|
– New York er, når du besøker den første gang, en by det føles som om du har sett gjennom et prisme: mange filmer og bøker farger blikket ditt på den. Men det er spesielt tre bøker som jeg forbinder med New York og som har helt forskjellige blikk på byen, sier Østby.
– Den ene er Truman Capotes Breakfast at Tiffany’s, som gir et fantastisk bilde av New York på 1940-tallet. Det er nesten som om det drysser stjernestøv over de bohemene som levde i byen og den merkelige, skrudde karakteren Holly Golightly. Den andre er Bret Easton Ellis’ Glamorama, hvor New York er det mest overfladiske stedet i verden, et sted for angstfylt statusjag og tomt forbruk. Den tredje er Alex Robinsons Box Office Poison, som viser et mer scruffy New York.
– Karakterene i boken er studenter, drømmere, up and coming-folk og en has been-tegneserieskaper. Det er ingen her som er på toppen av karrieren. Det er noe loslitt ved hele dette universet som jeg liker godt. Og så er det en kjærlighetshistorie med et litt atypisk par, som jeg synes er veldig rørende.
Box Office Poison er en såkalt «multiplotfortelling» med en rekke forskjellige karakterer. Boken sentreres rundt Sherman Davies, en bokhandelansatt som drømmer om å bli forfatter, den gamle tegneserieskaperen Irving Flavor og Shermans venn (og Flavors assistent) Ed.
– Irving Flavor har ikke fått ære for en tegneserie som han skapte, og leseren skjønner at det er en millionindustri rundt denne tegneseriekarakteren. Det ser ut som karakteren er basert på Bill Finger, mannen som aldri fikk æren for å ha skapt Batman sammen med Bob Kane.
Østby leste Robinsons tegneserieroman for første gang da den kom ut i 2001. Et halvt år senere reiste hun til New York.
– Boken viser et New York som jeg tenker at jeg kunne ha tilhørt. Jeg er ikke en Sex and The City-jente, selv om jeg har lest den boken også. Det glamorøse New York har jeg aldri følt at jeg kunne ta del i, jeg liker bedre fortellinger om de som ikke lykkes, som taper, som forsøker så hardt de kan uten hell, fortsetter Østby.
Hun foretrekker å oppleve New York på gateplan, slik som Robinsons karakterer gjør i romanen.
– Det beste ved byen for meg er ikke de blankskurte skyskraperne. Det er alle de rare butikkene, de små og litt skitne leilighetene og de fine kafeene, fortaus-New York, det lesende New York, det intellektuelle, men ikke altfor rike Woody Allen-New York, sier forfatteren.
Østby er spesielt glad i det mangfoldige karaktergalleriet i Box Office Poison.
– Robinson tegner opp et stort teppe av mennesker, og det er disse menneskene som utgjør byen. Man får den følelsen av at byen er en vev av skjebner som henger sammen.
– Jeg kjenner meg mer igjen i denne typen fortellinger enn i statiske reiseguidebeskrivelser, som «gå dit, se det, kjøp den isen». Det er mye bedre når du gjør byen til din, når du føler at du er en del av byen mens du er der. Jeg synes at det å sitte på en benk i Central Park og drikke kaffe og se på menneskene som går forbi, for eksempel, er en større opplevelse enn å stå i kø for å stå på toppen av Empire State Building, forklarer hun.
Østbys New York-tips er å besøke kafeen på MoMA (Museum of Modern Art).
– Jeg elsker å gå på MoMA. Hele bygningen er ikonisk, man finner den i filmer, bøker og alt mulig, og det er fantastisk samtidskunst der. Det å sitte i kafeen og se ut over hustakene, det var helt fantastisk. Da følte jeg at jeg var i hjertet av New York, sier hun.
Bret Easton Ellis, Glamorama (1999): Glamorama er en sosial satire og en spenningsroman. Victor Ward, en ung og hipp modell i New York, tvinges og bindes inn i en ukjent og truende situasjon hvor berømmelse, terrorisme, familiebånd og politikk går hånd i hånd. Han forsøker å komme seg ut, men alle fluktveier er stengt. Boken ble oversatt til norsk av Leif Helgeland.
