Kommentarer til: Hva dagdrømmer du om?

Av: Emma

Emma — Fri, 28 Feb 2014 00:03:59 +0000

Jeg har alltid lurt på om dagdrømming var noe veldig uvanlig. Men ser man det:) Jeg har dagdrømt siden jeg var veldig liten. Jeg dagdrømmer overalt! På vei til skolen, på toget, i bilen, i senga. Det får rett og slett tiden til å gå fortere, og for meg er det helt fantastisk! Hver eneste gang jeg dagdrømmer får jeg en sånn glad føleles. Når det er sagt, må jeg lure litt. Det hører ut som alle dagdrømmer helt uten noe musikk? Er det bare meg som har musikk inn i ørene? Oftest dagdrømmer jeg med musikken, at jeg er den som synger og kommer videre helt til jeg blir popstjerne, haha:) Ellers dagdrømmer jeg at jeg danser(jeg vil bli danser), blir nesten drept men en kjekk gutt redder meg, romantisk drama og masse mer kliss. Dette gjør jeg aldri uten musikk da.

Av: Anita

Anita — Mon, 28 Jan 2013 17:37:48 +0000

Eg dagdrøymer veldig ofte, og det er vel mest fordi eg til tider har ganske vanskeleg for å konsentrere meg om det eg skal. Då er det mykje kjekkare å dagdrøyme om ting som skal skje, ting som eg håper vil skje, og ting som eg veit er totalt urealistiske, men som likevel er fine å tenke ut/på.

For meg er dagdrøyming utelukkande positivt – både i forhold til det eg drøymer om og det å dagdrøyme. Som dagdrøymar får ein kanskje ikkje gjort alt så fort ein hadde tenkt, men er det så farleg? Det er ikkje vekkasta tid å filosofere litt, men gjer heller at ein kan få eit vidare syn på «det eigentlege livet», som vi uansett må leve i heile tida. Nokre små pauser no og då treng alle.

Eg dagdrøymer som oftast om ulike situasjonar: Korleis nokon vil reagere når eg overraskar dei med noko, korleis det vil vere å hoppe i fallskjerm, ting eg kan gjere saman med kjærasten min, osb. Og når eg då innser at eg har vore «vekk» ei lita stund, og med eit rykk kjem tilbake til det verkelege livet, har eg som regel eit smil om munnen.

Av: T

Mon, 28 Jan 2013 17:26:52 +0000

Jeg drømmer meg bak i tid og forandrer situasjoner jeg ville handlet annerledes i gitt det jeg vet nå (at det ordner seg, at jeg overreagerer, at det ikke er noe å være redd for, eller det motsatte, at jeg må holde meg unna den gaten og ikke si det jeg sa osv). Forandrer jeg det mange nok ganger i tankene sliper det litt av det vonde bort fra virkeligheten også, og forandrer det til fortid.

Også drømmer jeg i nåtid, om hvem jeg er og hvordan andre ser meg, hva andre tenker på akkurat nå, hva de gjør, at de eksisterer uavhengig av meg.

Men aller oftest drømmer jeg i fremtid, både kort og langt. Jeg drømmer om morgendagen, om lunsjen der jeg sier noe morsomt og noen ler, om en forelesning som blir skikkelig bra og noen som smiler til meg når jeg kommer inn døren. Jeg drømmer om at han skal få opp øynene og innse at han trives best sammen med meg. Også drømmer jeg langt frem, mot ferieturer i fremtiden til steder jeg ikke vet om eksisterer og til å bake boller til barnebarn og en mann med grått hår som har fulgt meg halve livet. Jeg drømmer om vitenskapelige oppdagelser og anerkjennelse, jeg drømmer om kjærlighet, jeg drømmer om å nå de små målene jeg setter meg, og slik drømmer jeg meg større. Tror jeg.

Av: ninanord

ninanord — Mon, 28 Jan 2013 15:12:33 +0000

Jeg dagdrømmer om å ta salto ut av et fly igjen, om å skøyte lett avgårde under Hallingskarvet, om å sitte i en hammock med sommerkjole i varm bris og snakke med søsteren min, som døde for ett og et halvt år siden. Noen drømmer kommer som glimt, bilder, andre som film, nesten.

Og så dagdrømmer jeg om å bli forbanna, ta det ut på folk, slik jeg ikke gjør i virkeligheten. Du vet når noen presser seg fram i trafikken, hvor sykt irriterende det kan være. Tenk å bare stoppe vedkommende og skjelle ham ut!

Eller når jeg kjører gjennom Norge, tenk om jeg kjørte utfor, ned i en bunnløs fjord! Hva ville jeg gjøre da, åpne vinduet? Vente til bilen sto stille og så forsøke å komme meg ut, eller gjøre det fort? Skulle jeg hatt en hammer i hanskerommet, og knuse ruta med? Ville jeg overlevd? Hva om jeg hadde noen med, i baksetet, ville jeg klart å hjelpe dem ut?

