Av: Elisabeth

Elisabeth — Wed, 28 Mar 2012 19:27:38 +0000

Jeg er leder for en kunnskapsbedrift. Jeg er ikke den som har den største kompetanse, som Kristin påpeker, men prøver å stake ut veien videre innenfor alt det ugjorte vi har, knyttet til det samfunnsoppdraget museene har fått. Dette hadde jeg aldri fått til med en autoritær lederstil. Jeg har altfor stor respekt for kunnskapen, kompetansen og erfaringene mine medarbeidere har til å kommandere de til å utføre arbeidet. Vi drar lasset sammen. Og sammen når vi målene våre, både «må» oppgavene og det som er knyttet til utvikling av fagfeltet vi arbeider innenfor.

Av: Petter Fernando Ringvold

Petter Fernando Ringvold — Mon, 26 Mar 2012 19:05:21 +0000

Det særnorske i debatten er er sjefen og eierene som en sosiale forsørger av firmaets ansatte og ikke hensikten med firmaets eksistens, nemelig utgifter til inntekts erhvervelse.
Arbeidsmiljoloven gjør alltid arbeidsgiver ansvarlig med unntak av ulovlig arbeidstid, der kan begge parter bli ansvarlig.
Skriver ikke mer.
Kunne blitt en bok.
Hensikten med en hver virksomhet er at den skal ha en hensikt, enten som statens tjenere eller som kundenes foretrukkende vare.
Statens tjenere er blitt statens herrer som ingen kan gå etter i sømmene. (kan skrive et hefte om det).
Byrokratisk effektivitet er bannlyst både politisk og byrokratisk. (unntatt i valgtaler ol.)
Ser for meg at beskyttelse mot diskusjonen om uproduktiv arbeidskraft og aktiviteter fortsetter så lenge oljen flyter.
Den (oljen) er degenrerende som følge av at besluttningsprosesser politisk og byrokratisk bilr av uproduktiv akademisk og ikke praktisk karakter.
Både formuer og teknologiske arbeidsplasser flytter nu uberket ut av Norge siden staten er så rik at man bare kan si som SV: Bare reis.
Den holdningen straffer seg mye raskere en man tror

Kommentarer til: Er Norge verdens vanskeligste land for en sjef?

Av: Elisabeth

Av: Petter Fernando Ringvold