Kommentarer til: Hva i all verden er norsk matkultur?

Av: Lisa

Lisa — Thu, 28 Jun 2012 17:20:21 +0000

Tror man blir mer klar over Hvilke flotte tradisjonsrike norske retter vi har og bürde sette Pris paa etter at man har vart lenge i utlandet. Det er fryktelig trist at man opplever mer og mer det «internasjonele kökten » og at man ikke vet hva man spiser og faktisk hvordan det skal smake! internasjonele kitchen er en miks av mye rart. . .

Av: ninanord

ninanord — Tue, 06 Dec 2011 09:57:39 +0000

De sju sortene til jul, er det banket i stein hvilke det skal være mon tro? Eller varierer det fra sted til sted?

Av: Guri

Guri — Tue, 22 Nov 2011 20:32:04 +0000

Hvis du går på Kaffistova i Oslo, får du akkurat de rettene servert, tror det er raspeball på torsdager!

Av: Om å "drøye maten" og litt mer

Om å "drøye maten" og litt mer — Tue, 22 Nov 2011 15:42:40 +0000

Jeg er vokst opp på bygda, faktisk i nærheten av der Brenner selv kommer fra. Jeg husker barndommen som en helt fantastisk mulighet til å spise god mat hele tiden. Jeg hadde en hjemmeværende mor som plukket bær og laget syltetøy og saft, forvellet grønnsaker hun dyrket selv, og så hadde vi slakt som ble foredlet. Mat var viktig og tok stor plass hverdager og helgedager med gode måltider. Jeg tenker også på at mat som ble servert varierte med årstidene. Om sommeren når det var varmt var det vassgraut med spekemat etter grautmåltidet, servert i hagen. Eller spekemat og poteter med ny salat fra hagen. Fisk fra Randsfjorden spiste vi også store deler av året. Da var det kvinnene som var gourmetkokkene rundt omkring. De hadde arvet mye matkultur, hadde ofte drevet med matlaging på jobben. Min mors og andre venner sine mødre kunne lage god mat. Mange kunne også «drøye» maten, få mye og god mat ut av begrensede råvarer, om de satte seg det fôre. Det er vel noe vi burde snakke mer om i dag også. Det er godt å kunne.

Av: Laila Grastvedt

Laila Grastvedt — Tue, 22 Nov 2011 13:35:15 +0000

Det stemmer faktisk at folk flest i Norge fortsatt spiser et varmt middagsmåltid sammen – i de aller fleste tilfeller innkjøpt og tilberedt av mor, selv om hun har like lang arbeidstid og -vei som far. Far lager heller litt snacksy mat i vennelag på lørdag. Til tross for tidsklemmer og massiv markedsføring av ferdigprodukter er idealet for mange – utrolig nok – fortsatt vanlig, norsk middagsmat. Men oppfatningen av hva som er «norsk» mat har endret seg i løpet av de siste 20 årene – spagetti med kjøttsaus blir i dag oppfattet som norsk mat av mange barn. Nedbyggingen av skolekjøkken og husstellundervisningen i grunnskolen har gjort sitt når det gjelder grunnleggende matkunnskap, både om råvarer og helt basiske matlagning. Likevel er interessen for mat stor – også for kortreist, lokal og tradisjonell mat. Mange vet bare ikke hvor de kan få kjøpt den – og hvordan tilberede tradisjonell hverdagskost. Vi kunne trengt Ingrid Espelid Hovig i reprise på TV!

Av: hallvard høynes

hallvard høynes — Tue, 22 Nov 2011 10:12:31 +0000

for en del år siden fant jeg tre videoer med ingrid på en brukthandel.jeg låner ut filmer til venner av og til.men ikke disse .de er dyrebar for meg.en kulturskatt med masse gode tips.ingrid er toppers.

Av: Jon

Jon — Tue, 22 Nov 2011 07:20:48 +0000

Stakkars Ingrid – tenk å drasse med seg dronningen av mat på kokkeshow – hun så sliten ut av alt støyen. Selvsagt er det hver sin smak, men er enig med Ingrid, showet var ikke noe for meg heller. Det enkle er ofte det beste. Er Fjernsynskjøkkenet å få kjøpt på DVD?

Av: Karoline

Karoline — Mon, 21 Nov 2011 22:33:26 +0000

Kom på en ting til: Bakst er norsk matkultur! Vi har jo Verdens Beste, hvetebakst, suksessterter og syv slag til jul (hvem andre har det, egentlig?).

Av: Karoline

Karoline — Mon, 21 Nov 2011 22:28:14 +0000

Norge er ikke bare kjøttkaker og fårikål, det er fisk og skalldyr også:) Tenk all den herlige sjømaten; jeg er vokst opp med reker, blåskjell, hummer, krabbe, laks, torsk, makrell…listen går videre. Norge har ren mat, og det gir jo masse muligheter til å utfolde seg kreativt på kjøkkenet: legge til noen urter her, noen sauser der, en ny type grønnsak der, og vips har man noe nytt og spennende som samtidig er laget av gode norske råvarer som vi alltid har hatt tilgjenglig. Jeg tror mange forventers det er mer komlisert enn det egentlig er.

Når det gjelder matkulturen rundt bordet, tror jeg at selve gleden ved å dele et måltid ikke alltid blir fremhevet; hvor mange har vel ikke inntatt et måltid der det, etter husets regler, ikke er lov til å snakke ved bordet, langt mindre synge eller nynne? Det er selvsagt ikke sånn overalt, men det er mer av den kulturen i Norge enn i feks middelhavslandene, vil jeg påstå.

Ellers er matpakka ganske norsk, det kan jo være bra, men allikevel gir kanskje ikke en svett gulostmatpakke samme matgleden som en enkel pastarett eller en deilig suppe?

Men, en ting er ganske norsk: vi spiser ofte ihvertfall et måltid om dagen sammen med familien: klokka fem, da er det middag. Ved middagsbordet, ikke foran TVen. Basta.

Men Brenner, det at Fjordland selger bra, er det egentlig negativt? Alternativet (som jo også selger bra, sikkert bedre) er grandisen, burgern og annen gatekjøkkenmat. Hurtigmat er ikke nødvendigvis usunn eller unorsk. 🙂

Av: arnevizva

arnevizva — Mon, 21 Nov 2011 20:20:09 +0000

Hehe jo takk, det blir ofte fantastisk godt etter mye trening under oppveksten og på egen hånd i endel år etter det ;D

Men trent nok til å åpne restaurant? Neppe! Jeg har for store krav til kvalitet og for stor respekt for det håndverket til at jeg våger meg utpå der.. 😀