Dagdrømmene er lyse, fine og mørke, farget av det jeg er redd for. Tror det er bra, for sjelen og syken, at begge deler får plass – det er jo der…

Av: KVAroy

KVAroy — Thu, 24 Jan 2013 00:26:20 +0000

Jeg så ditt(mr brenner) program her på tv. Stusset over han fyren som sa han ikke dagdrømte. Tenkte litt på det Eva sa. Og tenkte veldig på det at vår mer digitale verden skal stoppe oss ifra å dagdrømme. Noe jeg er helt uenig i.
Plutselig satt jeg i bilen din og forklarte deg akkurat hvorfor jeg er uenig i dette utsagnet.
Jeg ser musikkvideoer på min smarte telefon. Jeg er ikke fornøyd med videoene, og i hodet mitt lager jeg mye bedre versjoner. Jeg er på twitter, flørter med en kvinne, hun sender meg sexy dm. Jeg forsvinner inn i en verden som ikke finnes, mens jeg «egentlig» kjeder vettet av meg på vei til jobb.
Du er uenig, og diskusjonen blir heftig. Kamera er av, veien svinger, du følger ikke med.. Ulykke!! (Ja, jeg er nok kraftig påvirket av Bill Watterson sine striper)
Ut av dette blir det skrevet en bok som vi tjener utrolige penger på. Skavlan ringer og bruker fornavnet mitt. Masse kvinner ser programmet og alle vil ha meg.
Idet jeg forlater landet på vei til en bokmesse i New York får jeg en telefon ifra noen som kan alt for mye om meg. Klare instrukser. En koffert som skal leveres.

Så, jeg dagdrømmer om berømmelse, penger, sex, spenning, ulykker og ønsket kreativitet som igjen gir anerkjennelse.

Av: trude

trude — Wed, 23 Jan 2013 15:05:04 +0000

jeg dagdrømmer om hvem jeg er i verden i forhold til de jeg omgir meg med. jeg så en gang et skjema av sirkler over ens egne intimsoner. man plasserte seg selv i midten, i den første sirkelen stod ektefelle, bestevenn eller foreldre, i den andre sirkelen stod nære venner eller søsken, utenfor den igjen stod venner, kompiser eller øvrig familie og i den ytterste sirkelen stod bekjente, slekt, kollegaer o.s.v. når jeg har tid tenker jeg gjennom situasjoner jeg har vært i eller har observert der andre har sagt eller gjort noe som har fått meg til å tenke. det kan ha skjedd nettopp eller være gamle minner. disse personene kan være perifere bekjentskaper eller blant mine nærmeste. hendelsen kan ha vært alt fra en gest, en måte å le på eller timingen i det som blir sagt i forhold til det som har blitt sagt. i gjenopplevelsen av situasjonen er det som om disse sonene opphører og jeg opplever en lengsel etter å kunne være helt nær den personen. jeg trenger ikke ha god kjemi med vedkomne eller være fortrolig med det som er selve hendelsen, men jeg dagdrømmer om å løfte frem den situasjonen eller personen til noe helt spesielt. som et møte som gjentar seg i et tredje perspektiv.

Av: Stine

Stine — Wed, 23 Jan 2013 13:15:54 +0000

Jeg jobber på bibliotek og mens jeg rydder på plass romaner etter romaner fra 1800-tallet og nyere, da drømmer jeg meg bort.
Jeg drømmer om å sitte i et lite steinhus i Sør-Europa et sted, sitte der med laptopen min og skrive en roman. Vinduet foran meg har utsikt ut over åkre og kanskje et lite vann. Det er ferske blomster i en vase på bordet jeg sitter ved, og det er såpass varmt at jeg kan sitte i en sommerkjole. Inspirasjonen flyter. Jeg skriver og skriver. Jeg bruker kreativiteten inni meg.

Ah! Gir meg god følelse bare av å sette ord på drømmen 🙂

Av: Hans Olav Brenner

Hans Olav Brenner — Wed, 23 Jan 2013 12:22:19 +0000

Gøy å lese alle innleggene deres. Brenner-redaksjonen følger med. Og jeg skriver!

Av: Hans Olav Brenner

Hans Olav Brenner — Wed, 23 Jan 2013 12:21:09 +0000

Dette må jo være blant de vanligste dagdrømmene, ja! Alt man kunne realisert med litt mer penger…

Av: Hans Olav Brenner

Hans Olav Brenner — Wed, 23 Jan 2013 12:20:15 +0000

Bra! Mission accomplished!