Her har jeg blogget om Berlin-muren i Ørsta: Hvordan ødelegge en vakker by.

Man sier raseringen av Bjørvika er grei, fordi man allerede har satt opp Postgirokassa; i sin tid betegnet som Norges styggeste bygg. (Og det er ikke blitt bedre av «pyntingen» som er foretatt). Plazakassa er like umenneskelig, og malplassert i den lave Oslobebyggelsen. Nå har man gått helt berserk. ze Barkodds iskalde og tildels latterlige euroarkitektur raserer ikke bare Bjørvika og luftsirkulasjonen i Gamlebyen, men også det fantastiske visuelle sveipet over hele Oslo som man tidligere hadde idet man rundet Ekeberg når man kom inn den klassiske innkjøringen fra syd. Oslo særpreg er rasert. Nå ser man bare en mur av kasser, som kunne vært fra hvorsomhelst i disse likegyldige byene man ser ute i verden. Man prøvde å sette spikern i kista, med Lambdakassa, en kopi av et halvt sammenrast spansk badehotell. Spar oss! Hvem er disse menneskene som ØNSKER å rasere omgivelsene våre?

Les ellers.: http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2007/09/rapp09_2007.pdf

Svarene på hva som er vellykket arkitektur kan bli motsatte fra henholdsvis folk flest og fagfolk, fordi befolkningen med byggeskikk mener SKIKKEN PÅ STEDET, mens konvensjonelle (modernistiske) arkitekter mener SKIKKEN BLANT ARKITEKTER.

Befolkningen vurderer dessuten arkitektur utfra hvordan de opplever den følelsesmessig, det vil si om den bidrar positivt til deres fysiske og psykiske helse, mens fagfolk vurderer arkitektur teoretisk og ideologisk, Det viktigste er at den er «interessant» og i samsvar med rådende fagideologi.

Arkitekttilnærmingen er i prinsippet nihilistisk, fordi det «interessante» like gjerne kan representere et stedsovergrep som en positiv gest til menneskene og lokalsamfunnet. Det er derfor brutalisiske betongkolosser fascinerer arkitekter og kulturskribenter mer enn veltilpasset, velfungerende og verdsatt lokal bebyggelse. På tilsvarende måte er historikere mer interessert i Hitler og Gadaffi enn i alminnelige, anstendige mennesker.

NRK skriver: «Vi trenger hjelp til å oppdage gode eksempler på steder som har endret karakter, for eksempel fordi lokalpolitikerne er ivrige på all type vekst, utbyggerne tar kanskje for lett på utformingen av bygningene og den helhetlige tanken synes fraværende…Vi setter også pris på positive eksempler på vellykket lokal arkitektur rundt omkring i Norge.»

Det er meget positivt at NRK inviterer alle til å si sin mening, ikke bare the usual suspects fra Norsk Form og Arkitekthøyskolen. Alle som er opptatt av våre bygde omgivelser sende inn sine forslag!

Krigen om språket:

Brenner skriver: «Har du eksempler på usedvanlig stygg eller vellykket arkitektur der du bor?».

Hvorfor ikke spørre om eksempler på stygg eller vakker arkitektur? Vakker, ikke «vellykket» er den naturlige motsetningen til «stygg». Innen det arkitektoniske fagetablissementet har ordet «vakker» lenge vært tabu. Det uttrykker ekkelt, primitivt føleri.

Slike begreper som kan sette ord på bygningers reélle betydning for mennesker og samfunn må generobres. Liksom «nytale» i romanen 1984 vil fagmiljøer styrt av en ideologi søke å frata befolkninen språket som gjør det mulig å utfordre etablissementet. Hvis noen prøver å uttykke hva slags bygninger de instinkivt verdsetter, og gir feil svar, blir det stemplet som «populisme», «føleri», «nostalgi», «kopi!, «tilbakeskuende» eller verst av alt; «Kardemomme by».

Folk som våger å uttrykke sine følelsesbaserte meninger om arkitektur har imidlertid rett: Forskning innen feltet «biophilia» viser at vår fysiske og psykiske helse blir påvirket av omgivelsene, både natur og bygninger. Bebyggelse som samsvarer med våre instinktive behov for harmoni, skjønnhet, naturlige materialer og menneskelig skala virker positivt på helsen. Føleriet fremmer folkehelsen. Omgivelser vi opplever som negative virker negativt på helsen, uansett hvor «interessante», «dristige», «kompromissløse» og i samsvar med «vår tid» arkitekter og kulturjournalister mener stedsovergrepene er.

Om Biophilia:

http://www.metropolismag.com/pov/20111129/frontiers-of-design-science-biophilia

http://en.wikipedia.org/wiki/Biophilia_hypothesis

Parallelle medieoppslag:

En britisk undersøkelse fra 2009 synliggjør flertallets preferanse for tradisjonsbasert arkitektur: http://www.dezeen.com/2009/10/16/people-prefer-traditionally-designed-buildings-yougov/

En fersk avstemning om stygge bygninger som bør rives, i det amerikanske tidskriftet Curbed: Ikonisk «starchitecure», hyllet av kritikere, topper listen. http://curbed.com/archives/2012/06/25/curbed-readers-list-the-buildings-they-want-demolished.php

Audun Engh
audun.engh@gmail.com
Mobil 92622626
INTBAU Skandinavia
http://www.intbau.org
http://www.naboskap.no