint hvis dere i kommentarfeltet kan hjelpe meg å fylle begrepet ”norsk matkultur” med innhold. Spesifikke matretter, tradisjoner og atmosfære rundt måltidet. Er Norge mer enn kjøttkaker og fårikål? Hva synes du?

I «Brenner» handler det om kunst i det offentlige rom. Som ofte gjør folk over alle støvleskaft forbanna.

Hans Olav Brenner med Marcus Raetz' skulptur Hodet på Eggum. Foto: Jan Palmers, NRK

• Se hele programmet i Nett-tv: Brenner – Historier fra vårt land

Natur, natur og atter natur. Etter hundrevis av mil om bord i min Volvo Amazon fra 1966 har jeg sett fjorder, fjell, u-daler, v-daler, jettegryter og morenerygger. Men i det norske landskapet finnes også kunst. Og det heftigste jeg har sett fra mitt bilvindu er ”Skulpturlandskap Nordland”.

På nittitallet ble det plassert ut ett internasjonalt kunstverk i naturen i nesten hver eneste av kommunene i Nordland. Da forslaget kom på bordet ble det haraball. Folk ble forbannet. Hva med sykehjemsplasser? Hvorfor ikke heller et forståelig kunstverk? En byste av en lokal hedersmann? Nå har kritikken stilnet, og kunstverkene står der, i relativt god stand, som værbitte påminnelser om at Norge ikke bare er natur. Men også kultur.

I kveldens program får jeg også med meg Christian Ringnes i bilen min. Han med milliardene og skulpturparken til kvinnens pris. Hvorfor formulerte han seg sånn? Var det en bevisst provokasjon? Og hva skal vi egentlig med denne skulpturparken?

For den som har beveget seg i hovedstadsnære områder er det nesten umulig å ikke ha lagt merke til noen av Vebjørn Sands elleville påfunn i det offentlige rom. Innimellom utskjelt for bildene sine, men etter hvert beundret for sine utsmykningsinitiativer. Ved Gardermoen kjører vi forbi Keplers stjerne. Den står der og skinner. Den er besunget av Ole Ivars. Og er jo ganske fin, eller? På Ås kjører vi under Leonardo da Vincis bro. Realisert med private midler og bistand fra Statens vegvesen.

Kveldens program handler altså om utsmykking av det offentlige rom. Vårt felles rom. Hvem skal bestemme hva vi skal se på? Og vet vi egentlig vårt eget beste?

Jeg er i gang igjen på NRK1 mandager kl. 20.15 med min bilreise gjennom Norge! Jeg har valgt å se vårt land gjennom bilvinduene til en Volvo Amazon fra 1966. Men jeg ser ikke mye fra volvovinduet mitt, for Norge holder på å gro igjen, og det er det premiereprogrammet handler om.

Se programmet i nett-tv: Brenner – Historier fra vårt land 

Er det et problem at Norge gror igjen? Etter å ha laget dette programmet så føler jeg det, vårt kulturlandskap viskes ut med kratt og busker. Er nå veldig spent på å høre hva du mener? Gror Norge igjen, vis meg gjerne eksempler på det. Eller tenker du hva så, når jeg i kveld snakker med Bjørn Dæhlie om at han ikke lenger kan se sin barndomshoppbakke for bare kratt og busk?

Bildet øverst viser hvordan det så ut tidligere, og bildet under viser slik det har blitt.

Foto: Oscar Puschman