Truman Capote, Breakfast at Tiffany’s/Frokost hos Tiffanys (1958): De fleste husker kanskje hovedfiguren Holly Golightly fra filmklassikeren med Audrey Hepburn. Men Frokost hos Tiffanys var opprinnelig en kortroman skrevet av den amerikanske forfatteren Truman Capote. Handlingen er lagt til New York på 1940-tallet og fokuserer på vennskapet mellom Golightly og en ikke-navngitt forteller, begge leieboere i en leilighet i Manhattans Upper East Side. Boken kom ut for første gang i norsk oversettelse i 1961.
Rona Jaffe, Det beste i livet/The Best of Everything (1958): Det beste i livet forteller historien om et knippe unge kvinner som arbeider på kontor på Manhattan i etterkrigstidens New York. Vi følger dem gjennom en overgang til voksenlivet der oppvekstens naivitet blir revet bort. Boken ble filmatisert i 1959 med blant andre Joan Crawford og Hope Lang. Den ble oversatt til norsk av Waldemar Brøgger i 1959. En ny utgave ble utgitt av Silke forlag i 2011.
Art Spiegelman, In the shadow of no towers (2004): Dette er Spiegelmans reaksjon på terrorangrepet 11. september 2001. Spiegelman er blant annet kjent for tegneserien Maus, som han fikk Pulitzer-prisen for.
Paula Fox, Desperate personar/Desperate Characters (1970): Boken handler om Otto og Sophie Bentwood, som bor i et renovert rekkehus i Brooklyn. Etter at Sofie blir bitt i hånda mens hun prøver å mate den utsultede nabolagskatten, begynner en rekke små og illevarslende ulykker å hjemsøke livet deres. Boken ble oversatt til norsk i 2010 av Tove Bakke.
Don DeLillo, Cosmopolis (2003): Cosmopolis er en kort og handlingsmettet fortelling om Eric Packer, en 28 år gammel styrtrik finansmann i New York. Han eier en førtiåtteromsleilighet og har akkurat giftet seg med en kvinne som kommer til å arve en formue et sted i Europa. Packer oppholder seg hele dagen i en stretch-limo, på vei fra østsiden av Manhattan til vestsiden. I løpet av dagen tar han avstikkere fra bilen for å møte sin kone og andre kvinner han har et forhold til, han spiser, han venter, han handler på den japanske børsen mens trafikken stopper helt opp fordi presidenten er i byen, og han blir vitne til fysisk voldelige og dramatiske hendelser.
Paul Auster, New York-trilogien/New York Trilogy (1987): Auster fikk sitt store gjennombrudd med de tre kortromanene som utgjør New York-trilogien: City of Glass, Ghosts og The Locked Room. Her benytter Auster detektiv-formen til å behandle eksistensielle spørsmål og identitetsproblematikk. Rammen for de labyrintiske fortellingene er lagt til New York, og noen av personene dukker opp i flere av historiene.
Jonathan Safran Foer, Ekstremt høyt og utrolig nært/Extremely Loud and Incredibly Close (2005): På telefonsvareren hjemme hos unge Oskar i New York finnes det fem meldinger. Alle fra morgenen 11. september 2001 og alle fra hans avdøde far. Romanen er fortellingen om det som skjer i familien etter at tvillingtårnene falt. Men den går også tilbake i tid, til foreldrenes historie og til besteforeldrenes. Romanen ble oversatt til norsk i 2006 og filmatisert i 2011 med Tom Hanks, Sandra Bullock og Thomas Horn i hovedrollene.
Michael Cunningham, Før kvelden kommer/By Nightfall (2010): Peter og Rebecca Harris er midt i førtiårene, bor i Soho på Manhattan og er på høyden av sine karrierer. Så dukker Rebeccas yngre bror Ethan opp, en vakker, forførisk tjuetreåring med en fortid med narkotikaproblemer. Hans nærvær får Peter til å stille spørsmål ved sine kunstnere, deres arbeid, sin egen karriere – hele den verden han omhyggelig har konstruert. Forfatter Michael Cunningham vant både Pulitzer-prisen og PEN/Faulkner-prisen for boken The Hours, også kjent fra filmversjonen med Meryl Streep, Julianne Moore og Nicole Kidman. Før kvelden kommer ble oversatt til norsk i 2011 av Kari og Kjell Risvik.
Har du tips om bøker med handling lagt til New York? Del dem i kommentarfeltet nederst i saken eller bruk #lesetips på Twitter/Instagram!
]]>Bli med og diskutér månedens bok i november!
Pakistaner og amerikaner
40 år gamle Mohsin Hamid er en pakistansk forfatter med utdanning fra USA. Slik sett er han ikke så ulik hovedpersonen og jeg-fortelleren Changez i romanen «Den motvillige fundamentalist».
Changez har kommet til USA på stipend. Han er en stjernestudent, og studerer fire år på Princeton University med strålende karakterer. Han føler seg hjemme i New Yorks smeltedigel, forelsker seg i den rike og vakre Erica, presser seg til om med inn gjennom nåløyet til suksessfirmaet Underwood Samson, hvis motto der de analyserer internasjonale bedrifter verden over for å øke effektiviteten og minske kostnadene, er å «fokusere på det fundamentale» .
Changez er dyktig, vellykket, veltilpasset. Men det er før 11. september. Angrepene på tvillingtårnene får amerikanerne til å se på muslimer med helt andre øyne. Og når USA så invaderer Afghanistan, Pakistans nærmeste nabo, melder ubehaget seg hos Changez:
«Jeg var kommet hjem fra New Jersey etter midnatt og satt og zappet gjennom kanalene på jakt etter en beroligende situasjonskomedie, da jeg snublet over en nyhetssending med spøkelsesaktige nattvisjonbilder av amerikanske fallskjerm-tropper som ble sluppet over Afghanistan til noe som ble beskrevet som et dristig angrep på en av talibans kommandoposter. Jeg ble forbauset over min egen reaksjon; Afghanistan var Pakistans nabo, vår venn, og dessuten en muslimsk brodernasjon, og synet av det jeg tok for å være begynnelsen på en amerikansk invasjon av landet fikk meg til å skjelve av raseri. Jeg måtte sette meg ned for å roe meg, og jeg husker at jeg gjorde kål på en tredjedels flaske whiskey før jeg klarte å sovne.»
Enetale
«Den motvillige fundamentalist» er en liten, tynn, roman – og hele historien er en enetale. Changez, som har flyttet tilbake til Pakistan, møter en amerikaner, som han inviterer med seg til et måltid. Og det er i løpet av de par timene de to er sammen, at Changez forteller sin livshistorie, og om hvordan det har seg at han mistet troen på Amerika og fant tilbake til sine opprinnelige røtter.
Anmeldelse av \»Den motvillige fundamentalist\» fra Kulturnytt, NRK P2
Romanen kom ut både på engelsk og norsk i 2007, og den er oversatt til nærmere 30 språk. Det er en bok som problematiserer begreper som fordommer, imperialisme, identitet – og en bok som har satt i gang høylytte diskusjoner blant leserne.
Vi vil gjerne høre din mening!
Hva slags bilde av USA tegner Mohsin Hamid? Og hvordan fremstilles «fundamentalisten»?
Månedens bok
Denne høsten startet NRK en egen lesesirkel. Hver måned leser vi en nye bok, som blir presentert på radio (Kulturhuset i NRK P2) og nett, og der lytterne kan være med og diskutere boken på vår bokblogg. I slutten av måneden reiser vi til et bibliotek et eller annet sted i landet og lar leserne der danne vår egen lille, utvalgte lesesirkel. Denne måneden møter vi lesere på biblioteket i Drammen.
]]>